– Norskopplæringen for varierende

Mange barn begynner på skolen uten å kunne norsk. Kvaliteten på opplæringstilbud de får, varierer etter hvor de går på skole.

Første skoledag

Fagmiljøet innen norsk som andrespråk er bekymret for utviklingen innen opplæringstilbudet innen norsk for elever med andre morsmål.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Om lag ti prosent av elevene i skolen har et annet morsmål enn norsk. Hvor mange av disse som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge undervisningen, finnes det ingen nøyaktig oversikt over.

– For varierende

Vigdis Rosvold Alver

Vigdis Rosvold Alver er bekymret for utviklingen innen norskopplæringen for minoritetsspråklige elever.

Foto: Cappelen Damm

Fagmiljøet innen norsk som andrespråk har lenge sett med bekymring på utviklingen innen opplæringstilbudet innen norsk for elever med andre morsmål. Vigdis Rosvold Alver er førstelektor i norsk ved Høgskolen i Bergen. Hun har norsk som andrespråk som spesialfelt og opplever at hvor elevene går på skole i stor grad avgjør hvilket tilbud elevene får.

– Det varierer veldig fra skole til skole og kommune til kommune. Det henger sammen med hvordan man klarer å tilrettelegge med de ressursene som er til rådighet, sier Alver og viser til kompetanse og økonomi.

Opplever at tilbudet blir dårligere

Minoritetsspråklige elevene skal få spesiell opplæring i norsk til de har gode nok norskkunnskaper til å følge den ordinære undervisningen. Før den tid har elevene krav på morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring i fagene. I rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet er det ikke fastsatt kriterier for hva som regnes som tilstrekkelige norskkunnskaper. Hvilken opplæring som tilbys elevene, er basert på en vurdering gjort av lærerne på skolene.

– Mitt inntrykk er at tilbudet til minoritetsspråklige elever i dag er en god del dårligere enn for noen år tilbake. Det kan ha sammenheng med at antall elever som trenger disse tilbudet har økt de siste ti årene, noe som gir en større utfordring, sier Alver.

Verst ved små skoler

Det er spesielt de små skolene med få elever med et annet morsmål som kommer dårlig ut.

– For et første er ikke ressursene så store. For det andre har de problemer med å legge til rette for en god nok undervisning. Jo flere elever det er på en skole eller i en kommune, jo bedre kan tilbudet bli. Da kan man samle ressursene og lage grupper som er tilpasset, sier Alver som har forsket på minoritetsspråklige elever med liten skolebakgrunn fra hjemlandet.

– Fordel med stor gruppe

Aspøy barneskole

Aspøy skole i Ålesund kommune er en mottaksskole og tar imot elever som ikke behersker norsk.

Foto: Anita Hagerup / NRK

På Aspøy skole i Ålesund har en tredjedel av elevene minoritetsbakgrunn. Skolen er en såkalt mottaksskole og tar imot flyktninger, asylsøkere og innvandrere som ikke behersker norsk. Elevene følger undervisningen på skolen til de har gode nok norskkunnskaper til å overføres til sin nærskole.

Rektor Ann Elin Haadem kjenner seg igjen i Alvers beskrivelse.

– Det er mange fordeler med å ha en stor gruppe, personal med riktig kompetanse og lang erfaring, sier rektoren.

Vanskelig å ha komplett oversikt

En uke før skolestart er listen over hvilke elever som trenger tiltak klar.

– Likevel er det vanskelig å ha en komplett oversikt. I løpet av skoleåret kommer det nye elever til skolen som trenger spesiell tilrettelegging. Vi må kontinuerlig kartlegge elevene og vurdere hvilke tiltak som må settes inn, sier Haadem.

Etterlyser mer penger

Ved Aspøy har de innføringsgrupper for 1.- 4. klasse og 5.–7. trinn hvor elevene får undervisning i alle fag utenom i gymnastikk, musikk og kunst–og håndverk. Etter hvert som norskkunnskapene stiger, blir de gradvis ført tilbake til sine ordinære klasser.

– De største utfordringene er i de timene hvor elevene er i sine ordinære klasser og skal tilegne seg fagkunnskaper, sier Haadem. Hun etterlyser mer penger for å i større grad kunne bruke to lærere i klasserommet.


Går til andre formål

Alver kjenner igjen i problemstillingen og sier at tilskuddene skolene får til å drive særskilt opplæring i praksis har en tendens til å gå til andre formål.

– I klasserommene er det også norskspråklige elever som sliter. Disse trenger hjelp og derfor blir det gjerne til at den ekstra læreren som er satt inn må bruke tid på disse elevene, sier Alver som etterlyser en omfattende satsing på norskopplæringen for elever med andre morsmål.

Behov for satsing

– Jeg mener at ressursene til språkopplæringen må utvides og at retningslinjene må skjerpes slik at man er sikret at elevene får det tilbudet som de har krav på, sier hun.

Alver påpeker at det er kortsiktig tenkt å ikke gi minoritetsspråklige elever språkkunnskaper i skolen.

Radiosaken kan du høre her: