Stadig flere får nyre fra venner og bekjente

Anne-Lin Midtbø satt alene i sofaen og leste en facebookpost om Leif Remmen som trengte ny nyre. De to er tidligere naboer i Ålesund og har kjent hverandre siden ungdomsskolen, men de har aldri vært bestevenner.

Likevel var Anne-Lin Midtbø helt sikker på at hun skulle gi Remmen en nyre. Hun var også sikker på at hun var en match.

– Jeg satt i sofaen alene og tenkte at; selvfølgelig, det her er meg!

Etter tester for å finne ut om hun passet som donor ble det klart at Anne-Lin gjorde nettopp det.

Turen gikk så til Rikshospitalet i Oslo, det eneste stedet hvor nyretransplantasjon skjer i Norge.

Det var Bypatrioten som først omtalte saken.

Flere får donor utenfor familien

En av de fremste ekspertene på nyretransplantasjon i landet er Kristian Heldal. Han er overlege ved seksjon for nyremedisin ved Rikshospitalet.

Heldal forteller at den første nyretransplantasjonen i Norge der en levende giver og mottaker ikke var i slekt skjedde i 1984.

De siste tjue årene har tallet for levende, ubeslektede donorer økt fra 20% til mellom 30 og 40%. Blant disse er det både ektefeller og venner.

Tidligere var det nesten bare søsken eller foreldre som donerte nyrer.

– Vi har sett at andelen søsken som donerer nyre har falt betydelig de senere årene samtidig som andelen ubeslektede givere har økt, sier Heldal.

Heldal mener noe av utviklingen skyldes at det ikke lenger bare er kjernefamilien som står oss nært, og at søskenrelasjonen har blitt fjernere enn tidligere.

Venner stiller opp for venner

Styreleder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, Lars Skar, sier de har merket utviklingen med ubeslektede donorer de siste årene.

– Venner og andre forhold er ofte tettere på hverandre enn familie. Derfor er det ikke uvanlig at venner stiller opp for andre venner.

Ventelisten doblet på ti år

Kristian Heldal forteller at ventelisten for nyretransplantasjon har doblet seg det siste tiåret.

– For omtrent ti år siden var det i underkant av 200 på venteliste, og i dag er det like over 400.

Heldal forteller at livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og diabetes er de vanligste årsakene til nyresvikt i dag, og at dette forklarer noe av årsaken til økningen.

Donorer får tett oppfølging

Heldal forteller at det viktigste for å være nyredonor er at man er frisk, og ikke har noen økt risiko knyttet til inngrepet eller på lang sikt.

Han sier at det er lav risiko knyttet til inngrepet, men at donorer har økt risiko for å utvikle høyt blodtrykk på lengre sikt.

– Det kan være en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, så vi er nøye med å følge dem tett opp.

Kunne ikke få nyre fra nær familie

Dette var ikke Leif Remmen sin første nyretransplantasjon. Første gangen han trengte ny nyre var i 1999. Men fordi en transplantert nyre har en gjennomsnittlig levetid på omtrent 15 år, hadde han nå behov for enda en ny. Søsken var ikke en mulighet for Remmen.

– Jeg har en bror som har samme grunnsykdom som meg. Det samme hadde faren min. De var perfekte matcher begge to, men fikk ikke gi på grunn av sykdommen.

Når han da hadde behov for enda en ny nyre, var han avhengig av en donor utenfor næreste familie.

Remmen mener det bør komme mer kunnskap om nyredonasjon, og at det er mulig å donore utenom familien.

Anne-Lin Midtbø har fått kommentarer fra folk som synes at det er fantastisk gjort.

– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, og jeg er glad for at kroppen min kan være en ressurs!