Vil stoppe utrygg hundeimport

Hopp til innhold

I forrige uke offentliggjorde Veterinærinstituttet resultatet av 60 prøver tatt av importerte gatehunder fra Øst-Europa, som viste stor forekomst av smittsomme sykdommer og dårlig rabiesvaksinering.

Resultatene var helt i tråd med instituttets risikovurdering, som tilsa at det var sannsynlighet for nye smittestoffer inn til Norge.

Flere veterinærer i Mattilsynet har uttrykt bekymring for utviklingen overfor NRK. Siden nyttår har importen av gate- og løshunder til Norge nærmest eksplodert. Flere hundre hunder har kommet inn, spesielt fra Romania og Ungarn.

Les også: Disse sykdommene kan komme til Norge

Direktiv hindrer kontroll

Problemet med disse sykdommene har så langt vært at norske myndigheter ikke har anledning til å kontrollere hundene på vei inn i landet, på grunn av et EU-direktiv vi har forpliktet oss til å følge.

I lys av den store debatten i år om disse hundene, varsler Landbruks- og matdepartementet at de nå jobber for å endre direktivet, slik at Norge igjen kan kontrollere dyrene som kommer inn til landet.

– Nå deltar vi i diskusjoner i EU. Vi ønsker å skjerpe kravene, og vi skal ha et møte med EU-kommisjonens representanter innen kort tid, sier statssekretær Harald Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet til NRK.no.

NRK.no har skrevet en rekke saker om problemet, som stammer fra et EU-direktiv som i Norge er kalt kjæledyrforordningen. I Norge trådte direktivet i kraft 1. januar i år.

Kort og godt betydde det at kjæledyr ikke lenger trenger en blodprøve som viser beskyttelse mot rabies. Det har igjen medført at hunder som innføres, kan ha mangelfull vaksine mot den dødelige sykdommen.

Advarer mot import

Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Landbruks- og matdepartementet har advart mot importen, har importen pågått for fullt.

Et stort antall adoptører NRK.no har snakket med, har fremhevet at deres hunder tas godt hånd om av organisasjoner i utlandet, før de sendes til nye, norske eiere. Det motbevises av Veterinærinstituttets funn.

– Vi vil ikke anbefale noen å bringe disse hundene inn til landet. Det er ikke forbudt, men det er dumt. Selv om de har godkjente og sporbare dokumenter, vil det beste og enkleste være å ikke gjøre det. Det finnes nok søte hundevalper i Norge, sier Buttedahl.

Han mener at de som tar til seg disse hundene bør føle en moralsk forpliktelse for at hundene har god helseoppfølging.

– Dette er åpenbart hundeelskere, ære være dem for det, og de må tenke på at det er mange hunder her i Norge fra før. De elsker sikkert norske hunder også. Derfor må de ta importhundene til veterinær, og få gjennomsjekket dem. Man må vise et ordentlig ansvar som hundeeier.

Helsekontrollen disse hundene går gjennom, er i mange tilfeller mangelfull. Det ble i forrige uke bekreftet av Veterinærinstituttet, som da offentliggjorde resultater som viste at halvparten av de testede hundene hadde lavere verdier av antistoffer enn det som er anbefalt av verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale sammenslutningen av veterinærer, OIE.

Livsfarlige sykdommer

I tillegg til rabiesresultatene, har Veterinærinstituttet rapportert om leptospira-antistoffer hos 30 prosent av hundene som ble testet, Babesia hos ti prosent av de smittede, og to tilfeller av hjerteorm.

Dette er sykdommer som kan være livsfarlige for norske hunder og mennesker, dersom de får fotfeste i Norge, men som norske myndigheter ikke får teste for.

– Vi er forpliktet til å ta inn dyr som er bærere av sykdommer vi ikke har i Norge. Er det forsvarlig?

– Det er en utfordring. Ansvaret hviler først og fremst på hundeeierne, sier Buttedahl.

– Men er ikke det grunn god nok til å endre regelverket?

– Statsråden skal ha et møte med representanter for EU-kommisjonen ganske snart, og vil drøfte det med dem. Dette regelverket er oppe til diskusjon i EU, og vi deltar for fullt i den diskusjonen. Våre erfaringer med hunder fra Øst-Europa vil spilles inn i denne diskusjonen.

– Vi er opptatt av denne problematikken, og er ikke veldig begeistret for at folk innfører hunder fra andre land. Så får vi lage et kravsystem som underbygger det, sier han.

Jobber for en endring

I sommer forsøkte etaten å bremse importen med en ny fortolkning av EU-direktivet, men de ble umiddelbart stoppet av EU-kommisjonen. På grunn av at EU vil ha en grunnleggende politikk om fri flyt av arbeidskraft, ble kjæledyrforordningen innstiftet i 2004.

Det skal være lett å flytte på seg innenfor EØS-området, også med sine kjæledyr. Norge hadde i åtte år en overgangsordning, før reglene i år ble harmonisert med resten av EU. Å få til en endring nå, kan vise seg å være komplisert.

– Hva gjør vi om regelverket ikke endres til vår fordel?

– Det er et hypotetisk spørsmål, men vi er her i LMD liker å få vilja vår. Vi jobber med det for øye, sier Buttedahl.