Får en mannlig politiker spørsmål om klær?

– Det finnes kvinnelige politikere som fremdeles får spørsmål om klær og antrekk etter at de har vunnet et valg, og skal til å innta ordførerstolen. Menn får aldri slike spørsmål. Det forteller Randi Bergundhaugen som er ordførerkandidat for Høyre i Vestnes kommune.

Rundt bordet nikker de fire andre ordførerkandidatene bekreftende. Fordommer mot kvinner som søker makt er fremdeles fremtredende i vårt samfunn.

– Vi møter fordommer og holdninger knyttet til kjønn. Selv om kvinner i Norge har like muligheter og rettigheter, er det fremdeles langt frem til likebehandling, sier de.

Ewa Hildre har vært aktiv i politikken siden sønnen var to år gammel. I dag er han 17.

– Jeg husker at min far spurte meg om jeg virkelig ville gå inn i politikken når jeg hadde små barn. Han gikk så langt som å frarådet meg å bli politiker når jeg hadde ansvaret for små barn. Da sa jeg til han. "Ville du spurt min mann om det samme?" Da svarte han nei, forteller Hildre.

I dag er det den internasjonale kvinnedagen.

Fordommene lever

De fem kvinnene har lang erfaring fra lokalpolitikken. De har sett at flere kvinner søker politisk makt, blir toppledere i næringslivet og gjør karriere.

– Mange kvinner griper muligheten, men det er fremdeles mye å gå på, sier de.

De forteller at kvinner ofte kan få mer krevende spørsmål enn menn. De ser også at kvinner i politikken ofte havner i komiteer som jobber med helse og omsorg, og skole.

– Det er lettere å havne i disse komiteene enn for eksempel i samferdsel eller andre tekniske komiteer, forteller de.

Randi Bergundhaugen forteller at hun etter forrige valg bevisst valgte å ta sete i kommunens planutvalg.

– Dette var et bevisst valg, og et utvalg som ofte har en overvekt av menn. Nå kan jeg alt om regulering- og tekniske saker, sier Unhaugen.

– Selv om vi i utgangspunktet har like muligheter, har vi en stor jobb med å bryte ned fordommer som er knyttet til kjønn, sier Trude Fjærli Giskås Hun er ordførerkandidat i Giske kommune.

– Jeg mener kvinner og jenter må søke å ta flere oppgaver. Vi trenger flere kvinner i politikken. Vi må gripe muligheten og dra på politiske møter i stedet for klubb, sier Vibeke Bjørkavåg som er ordførerkandidat for Høyre i Sula kommune.

Kvinnedagen trengs!

– I Norge har vi kommet langt når det gjelder like rettigheter. Hjemme handler det om å bryte ned gamle kjønnsroller og fordommer. Samtidig må vi jobbe for at flere kvinner griper sjansen, sier de fem.

Men internasjonalt står kampsakene i kø.

– Globalt er det mye ugjort. I mange land står kvinners rettigheter og status svært lavt. Kvinner risikerer blir kjønnslemlestet, utsatt for syreangrep og tvangsgiftet. Dette er grove overgrep som vi plikter å kjempe mot, sier de.

– Kamp for utdanning er den viktigste kvinnekampen vi kan føre internasjonalt. Gjennom kunnskap kan kvinner stå på egne bein og løfte familien ut av fattigdom. I mange land har kvinner en svært begrenset rett til skolegang. Dette er kanskje det viktigste punktet, sier de fem samstemt.

Sammenlignet med internasjonale utfordringer, blir de norske utfordringer små.

– Vår oppgave er å ivareta den arven som andre kvinner har etterlat toss. De som sto i front for kvinner i Norge. Vi skal bringe denne arven videre, og oppfordrer flere kvinner til å gripe sjansen, sier de.

Kort vei til ordførerstolen

De fem kvinnene stiller som ordførerkandidat i kommuner der Høyre tradisjonelt har stått sterkt.

Alle fem har en reell mulighet til å innta ordførerstolen. I tre av kommunene har Høyre ordføreren i dag.

– Jeg har tenkt meg nøye om før jeg tok denne utfordringen. Nå gleder jeg meg stort til valget, og håper jeg blir ordfører, sier Ewa Hildre fra Haram.

– Med fare for å stigmatisere kvinner, men tror dere folk vi merke forskjell på en mannlig og kvinnelig ordfører?

– Nei. Det tror vi ikke. Vi skal være ordførere for alle innbyggerne i våre kommuner. Vi skal være samlende, og i den grad folk opplever endringer så tror vi at dette baserer seg på ulike personlige kvaliteter og ikke ulikt kjønn, sier de fem.