Historisk kystkultur for framtida

Mange prosjekt er på gang i Møre og Romsdal for å ta vare på kulturminner langs kysten og skape aktivitet og liv - i stedet for glemsel og forfall.

Fiskarbonden sin arv

Fiskarbonden sin arv er et av prosjektene som nå avsluttes men har bidratt til å skape ny aktivitet. Dette fireårige prosjektet har hatt som mål å styrke næringsliv og bygdesamfunn ved å ivareta natur- og kulturlandskapet.

Fræna og Averøy er to av kommunene som har samarbeidet om tiltak. Beiteprosjekt på Hustadvika, kyststien mellom Farstadsanden og Julshamna, fiskebruer på Atlanterhavsvegen, røykeri på Strømsholmen og det gamle fiskarbondegårdstunet Maleremman er eksempler på tiltak som har fått støtte.

Både Nesabrygga på Vikan og Maleremman ble vist fram på turen onsdag som markerte avslutning av prosjektet Fiskarbonden sin arv.

Lykkelig historie

- Maleremman er ei lykkelig historie, forteller Jarle Sanden ved Romsdalsmuseet. Museet har vært sentral i arbeidet med å berge verdiene i gårdstunet for ettertida.

Jarle Sanden fikk på slutten av 70-tallet intervjuet Hans K. Male - den siste gjenlevende på gården – og dermed sikra man historisk kunnskap om gården, som kan formidles videre til nyere generasjoner og turister.

Maleremman kan bli et turistmål langs den nasjonale turistvegen og man håper å få til et vertskap der om sommeren som kan ta seg dyr og vise fram gården.

- Her ligger kulturminna som perler på en snor langs Hustadvika, sier Kjell Magne Sandø, som er leder av styringsgruppa for Fiskarbonden sin arv.

- Vi som har vokst opp her er kjent med bare en brøkdel av disse kulturperlene, sier han.

'Men etter at han ble med i prosjektet har Sandø oppdaget mangfoldet og hvor tallrike plassene er.

- Nå ser vi stor verdi i å ta vare på dette og bygge videre på dem i forhold til næringsutvikling, sier Kjell Magne Sandø..

Helheten blir et smykke

- Vi må ta vare de små perlene som sammen gjør et smykke, sier Nina Torske – prosjektleder på Verdiskapingsprogrammet for Møre og Romsdal.

- Det skal ofte ikke så mye til for å løfte disse opp og tilbake til fordums prakt – og da gjerne med ny bruk, sier Torske.