NRK Meny
Normal

Turistattraksjoner gror igjen

Norske turistveier gror igjen. Mest dramatisk er situasjonen ved Atlanterhavsvegen, mener Norges Bondelag.

Atlanterhavsvegen

Norges Bondelag mener dyrene må få slippe til på turistveiene.

Foto: Herskedal, Kjell / SCANPIX

Flere av de viktigste nasjonale turistveiene i Norge er i ferd med å gro igjen. Norges Bondelag mener at flere husdyr ute i naturen vil hindre at turistområdene gror igjen.

I Møre og Romsdal er bondelaget spesielt bekymret for utviklingen langs Atlanterhavsvegen og strekningen Geiranger Trollstigen.

– Det blir ikke mye utsikt igjen for turistene om ikke utmarksbeite intensiveres, sier forsker PhD ved Norsk institutt for skog og landskap, Anders Bryn.

På den internasjonale landbruks- og matmessen Grüne Woche har Nasjonale turistveier blitt tatt opp i næringslivsdelegasjonen som et viktig knutepunkt for samarbeid mellom reiseliv, arkitektur, samferdsel og matprodusenter.

– Stadig flere turister får servert mat med regional tilknytning, men vi må huske på at ikke en lokalmatprodusent kan holde alle utsikter fri, men er avhengig av aktive matprodusenter omkring seg, sier Nils T Bjørke.

Saka held fram under bildet.

Manipulert bilde

Slik frykter Bondelaget at utsikten langs vegene kan bli om få år.

Foto: Noregs Bondelag

Verst ved Atlanterhavsvegen

Ifølge forskningsrapporten er utsikten langs mange av de 18 Nasjonale turistveiene betinget av slått, beiting og rydding knyttet til landbruk og produksjon av norsk melk, ost, lam og storfe. Men nå er det stor fare for gjengroing langs flere av Norges vakreste og mest spektakulære strekningen.

Forskeren ved Skog og Landskap trekker spesielt frem Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal.

–Her kan så mye som 40 prosent av landskapet innen 50 meter fra veien gro igjen med skog. Tallene for Lofoten er på 35 prosent, sier Bryn.

Modellene forskeren bruker viser at gjengroing går svært raskt i områder med lite gjenværende utmarksbeite.

–For at hele prosjektet Nasjonale turistveier skal kunne sluttføres må det fortsatt være et aktivt landbruk. Det betyr en styrking av beitetilskudd og generelt gode inntektsvilkår for bonden.

–Hvem vil kjøre gjennom grønne tunneler og bare skimte fjell, fosser og fjorder? spør Nils T Bjørke, leder i Norges Bondelag i forbindelse med næringslivsdelegasjonens møte under IGW i Berlin.