Er du arbeidsnarkoman?

De kommer sjelden hjem til middag, har få venner utenom arbeidsplassen og tenker jobb mer eller mindre hele tiden. Om vi ikke er den personen selv, kjenner vi alle til noen som er ”arbeidsnarkomane”.

Men til forskjell fra andre mennesker med avhengighetsproblemer, kan de som nærmest bor på jobben ofte sole seg i beundring. Mange arbeidsnarkomane leverer så det griner etter og er nøkkelpersoner for arbeidsgiveren.

- Arbeidsnarkomani kan anses som en velkledd og akseptert form for avhengighet. Det er nok ikke så vanskelig eller tabubelagt å si at man jobber mye, sier Cecilie Schou Andreassen.

Hun disputerer i disse dager på emnet ved Universitetet i Bergen, og jobber til vanlig som psykolog ved Stiftelsen Bergensklinikkene og i konsulentselskapet Right Management.

Ikke et problem for alle

Arbeidsnarkomani er ingen anerkjent diagnose. Det finnes lite forskning på emnet, og det er ikke selvsagt hvem som skal med innenfor definisjonen.

Men fellestrekket for arbeidsnarkomane er at de bruker ekstremt mye tid på jobb, slik at det får negative konsekvenser for fritid, familieliv og sosialt liv.

Det er imidlertid meningsfullt å kategorisere arbeidsnarkomane i to ulike grupper: ”de entusiastiske” og ”de ikke-entusiastiske”. Holdningen til den voldsomme arbeidsmengden har mye å si for hvordan disse personene har det, både fysisk og psykisk – og hvorvidt de egentlig trenger å gjøre noe med situasjonen.

De ”entusiastiske” arbeidsnarkomane har stor glede av arbeidet sitt. De har det rett og slett gøy på jobb, og setter stor pris på arbeidsmengden og arbeidsoppgavene. Denne gruppen har det ikke bare bra på jobb, de rapporterer også høy grad av tilfredshet med livet generelt og god helse.

De ”ikke-entusiastiske” arbeidsnarkomane mangler derimot gleden ved den enorme arbeidsbyrden de påtar seg. De har det ikke bra, og rapporterer høyere grad av utilfredshet med livet, konfliktfylt samspill mellom familie og jobb, samt uhelse. For dem er arbeidsnarkomanien et betydelig problem.

- For sistnevnte gruppe kan tilstanden gi mange negative utslag, i forhold til venner og familie, subjektiv helse og velvære. De oppgir mer plager relatert til stress, utmattethet, søvnproblemer, hodepine, muskelplager, angst og depressive plager, forteller Schou Andreassen.

Varseltegnene

Det kan være vanskelig å gjenkjenne arbeidsnarkomani som et problem hos seg selv, men ifølge Schou Andreassen finnes det en rekke typiske varseltegn:

• 

  Du vil frivillig jobbe så mye at det går på bekostning av familie og fritid.
• Jobben er det siste du tenker på om kvelden og det første om morgenen.
• Du jobber langt mer enn du behøver for din egen økonomis skyld, og langt mer enn nødvendig for arbeidsplassen.
• Skillet mellom arbeid og privatliv er visket ut, og du utfører arbeid når som helst og hvor som helst.
• Du jobber i det ”skjulte”
• Du blir gjerne skyldbetynget, rastløs eller irritabel når du er borte fra arbeidet noen dager, på ferie og lignende (hvis du i det hele tatt tar ferie)
• Venner slutter å ringe, og når de først ringer, tenker du ”når skal de legge på, sånn at jeg kan fortsette på arbeidsoppgavene mine?”.
• Du er ikke emosjonelt tilstede i andre deler av livet ditt.
• Familie og venner reagerer på hvor mye du jobber.
• Du har det ikke gøy på jobb, men du jobber like mye likevel.
• Muskel- og skjelettplager, hodepine, angst og depressive plager.
• Du bryr deg ikke lenger om jobben, selv om du er der nesten hele tiden. Du distanserer deg gjerne mer og mer fra pasientene, klientene, elevene eller kundene dine.

Pluss eller minus for arbeidsgiver?

For arbeidsgiverne kan det være både positivt og negativt med arbeidsnarkomane ansatte, forteller Schou Andreassen.

Forskningmessig vet vi imidlertid lite om hvorvidt kvaliteten på det de leverer står i forhold til kvantiteten av tid de investerer i antall arbeidstimer, legger hun til.

- Mange ønsker jo å rekruttere medarbeidere som kan jobbe mye og levere så det hagler etter. De entusiastiske arbeidsnarkomane er på mange måter skreddersydd for det moderne arbeidsmarkedet, med hjemme-pc og økt tilgjengelighet. De passer som hånd i hanske med dagens arbeidsgiveres ønske og behov for en engasjert, dedikert og omstillingsdyktig arbeidsstyrke.

- Samtidig trenger det likevel ikke å være utelukkende positivt. Arbeidsnarkomane er ikke nødvendigvis mer produktive enn andre, selv om de tilbringer mer tid på jobb. Å jobbe ”hardt” er nødvendigvis ikke ensbetydende med det å jobbe ”smart”.

Hun oppfordrer særlig ledere til å gå foran med et godt eksempel og gå hjem i ”rimelig” tid, slik at de blir eksempler til etterfølgelse.