– Vi er veldig overrasket. Hvis de mener at vi gjør noe feil, så burde de tatt kontakt med havnene, og klaget på det formelle avgiftsvedtaket. Slik status er i dag, så har Hurtigruten bare gjort en antagelse om at de betaler for mye, og deretter nektet å betale regningen. Dette er veldig spesielt.
Havnesjef Olav Akselvoll i Molde og Romsdal havn sier han nesten ikke trodde sine egne øyne da han så brevet fra Hurtigruten.
Foto: Gunnar Sandvik/NRKDet sier havnesjef Olav Akselvoll i Molde og Romsdal havn til NRK, etter at Hurtigruten 15. januar sendte ut et brev til de 34 besøkshavnene ved norskekysten.
Der understreket rederiet blant annet at de ikke vil betale anløpsavgiften ved norske kaier.
Samtidig krever selskapet tilbake anløpsavgiften for de tre foregående år.
– Bakgrunnen for dette er at den nye havneloven, som ble innført for tre år siden, skulle gjøre det enklere og billigere å frakte gods og folk via norske havner. Denne har hatt derimot hatt stikk motsatt virkning, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten.
– Utgiftene har økt med 25 prosent til nesten 100 millioner kroner, og dette kan vi ikke leve med.
Bjørnflaten sier at de selvsagt ønsker å betale kaiavgiftene, men understreker at de ikke vil gjøre dette før de har fått på plass egne avtaler med hver havn.
Samtidig ønsker rederiet innsyn i en rekke dokumenter som forsikrer Hurtigruten om at de faktisk får alle tjenestene de betaler for i dag.
(Saken fortsetter under bildet)
I ytterste konsekvens kan havnefogdene nekte Hurtigruten å legge til kai, dersom de ikke vil betale anløpsavgiften.
Foto: Ivar Lid Riise / NRKAviser urimelig høye krav
I fjor betalte Hurtigruten 540.000 kroner til Molde havn i anløpsavgift. Dette er vesentlig lavere enn eksempelvis i Ålesund, der avgiften lyder på 1,6 millioner kroner.
Havnesjefen i Molde mener avgiften overhodet ikke er urimelig, og sier de er svært nøye i utregningen av denne. Akselvoll sier kollegene hans i andre kommuner er like overrasket over betalingsnekten.
Også havnevesenet i Ålesund reagerer sterkt på Hurtigrutens praksis. Ifølge Sunnmørsposten har havnestyret gitt fogd Birger Flem fullmakt til å føre saken videre.
– Uten betaling og opphevet mottaksplikt må en vurdere om havna kan brukes til annen og betalingsvillig aktivitet, heter det i dokumentet fra Havnestyret.
Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten sier havnefogden i Ålesund ikke kan nekte dem å legge til kai.
Foto: PressefotoI klartekst betyr det at havnefogden kan nekte Hurtigruten å legge til kai i byen. Dette kan også bli en konsekvens i Bodø, ifølge havnesjef Tom Cato Karlsen.
Tilbakemeldingene om at Hurtigruten kan bli utestengt fra kaiene, får kommunikasjonsdirektør Bjørnflaten til å stusse.
– Man kan ikke nekte Hurtigruten å legge til kai, men som sagt så er det viktig at havnene åpner for innsyn og avtaler, slik at vi kan løse saken til beste for alle parter.
- LES OGSÅ: Stranda stevner Hurtigruten
Kan ende i retten
I ytterste konsekvens kan striden ende opp i retten. Havnestyret i ålesundsregionen har eksempelvis engasjert advokat sammen med KS Bedrift Havn, men Akselvoll i Molde håper man unngår å gå til rettslige skritt.
– Vi må prøve å finne en løsning utenfor rettsvesenet, men hvis de nekter å betale så må vi vurdere tiltak. Alle andre som bruker kaien betaler, og vi har aldri vært borti noe som minner om betalingsnekt.
– Er dette en akseptabel fremgangsmåte syns du?
– Nei, det er jo nesten så en ikke tror det er sant, når man leser brevet fra Hurtigruten. Vi har aldri opplevd maken, sier Akselvoll.
– Er dere forberedt på rettslige skritt, Bjørnflaten?
– Foreløpig avventer vi bare at havnene skal svare oss, og komme med dokumentasjonen som viser at vi får det vi betaler for. Så langt har det gått tre uker siden brevet gikk ut til alle medlemshavnene, og jeg synes det er bekymringsfullt at disse trenger såpass lang tid på å dokumentere hvilke tjenester de leverer, sier kommunikasjonsdirektøren.
Disse havnene krever Hurtigruten avtaler med:
