Oppdrett av hunder med spesielle fysiske egenskaper som store øyne, korte ben eller sammenklemte neser har ført til at en del raser har helseproblemer og mye smerter.
Det er ikke uvanlig at mopsen får en rekke arvelige problemer som blant annet åndedrettsproblemer og overoppheting, i tillegg til at den kan få problemer med å rengjøre seg selv.
Mopsen er imidlertid ikke alene i å få problemer fordi vi mennesker ønsker oss søte dyr.
Populære småhunder
Tall fra Norsk Kennel Klubb viser at mange av de mindre rasene blir stadig mer populære i Norge. Men flere av disse rasene har med seg latente sykdommer som kan være en utfordring for både hund og eier.
– Ved avl på utseende kan man få utilsiktede helseproblemer. For eksempel har mops og en del bulldogtyper problemer med åndedrettet og kan besvime om de anstrenger seg for mye, forklarer veterinær Monica Heggelund til NRK.no.
Hundene avles ofte etter et prinsipp der en hannhund med ønskelige egenskaper velges ut til å føre genene videre. Dersom denne hunden har arvelige sykdommer, kan disse videreføres til nye generasjoner.
Heggelund mener at konsekvensen av avlssystemet er syke og lite motstandsdyktige dyr.
– Linjeavl og matadoravl fører til lite nytt blod inn i populasjonen, noe som betyr at man ikke blir kvitt plagene dyrene lider av. For å bevare hundens utseende eller fysikk holder man avlingen innenfor en for liten populasjon, og dermed videreføres problemene til neste generasjon.
Gjøres mye for å rette opp
BBC-dokumentaren «Pedigree dogs exposed» viser hvordan en arvelig lidelse hos Cavalier King Charles Spaniel fører til at hjernen vokser seg for stor for kraniet.
I dokumentaren sies det at så mange som en av tre hunder av denne rasen kan lide av syndromet som fører til kraftige nevrologiske skader og store smerter.
Slike plager har ført til at kritikere tidligere har spådd rasehundens undergang, men bransjeorganet Norsk Kennel Klubb (NKK) sier de har gjort mye for å bedre situasjonen for hundene.
– Det gjøres mye i Norge for å rette opp i sykdomsproblemene og vi har foretatt betydelige grep for å forbedre rasestandarder og tolkninger av rasestandardene i retning av forbedret helse, sier daglig leder Espen Engh i NKK.
Bull terrieren er en av hunderasene som har fått et helt annet utseende i løpet av det siste århundret.
Foto: NRKVanskelig for hund og eier
Hundens dårlige helse kan føre til et smertefullt liv og en stor belastning for både hund og eier.
Veterinær Monica Heggelund har mange hunder på besøk, og mener sykdomsbildet er komplekst.
– Vi har kommet langt i å sette diagnose på hundene, så det gjør at vi nå har helt andre muligheter i forhold til rehabilitering og oppfølging enn før, forklarer hun til NRK.no.
– Snart kommer vi til å begynne med DNA-testing av dyrene for å finne sykdom på et tidlig trinn, så slike behandlingsmetoder er med på å avdekke mye rundt dyrenes helse, forteller Heggelund.
Forsikringsselskapet Gjensidige anslår at veterinærbehandling for hunder i Norge koster minimum 500 millioner kroner i året, så kostnadene til veterinær kan bli store om man skal følge alle anbefalte sjekker og tester.
Mangel på kunnskap
Heggelund får støtte av veterinær Torill Mosnes som sitter i sentralstyret til Smådyrpraktiserende veterinærers forening (SVF). De har tidligere stilt seg kritiske til det nåværende avlssystemet.
– Hvis folk og oppdrettere visste hvordan dyrene har det, tror jeg de ville tenkt annerledes. Mangel på kunnskap er nok mye av grunnen til at mange hundeeiere får seg noen vonde overraskelser når de forstår at hunden har det vondt, forklarer hun.
– Dessuten kan det være snakk om store kostnader forbundet med en syk hund. Man er ikke nødvendigvis i stand til å ta en dyrlegeregning på 30.000 kroner for å få hunden frisk.
Mye arbeid gjenstår
Norsk Kennel Klub sier de har gjort mye for å få bukt med alle helseproblemene. Men daglig leder Espen Engh innrømmer at det er lang vei å gå før man kan si seg helt fornøyd.
– Vårt fokus er at hundene må være sunnest mulig, ingen er tjent med syke dyr. Dette har vi også fremmet for hundeorganisasjoner i utlandet, så vi prøver å påvirke rasestandardene både nasjonalt og internasjonalt, sier han til NRK.no.
– Vi har satt i gang en rekke tiltak med fokus på sunnhet. Vi har blant annet holdningskampanjer og et omfattende system av tester som skal fange opp syke dyr og dyr som er bærere av arvelige sykdommer.
Oppfordrer hundeeiere
Selv om det er mye igjen før hundehelsen kan sies å være på et mer funksjonelt stadie, mener Engh at det er hundeieren som sitter med trumfkortet for å få endret oppdrettspraksisen.
– Dette er et kontinuerlig arbeid, men det aller viktigste vi gjør, er holdningsskapende arbeid, sier han.
– Vi sprer budskapet om hvordan kommende hundeeiere må ha fokus på dyrets helse når de skal skaffe seg hund. Hvis hundeeierne setter strengere premisser, vil fokuset på hundens tilstand bli enda sterkere. Dette er den aller beste måten å forbedre hundenes helse på.
