Etter flere uformelle samtaler de siste dagene ble det lørdag klart at det er brudd i jordbruksforhandlingene. Verken Norges Bondelag eller Norges bonde- og småbrukarlag så noe grunnlag for forhandlinger med staten.
- Les også:
Stortinget har slått fast at norsk matproduksjon skal økes, og at inntekt er det viktigste virkemidlet for å nå de målene om å øke matproduksjonen og sikre rekruttering til yrket.
– Landbrukets krav var et godt grunnlag for å oppfylle Stortingets vedtak. Staten har i sitt tilbud ikke tatt dette målet på alvor. Tilbudet gir derfor ikke grunnlag for å gå inn i forhandlinger, sier Inge Martin Karlsvik, fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag.
Stor avstand mellom partene
Leder i Noges Bondelag, Nils T. Bjørke og leder i Norsk Bonde- og småbrukarlag, Merethe Furuberg sammen med forhandlingsleder Leif Forsell
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixBondeorganisasjonene krever 2,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Kravet tilsvarer en inntektsvekst på drøyt 50.000 kroner per årsverk, der bøndene i dag har ei snittlønn på under 300.000. Da staten kom med sitt tilbud, tilsvarte imidlertid det 13.000 kroner per årsverk.
– Både Regjeringa og vi er enige om at inntekt er avgjørende. Da kan vi ikke forhandle på et tilbud som svekker inntektsutviklingen i forhold til andre grupper, sier Karlsvik.
– Regjeringa følger ikke opp
Ifølge Karlsvik handler årets jordbruksoppgjør om å sikre forbrukeren mat, også framtida.
– Det handler om å sikre et landbruk over hele landet, produksjon av trygg mat til forbrukeren og om å sikre nærmere 100 000 arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustri. Dette ansvaret har ikke regjeringa fulgt opp i sitt tilbud, sier Karlsvik.
