Hopp til innhold

For rause etterlønnsordninger i flere kommuner, viser NRK-kartlegging

I en rekke norske kommuner kan politikerne få etterlønn lenger enn tre måneder. – Ulovlig, mener jusprofessor.

Hans Isak Olsen

Tidligere ordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen, har sikret seg fire måneder med etterlønn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Kommuneloven sier at etterlønna til fylkes- og kommunepolitikere ikke skal strekke seg utover det som er alminnelig oppsigelsestid for faste ansatte.

– Den er på tre måneder, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.

Hans Fredrik Marthinussen

Jusprofessor, Hans Fredrik Marthinussen, er tydelig på hva kommuneloven sier om etterlønn for politikere.

Foto: Paul André Sommerfeldt

Likevel er det noen kommuner som har forskrifter som gir politikere mulighet til å søke om hele seks måneder med etterlønn.

– Det er ulovlig, sier Marthinussen.

NRK har kartlagt forskriftene til alle kommunene i landet. Av 356 kommuner er det ni som gir politikerne mulighet til å søke om etterlønn i mer enn tre måneder.

– Det reglementet vi har

Tidligere ordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen (Kautokeino Fastboendes Liste), gikk av etter årets valg, og har sikret seg etterlønn i fire måneder.

– Det er det reglementet vi har i kommunen, og det er det mine forgjengere har hatt.

– Hvorfor skal politikere i Kautokeino ha bedre ordninger enn andre?

– Jeg vet ikke hva andre har, men slik er det her, sier han.

Kommunehuset i Kautokeino.

Kautokeino kommune er en av flere kommuner som gir politikere mulighet til å få etterlønn i mer enn tre måneder.

Foto: Jørn Østby / NRK Sapmi

Etterlønna er et sikkerhetsnett som skal sikre at politikere ikke blir stående uten inntekt når de går av.

I de fleste kommuner kan politikere få inntil tre måneders etterlønn dersom de ikke har en jobb å gå tilbake til.

Dette betyr at de kan få rundt 300.000 kroner fra kommunekassa. I kommuner som har lengre ordninger kan støtten økes til rundt 600.000 kroner.

– Ikke i trå med kommuneloven

Marthinussen er tydelig på hva han tenker om kommunene som gir politikere mulighet til å få mer enn tre måneder med etterlønn.

– Jeg vil egentlig si at hele den bestemmelsen er ugyldig, sier Marthinussen.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil være tilbakeholden med å kommentere enkeltsaker, men kommer med en skriftlig uttalelse til NRK på e-post:

«På generelt grunnlag er departementets vurdering at det ikke vil være i tråd med kommuneloven § 8–6 å gi ettergodtgjøring i mer enn det som er alminnelig oppsigelsestid, det vil si tre måneder.»

Torgeir Dahl og Trygve Grydeland sitter på ordførerkontoret på rådhuset i Molde.

Tidligere ordfører i Molde, Torgeir Dahl, og nåværende ordfører Trygve Grydeland.

Foto: Roar Strøm / NRK

Mener det finnes unntak

Torgeir Dahl, tidligere ordfører i Molde kommune, kunne også ha søkt om en etterlønn som strekker seg utover det som er normal oppsigelsestid.

For i Molde kommune kan ordførere som har sittet i to perioder eller mer søke om fem måneder med etterlønn.

Dahl sier at han ikke vil søke om etterlønn. Men selv mener han at forskriftene til Molde kommune er riktige fordi oppsigelsestiden endrer seg når man blant annet har lang ansiennitet.

– Derfor er det ordførere som har sittet i mer enn to perioder som har mulighet til å få etterlønn i inntil fem måneder, sier han, og viser til at arbeidsmiljøloven har andre regler når man har jobbet et sted lenge og er over en viss alder.

Torgeir Dahl står utenfor rådhuset i Molde.

Torgeir Dahl var ordfører i Molde i tre perioder, men har valgt å ikke søke om etterlønn.

Foto: Roar Strøm / NRK

– Tre måneder er den ytre rammen

Jusprofessor Marthinussen peker imidlertid på at kommuneloven ikke sier noe om særregler eller spesielle tilfeller.

– Uavhengig av den enkeltes ansiennitet, så er det tre måneder som er den ytre rammen, sier Marthinussen.

Hans Fredrik Marthinussen

Hans Fredrik Marthinussen mener at kommuneloven er så tydelig at det ikke er rom for tvil.

Foto: NRK Hordaland / NRK Hordaland

Nåværende ordfører i Molde, Trygve Grydeland (H) er tydelig på at de skal endre forskriftene dersom det viser seg at de ikke samsvarer med regelverket.

– Hvis vi har et reglement som går utover det vi egentlig skal forholde oss til så får vi gjøre en endring på det, sier Molde-ordføreren.

Trygve Grydeland står foran rådhuset i Molde.

Ordfører i Molde, Trygve Grydeland.

Foto: Roar Strøm / NRK

Startet tidligere i jobb

I Oslo ble det rabalder rundt etterlønna til Raymond Johansen. Dagen før han gikk av som byrådsleder fortalte han at han skulle begynne i ny jobb nøyaktig tre måneder etter avgangen.

Etter oppstyret ba Johansen om å få begynne tidligere i den nye jobben og etterlønna blir dermed redusert.

Forholder seg til forskriften

Den tidligere ordføreren i Kautokeino, Hans Isak Olsen, blir ikke bekymret når han får høre at jusprofessor Marthinussen mener at etterlønna han har fått innvilget er ulovlig.

– Jeg har ingen formening om det. Jeg forholder meg til som den praksisen kommunen her, sier Olsen.

– Så du tenker at dette går helt fint?

– For min del går det fint. Jeg har fått det innvilget.

Men han innrømmer at han ikke var klar over hva kommuneloven sier om dette punktet.

Det er nok ingen andre som har vært klar over heller, siden praksisen er slik.

Ordfører i Kautokeino, Anders S. Buljo, mener det er svært alvorlig at tilliten til barnevernet svekkes gjennom sjikane og hets.

Ordfører i Kautokeino Anders Samuelsen Buljo.

Foto: NRK

Nåværende ordfører i Kautokeino, Anders Samuelsen Buljo (Kautokeino Flyttsameliste), sier at han også forholder seg til forskriften kommunestyret har vedtatt.

– Men vil dere vurdere å gjøre noe med den nå?

– Det må vi undersøke nærmere, sier han.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL