Foto Jørn Norstrøm
Ungdomshuset Tvibit i Tromsø har et rikt tilbud til ungdom. I tillegg til kafé, øvingslokale, filmklubb, og et kulturhus, finnes det også en helsestasjon for ungdom mellom 13 og 25 år.
Men helsestasjonen har gått lengre enn de aller fleste her i landet, og gir et bredt helsetilbud til ungdom. For i tillegg til lege og helsesøster, som vanligvis finnes på helsestasjonene rundt i landet, kan ungdom i Tromsø også få psykologhjelp på helsestasjonen for ungdom.
Det er psykologistudenter fra Universitetet i Tromsø som bemanner Psyk-hjelpen på helsestasjonen på Tvibit. De stiller frivillig, men får en unik erfaring. I et samarbeid mellom helsestasjon for ungdom, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) for videregående skole, og Universitetet i Tromsø, startet de i fjord opp Psyk-hjelpen ved helsestasjonen. Her kan ungdom komme og få psykologhjelp på kort varsel, og det er gratis.
Målet med Psyk-hjelpen er å forebygge psykiske lidelser. Ved å lokalisere tjenesten på et ungdomshus håper man å gjøre terskelen for å søke hjelp mindre.
Depresjoner - et økende problem
Viktig tiltak — Vi har her sjansen til å komme inn i forkant, før det får utvikle seg, sier psykolog og 1. amanuensis Catharina E. Wang.
En undersøkelse blant 15-åringer viste i fjor at så mange som 1 av 5 sliter med depresjoner, og problemet er økende. I følge WHOs beregninger vil depresjoner være den viktigste årsaken til uførhet innen 2020.
— Psyk-hjelpen er et viktig tiltak for å fange opp ungdom som er i risikosonen for å utvikle depresjoner. Vi har her sjansen til å komme inn i forkant, før det får utvikle seg, sier psykolog og 1. amanuensis Catharina E. Wang, ved Universitetet i Tromsø.
Hun forsker på depresjon, og er en av initiativtakerne bak Psyk-hjelpen.
Ikke alltid de tyngste problemene
Ungdommene kommer ikke alltid med den tyngste problematikken til Psyk-hjelpen. Mye dreier seg om problemer som følger de endringene ungdom opplever i seg selv, og rundt dem.
Det å mestre krav til seg selv, og sortere tanker er noe Psyk-hjelpen kan hjelpe ungdom med.
— Psyk-hjelpen kan hjelpe dem å løse problemer på en bedre måte, og unngå at de blir gående å gruble og føle seg alene. Man vet at den grublingen vil kunne utvikle seg til å bli depressive episoder, sier Wang.
Lidelser kommer i ung alder
De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Forskning viser at sannsynligheten for å få gjentatte depresjoner øker med hele 50 prosent hvis den første depresjonen forblir ubehandlet.
— Det er stor gevinst i å komme tidlig inn, for det er mye lettere å forebygge enn å behandle. Det å hente ut positive ressurser og rydde opp i hodet, og det å lære gode mestringsstrategier, kan være viktig i forhold til å hindre en depressiv utvikling, sier psykologen.
Bredt helsetilbud Helsestasjonen på Tvibit gir et mye mer helhetlig tilbud til ungdom, og tilbyr lege-, helsesøster- og psykologhjelp.
Helhetlig tilbud
Helsesøster og leder for Helsestasjonen på Tvivbit er ikke i tvil om at det også er viktig å tilby psykologhjelp på helsestasjon for ungdom.
— Det gir et mye mer helhetlig tilbud til ungdom, og vi øker kompetansen på helsestasjonene. Leger og helsesøstere gjør en god jobb i å snakke med ungdom, men psykologtjenesten kan bedre ivareta en systematisk oppfølging over tid, sier Jentoft.
Hun ser også at de fanger opp de som trenger mer og mer spesialisert hjelp i større grad enn tidligere.
Sammensatte problemer
På helsestasjonen opplevde de at ungdom kom med sammensatte problemer. Mer enn 10 prosent av henvendelsene til helsestasjonen handler om psykisk helse, men Jentoft tror det egentlige tallet er større.
— Noen kommer med et prevensjonsbehov, men så viser det seg at de har andre ting som de sliter med. Da er det en styrke at Psyk-tjenesten kan ta fatt i dette og bruke mer tid enn vi som lege og helsesøstere kan på dette, sier Jentoft.
Studentene i sluttfasen av studiet
Studentene er i sluttfasen på studiet, og er under veiledning og oppfølging både fra PPT og psykologisk avdeling ved Universitetet i Tromsø.
Studentene tilbyr rådgivning, men verken diagnostiserer eller behandler. Ungdom med tyngre problematikk får heller hjelp og motivasjon til å gå videre i det offentlige hjelpeapparatet.
På Psyk-hjelpen er det ingen ventelister. Her kan ungdom komme innom eller avtale en time selv eller via helsesøster. Innen en uke skal ungdom som ønsker noen å snakke med få hjelp.
Det står i skarp kontrast til det å søke psykologhjelp i det offentlige hjelpeapparatet. Tall fra Rikstrygdeverket viser at ungdom flere steder må vente i opptil et år, før de får hjelp med psykiske problemer. I flere kommuner er det mangel på psykologer som fører til lange ventelister.