– Folk hører MS og tenker rullestol med en gang. Men det er jo ikke sånn. Jeg lever helt normalt, forteller Lars Martin Syverstad fra Hvaler.
Han er en av pasientene i NRK-programmet «Hva feiler det deg?».
MS rammer nervene og gjør at signalene til hjernen går tregere enn vanlig. Ifølge MS-forbundet rammes 300–400 nordmenn av sykdommen hvert år. De fleste som rammes av sykdommen starter med det som kalles attakkvis MS.
- Ta testen:
Klarte ikke gå
Lars Martin ble nummen på den ene siden av ansiktet. I tillegg var han svimmel. Først trodde legene at han hadde krystallsyke.
Foto: Anette Torjusen / NRKLars Martin merket at noe var galt da han plutselig ble nummen på den ene siden av ansiktet. Tre måneder, tre legebesøk og to feildiagnostiseringer senere, var han fortsatt uvitende om hva som feilte ham. Tilstanden hans var blitt verre, og da han en dag slet med å gå, dro han til sykehuset.
– Det var veldig deilig å få diagnosen etter de hadde feildiagnostisert meg to ganger. Men jeg husker jeg tenkte at nå er det ferdig, forteller Lars Martin.
- Les også:
Anfall av MS
I starten kommer MS ofte i anfall, såkalte attakker. Disse er korte, kraftige og helt uforutsigbare.
I starten fikk Lars Martin attakker annenhver måned. I dag er det 1,5 år siden forrige attakk.
Foto: Astrid Engen / NRK– Jeg har mistet kontrollen over armen og blitt nummen i ansiktet. En gang opplevde jeg at øynene plutselig så hver sin vei, sier Lars Martin. Mellom anfallene er han nesten helt frisk.
– Jeg merker aldri når anfallene kommer. Jeg kan våkne en morgen og plutselig ikke klare å stå opp av senga, sier han.
Usikker fremtid
Overlege Rune Midgard, spesialist i nevrologi ved Sjukehuset i Molde, forklarer at anfallene vil variere fra person til person. Det avhenger av hvilken del av hjernen som rammes. Forandringer på høyre del vil for eksempel gi andre symptomer enn venstre del.
Rune Midgard har forsket på MS i over 30 år, og opplever at det vanskeligste med attakkvis MS er at man ikke kan forutse framtiden.
Foto: Gunnar Sandvik / NRK– Mye avhenger av psyken til hver enkelt. Noen hemmes veldig av en frykt for at det skal bli verre. Andre trener seg opp og jobber med motorikken for å minske symptomene, sier Midgard.
Felles for alle er at de lever i uvisshet om når det neste anfallet vil komme. Det kan skje i morgen, eller det kan skje om 20 år.
- Les også:
Blir dårligere
Omtrent halvparten av dem som lever med attakkvis MS vil utvikle sekundær progressiv MS (se faktaboks). Dette vil vanligvis skje når de nærmer seg 40-årsalderen. De fleste vil da slutte å få anfall, men vil gradvis bli dårligere og dårligere.
– Det er ingenting jeg kan gjøre med det, og det er egentlig like greit. Det blir litt sånn ansvarsfraskrivelse. Når det skjer så skjer det, sier Lars Martin.
Lars Martin er en av pasientene i årets sesong av Hva feiler det deg? F.v.: Astrid Almaas, Kjetil Askeland, Lars Martin Syverstad, Wasim Zahid og Elisabeth Eggen.
Foto: Astrid Engen / NRK
