Det begynte da Espen Fadnes var 21 år og tok fallskjermkurs. Etter flere hopp fra fly, starten han å kaste seg utfor stupbratte fjell. Han har sluttet å telle, men tror det må ha blitt 700–800 basehopp.
– Hver gang jeg hopper utfor et fjell, er jeg i livsfare, sier Espen Fadnes.
- Les også:
- Les også:
Søker risiko
Kortfilmen «Split of a second» er hans andre film om basehopping, men denne gangen vil han gi basehoppingen et menneskelig ansikt, og forklare hva som er motivasjonen for å holde på med denne farlige sporten.
– Jeg søker risiko og har gjort det siden barndommen. Jeg har bestandig vært veldig glad i fysiske aktiviteter utendørs. Basehopping har blitt en naturlig forlengelse av det, forklarer Fadnes.
Han mener det er mange andre sportsutøvere som tar risikoer og er villige til å utsette seg for fare. Det kan være alt fra klatring, skikjøring og dykking. Han mener at risikovillige mennesker er med på å drive samfunnet fremover.
- Les også:
- Les også:
Bestandig redd
Han forstår godt at folk synes han er sprø som gjør dette, og han er for så vidt enig. 33-åringen har dårlig samvittighet ovenfor foreldrene sine og vennene som er bekymret, men mener det er et valg han har gjort. Selv er han også redd.
– Jeg er redd hver eneste gang. Men for meg er ikke redselen negativt. Redselen er et signal om at jeg er i fare og det virker triggende, forklarer Fadnes.
- Les også:
- Les også:
Konferanse i lufta
Det neste han nå vil prøve er å hoppe med utstyr som gjør at han kan prate med andre under svevet.
– Jeg ser for meg at fire-fem kan hoppe sammen og nærmest ha en konferanse i lufta og utvikle et flyspråk, sier Fadnes, som er inne i sin 11. sesong med vingedrakt.