
Ellen Dokk Holm Foto: Postbanken
For mange høres det fælt ut å lage sitt eget budsjett og regnskap. Mange vet heller ikke hvordan dette kan gjøres. Samtidig er budsjett og regnskap et nødvendig "onde" hvis det er bedre kontroll over hvor pengene dine blir av, som er ditt mål. Å føre budsjett og regnskap er ikke noe du trenger å gjøre «livet ut», men kanskje noe du kan gjøre i en periode. Når du har fått fullstendig oversikt over din økonomi, vil dette kanskje ikke lenger være nødvendig. Målet med budsjett og regnskap er altså å se hvor pengene tar veien, for da er det mye lettere å korrigere underveis for å få pengene til å strekke til.
Hvordan lage et enkelt budsjett?
Det enkleste er å føre opp din nettolønn (dvs. den lønnen du får utbetalt) og dine faste utgifter for en måned på et stykke ark. Faste utgifter er for eksempel husleie, boliglån, telefon- og strømutgifter, barnehage/SFO-utgifter, reiseutgifter til og fra jobb/skole, studielån osv. Når du har ført opp alle de faste utgiftene, bør du vurdere hvor mye du bruker på mat, klær, bil, fritidsaktiviteter og ferie i måneden. Etter at du har summert alle utgifter og måler dem mot inntekten din, vil du fort se om du går i pluss eller minus. Går du i pluss er saken grei, går du derimot i minus, må du forsøke å redusere utgiftene dine. Det kan føles tøft, men det er den enkleste og beste måten for å få orden i økonomien på.
Noen regninger og utgifter er uforutsette. Det er derfor lurt å sette opp budsjett som varer lengre enn en måned. Trenger bilen reparasjon? Synger vaskemaskinen på siste verset? Lekker krana mer enn den bør? Det er lurt å legge inn en «buffer» mot slike uforutsette regninger. Et budsjett over en lengre periode muliggjør dette. Budsjettet gir deg altså muligheten til å styre forbruk og utgifter som du ønsker, i motsetning til at pengene styrer deg.
I vår internettverden finnes det mange budsjett- og regnskapsprogram gratis på nettet. Mange av disse er svært brukervennlige. Dersom du ikke føler deg mest komfortabel med å benytte papir og blyant, anbefaler jeg deg å bruke ett av disse.
Økonomiperm
Det hjelper lite å sette opp oversikter over økonomien din, hvis du ikke vet hvor du finner oversiktene. Mitt forslag er at du samler alt om din personlige økonomi i en perm. Her kan du samle diverse kvitteringer, kontoutskrifter, lønnsutbetalinger, låneavtaler, forsikringer, skatt, ligning og spareoversikter på ett sted. Da er det lettere å sammenligne fra måned til måned. Dessuten kan du også systematisere hvor mye du bruker på mat, fornøyelser, forsikringer osv. Målet om full oversikt over din økonomi er da oppnålig.
Å samle alt om din personlige økonomi i en perm kan kanskje virke litt gammeldags i dag hvor mange av oss er nettbankkunder. Gjennom nettbanken er det mulig via et par tastetrykk å få god oversikt over hva du bruker penger på. Det forutsetter imidlertid at du betaler det meste med kort og at du har oversikt over alle småbeløp du betaler kontant.
Gode råd for å få en bedre økonomi
Når du er kommet godt i gang med regnskap og budsjett, kan det være greit å tenke over hva pengene går til. Bruker du pengene dine på en måte du er fornøyd med eller synes du ofte at det er vanskelig å få endene til å møtes? Det er mange måter å få mer penger å rutte med. Under har jeg listet opp noen punkter som jeg mener kan hjelpe deg et stykke på vei.
1. Lag et budsjett og før regnskap
Som allerede nevnt er første skritt til å få en bedre oversikt over hva du bruker penger på, å føre budsjett og regnskap.
2. Tenk over hva du bruker penger på?
De store utgiftene som lån, husleie og forsikringer, er det lett å få oversikt over. Men hva med alle de småpengene som bare «forsvinner»? Kanskje får du deg en overraskelse når småbeløpene regnes sammen?
Trenger du nye klær? Kanskje det holder med litt nytt og så heller ta frem klærne fra i fjor? Er du fornøyd nok med en 5 år gammel bil, eller bare må du ha en ny? Vurder en rimeligere ferie enn hva du kanskje har planlagt. Muligheten for at du blir like lykkelig med de gamle klærne eller en 5 års gammel bil er til stede.
Det kan føles vanskelig å spare i tider hvis endene vanskelig møtes. Likevel bør du prøve å sette av et fast beløp hver måned, i det minste for å ha en reserve hvis noe uforutsett skulle skje. Det enkleste er å sette av et fast beløp hver måned, som trekkes fra lønnskontoen din den dagen du får lønn.
På lån, sparing, forsikring og strøm. Det kan være svært lønnsomt å gå igjennom betingelsene. Be alltid om tilbud fra flere før du velger en bank, et forsikringsselskap eller en strømleverandør. Prisene kan variere mye og du bør derfor velge det selskapet som gir deg best pris, men sjekk også at du får det du ønsker.
6. Det er viktig å ha en buffer
Altså penger i reserve, hvis for eksempel vaskemaskinen skulle ryke. Hvor stor reserve du trenger avhenger av mye, men du bør minimum ha en buffer på rundt 20 000 kroner eller et par månedslønner (se avsnittet om spareavtale over).