Regjeringa vil gi kommunane 4,2 milliardar meir i 2026: – Vi er svært skuffa

Det har ikkje stått dårlegare til med kommuneøkonomien på 40 år, ifølgje kommunesektorens organisasjon (KS).

No har regjeringa lagt fram forslaget til statsbudsjettet. Der har dei sett av 4,2 milliardar meir til norske kommunar i frie inntekter.

Det endelege budsjettet blir vedteke av eit fleirtal på Stortinget seinare i haust.

Styreleiar i KS, Gunn Marit Helgesen, er ikkje imponert over forslaget.

– Vi er svært skuffa og veldig overraska over at det nødropet frå kommunane og fylkeskommunane ikkje er høyrd frå regjeringa. Vi har dokumentert kor stramt det er i kommuneøkonomien, og dette får konsekvensar for tenestene til innbyggarane.

– Må ikkje kommunane sjølv effektivisere sektoren?

– Jo, og det gjer vi kontinuerleg, vi omstiller og effektiviserer med store beløp. Men det er noko med at tenestene som innbyggarane forventar må bli finansiert. Og det som er situasjonen no, er at dei kuttar tenester som fritidsklubbar eller helse- og omsorgstenester.

NRK forklarer

Slik blir Norges budsjett til

Slik blir Norges budsjett til

Nytt år, nytt regnestykke

Budsjettprosessen foregår hele året, men starter i oktober.

Da gjenåpner Stortinget etter sommerferien – og regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett for det kommende året.

Slik blir Norges budsjett til

Kun et forslag

Statsbudsjettet er planen for hvordan Norges inntekter og utgifter skal fordeles.

Onsdag legger Støre-regjeringa fram forslaget sitt for 2026, men de trenger hjelp fra andre partier for å få det gjennom.

Slik blir Norges budsjett til

Må finne sammen

Arbeiderpartiet er nemlig avhengige av Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å danne flertall i Stortinget.

Først når de er enige, kan det endelige statsbudsjettet vedtas.

Slik blir Norges budsjett til

Vedtas i desember

Den endelige voteringen skjer i Stortinget i desember. Hvis ikke politikerne blir enige før nyttår, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Slik blir Norges budsjett til

Hva skjer etterpå?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen må følge budsjettet selv om de ikke er enige i alt som er vedtatt der.

Slik blir Norges budsjett til

Hvorfor er stats­budsjettet viktig?

Statsbudsjettet er viktig fordi det sier noe om hva skattepengene skal brukes til.

Det påvirker folks hverdag direkte, både gjennom skatt og offentlige tjenester som skole og helsevesen.

Forrige kort

Neste kort

Regjeringa foreslår også i statsbudsjettet at staten skal få ein større andel av formuesskatten, medan kommunane skal få mindre.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran meiner milliardane kan gi kommunane eit løft.

− Vi skal fortsetje å styrkje kommuneøkonomien, slik at kommunane kan levere gode tenester til sine innbyggjarar innanfor skule, barnehage og eldreomsorg også i framtida. 4,2 milliardar kroner i 2026 vil styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og gi kommunesektoren eit handlingsrom.

Dårleg økonomi over heile fjøla

27 av 357 norske kommunar er per 15. oktober 2025 på den lite ettertrakta Robek-lista.

Robek er eit register over kommunar og fylkeskommunar som er i økonomisk ubalanse, der staten trer inn og tar kontroll over økonomien.

Det er inga fullstendig oversikt over kommunar som står i risikosona til å hamne i Robek, men KS har laga ei liste over norske kommunar som har lite økonomisk handlingsrom.

Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, seier at mange kommunar slit med å få økonomien til å gå rundt.

– Det er ein veldig krevjande situasjon. Dei fleste kommunane gjorde i fjoråret opp rekneskap med underskot, og veldig mange kommunar var i raud sone. Dei har kombinasjon av høg gjeld, svake disposisjonsfond og negative driftsresultat.

Han seier at det er ein kombinasjon av ulike årsaker som gjer at kommunane slit.

– Ein viktig grunn er rentene. Veldig mange kommunar har høg gjeld, og då stig utgiftene til å betale renter på avdrag og lån. Ein annan grunn er presset i helse- og omsorgssektoren, der utgiftene har vakse på grunn av utviklinga i antal eldre.

Vidare påpeiker han viktigheita av at kommunane har frie inntekter, slik at dei sjølv kan disponere pengane ut frå behova til innbyggarane.

Les også Derfor er det krise i kommunane

Vurderer samanslåing på grunn av økonomi

Av dei 180 kommunane i raud sone på KS si oversikt, finn vi mellom anna Ørsta og Volda på Sunnmøre.

Begge kommunane slit økonomisk, og tanken om samanslåing er ikkje framand.

Heilt tilbake til 2016 blei dei to kommunane samde om å slå seg saman, men ei folkeavstemming sette ein stoppar for det.

Snart ti år seinare har dei nok ein gong tatt opp samtalen, for å sjå om det kan gi kommunane betre økonomi.

Les også Volda og Ørsta håper ei samanslåing kan redde elendig kommuneøkonomi

I Volda kommune har kommunedirektør Rune Sjurgard ikkje vore borti større økonomiske utfordringar i heile si karriere.

– Så store utfordringar som det er no, har eg ikkje vore borti på mine 24 år som rådmann og kommunedirektør.

Han seier at innbyggarane kan vente kutt framover.

– No var statsbudsjettet littegranne meir positivt kom i kommuneproposisjonen. Men likevel må vi gjere ein skikkeleg jobb for å få ned utgiftene og for å få ein økonomiplan i balanse.

Han kunne ønske dei hadde større rom for frie inntekter.

Og samanslåinga med Ørsta kan vere nærmare enn forventa.

– Det er vi positive til å jobbe vidare med, men det er ikkje bestemt at det blir ei samanslåing.

Også Ørsta-ordførar Per-Are Sørheim er open om utfordringane kommunen no står overfor.

– Vi er på terskelen til Robek. Vi slit med å få balanse i budsjetta våre, så det er ei stor utfordring.

Han er skuffa over budsjettforslaget til regjeringa.

– Det er ikkje tvil om at vi er skuffa over at regjeringa ikkje har gjort noko med signala sendt av Kommune-Noreg. Denne summen er i nedre del av det vi forventa.