Hopp til innhold

Skisporene tråkkes ned av fotgjengere - frivillige fortviler

Tror du det er helt greit å spasere i skisporet? Ekspert mener det kan være brudd på hensynsregelen.

Skiløpye Østrem Emblem IL

NEDTRÅKKET: I lysløypa på Emblemsfjellet på Sunnmøre har tråkkemaskinene jobbet for fult. Det tærer på klubbkassen til idrettslaget.

Foto: Mads Larsen

– Det blir som å kjøre motocross på en golfbane. Du blir ikke så populær, sier tråkkemaskinfører Mads Slinning Larsen.

Lysløypa på Emblemsfjellet har i det siste hatt stor pågang av fotgjengere, noe som har fått de frivillige til å se seg lei av å måtte jobbe dobbelt på natten.

– Normalt sett holder det med å kjøre to ganger, men nå må vi opp i fire runder. Det blir da dobbel kjøring fordi en fem-seks personer har gått i løypa.

Tilrettelegging i utmark må respekteres

– Dette har vært et problem i mange år, og jeg har inntrykk av at det er et problem i hele landet. Vi kan ikke nekte folk å gå der, sier styreleder Erling Vartdal ved Emblem idrettslag.

Allemannsretten i Norge gir alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Det er et gratis fellesgode, som gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.

Marianne Reusch

Marianne Jøranlid Reusch.

Marianne Jøranlid Reusch er jurist og driver nettstedet allemannsretten.no. Hun mener nedtråkking av preparerte skiløyper bryter hensynsregelen.

– Det er brudd om man ødelegger en tilrettelegging.

– Når jeg spissformulerer og sier at det ikke er lov å gå til fots i preparerte skiløyper, så er det et uttrykk for allemannsrettens grenser og hensynsregelen i praksis, sier Reusch.

Hun forteller at der hvor det er lovlig tilrettelegging, uansett hva det er, så må det respekteres.

– Det er akkurat det samme som at man ikke har lov til å slå opp telt på en golfbane. Det mest ekstreme eksempelet jeg har hørt var om en som insisterte på å trene travhesten sin i en nytråkket løype.

Fortau i skiløyper

For noen år tilbake hadde det vært tilløp til krangling mellom skiløpere, syklende og gående i lysløypa på Tromsøya i Tromsø.

Det ble gjort tiltak for å prøve å løse konflikten om hvem som hadde rett til de preparerte løypene.

Det var mye støy for noen år siden. Da måtte vi sette oss sammen og finne ut hva vi skulle gjøre. Nå har det blitt litt bedre.

Jan Kåre Larsen

– Vi lagde en liten «gåsone» mellom skisporet og snøkanten. Det fungerer brukbart, men det hender at folk trekker inn i løypen, for der er det fast snø, forteller Jan Kåre Larsen, fagleder ved bydriften i Tromsø.

Emblem IL skiløyper

De frivillige som tilrettelegger løypene for ski ser seg selv nødt til å gjøre tiltak.

Foto: Skjermdump / NRK

Bruken av tråkkemaskiner er også dyrt for idrettslagene i Norge. Drivstoffet til tråkkemaskinene tærer på klubbkassen i Emblem.

– Om det er tråkket med spor i løypa bruker du mer drivstoff, for du må dypere ned i løypa for å rette den ut. Dette blir gjort av frivillige, så det er frustrerende, sier Vartdal.

Klubben vurderer å sette opp informasjonsskilt i løypene. De vurderer også å kutte ned på kjøringene med tråkkemaskin om problemet fortsetter.