Hopp til innhold

Fortsatt dyr netthandel

Skal du handle varer fra utlandet, må du fortsatt tenke på momsen. Regjeringen vil ikke heve 200-kronersgrensa fra 1975 i neste års budsjett.

Ebay
Foto: Paul Sakuma / AP

Det til tross for at frigrensa i forhold til prisstigningen i dag ville vært på over 900 kroner.

Passerer verdien på dvd-en eller cd-en du bestiller på nettet 200 kroner, må du betale 25 prosent merverdiavgift i tillegg.

Bakgrunnen for grensa var et ønske om å skjerme den norske handelsnæringen mot priskonkurranse fra utenlandske konkurrenter.

Stortingsflertall

Den sparsommelige grensa har vært utskjelt og kritisert i årevis, og

både Forbrukerrådet og Posten har bedt Finansdepartementet om å øke grensa til det femdobbelte.

Også fra politiske hold har det kommet lignende løfter. Da Per Kristian Foss (H) satt som finansminister i 2004, sa et flertall på Stortinget at de ønsket en grenseheving, uten at noe skjedde. Blant dem var samtlige av partiene i den rødgrønne regjeringen.

Under valgkampen i 2005 lovte alle tre at de skulle øke tollgrensen til 1.000 kroner. Heller ikke denne gangen ble løftene innfridd.

Fjerner truse-toll

- Etter å ha fått ny informasjon endrer vi nå fokus. Vi vil heller jobbe for at det blir enklere å få fortollet varer gjennom Posten, sa SVs finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås til Avisenes nyhetsbyrå (ANB) i vinter.

Han fryktet at norsk detaljhandel ville flytte driften utenlands og basere seg på postordresalg.

- Dette vil undergrave norsk handelsstand og vil fort kunne bety døden for elektronikkforretninger over hele landet, sa Holmås til ANB den gang.

Istedet er verdigrensa på gavesendinger fra utlandet hevet fra 500 til 1000 kroner.

Til nå har man måttet betale mellom 5 og 13 prosent toll for innførsel av klær, men i neste års budsjett åpnes det for å fjerne tekstiltollen på undertøy, nattøy og badekåper.

Underregulert

I dag er det kun Venstre som har programfestet en heving av grensa, mens FrP i vinter foreslo at taket skulle settes ved 1000 kroner.

- Grensa har vært underregulert, og vi kommer sannsynligvis også i år til å foreslå en økning i vårt alternative budsjett, sier finanspolitisk talsmann Ulf Leirstein til NRK.