NRK Meny
Normal

Anabole steroider brukes under brutale lovbrudd

Anders Behring Breivik tok anabole steroider i månedene før angrepet. Stadig flere bruker stoffgruppen nettopp for å bli i stand til å gjennomføre planlagte lovbrudd.

Anabole steroider

Anders Behring Breivik tok anabole steroider for å bli sterkere, mer effektiv og å holde seg våken, ifølge advokaten hans.

Foto: Mona Gingstad / NRK

I rundt tre måneder før fredagens brutale angrep skal Anders Behring Breivik, ifølge sitt manifest, blant annet ha brukt anabole steroider.

«Legger merke til at jeg blir mer aggressiv når testosteronet har virket en stund» skrev han 3. juli.

Les alt om angrepet her.

– Ville bli sterkere, mer effektiv og holde seg våken

Behring Breiviks advokat Geir Lippestad sa på en pressekonferanse med internasjonal media i går:

– Han dopet seg for å bli sterkere, mer effektiv og å holde seg våken.

– Denne bruken blir stadig mer vanlig, sier sosionom og dopingekspert med doktorgrad fra Universitetet i Oslo, Tommy Moberg til NRK.no.

– Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest hvordan han har brukt anabole steroider; han har planlagt det hele veldig godt, og bruken er en kalkulert del av hele opplegget. På samme måte som han har skaffet ammunisjon, har han skaffet og brukt anabole steroider i blanding med andre ting for å bli årvåken og aggressiv, sier Moberg.

Det er i enkelte miljøer vanlig å bruke anabole steroider sammen med sentralstimulerende stoffer, noe også Behring Breivik gjorde. Dette kalles, ifølge Tommy Moberg, en «torpedococtail».

Les også: Anabole steroider er doping for folk flest.

Tre grupper kriminelle brukere

Tommy Moberg deler de kriminelle brukerne av anabole steroider i tre grupper, ifølge Aftonbladet;

  • De som går inn i en ikke planlagt, uregjerlig tilstand som oppstår når anabole steroider blandes med alkohol.
  • De som plutselig mister alle sperrer og tar ut et voldsomt sinne på uskyldige, som følge av bruk av anabole steroider.
  • De som kalkulert tar anabole steroider for å skaffe seg mot og komme i den sinnstilstand de trenger for å begå brutale lovbrudd.

Les også: Breivik forberedte terroren i ni år

– Bruken var nøye planlagt

– Man har sett bruken av anabole steroider i forbindelse med ulike kriminelle handlinger i Sverige, sier Tommy Moberg.

– Blant annet så vi et grusomt drap i Haninge der en 12 år gammel jente ble drept av morens samboer – og venninnen ble voldtatt. Mannen husket ingenting etterpå; han tok anabole steroider og ble gal av det, sier han.

– Her var det bruken som førte til handlingen – altså motsatt av hva som var tilfellet under det forferdelige angrepet i Norge på fredag. Anders Behring Breiviks bruk har som sagt vært nøye planlagt.

Les også: Ingen bevis for flere terrorceller

Økende tendens i Norge

Ifølge Moberg har bruk av anabole steroider for å klare å gjennomføre brutale handlinger vært kjent lenge. Så tidlig som på 30-tallet skal tyske soldater ha benyttet hormonpreparater i denne hensikt.

I Norge har hele 2,6 prosent (2,9 prosent av menn og 1 prosent av kvinner) brukt eller bruker denne typen doping, ifølge en studie fra 2009.

Antidoping Norge møter både brukere, helsepersonell og pårørende til brukere av anabole steroider. De forteller at tendensen er økende.

– Vi ser at bruken i det norske samfunnet øker – ikke først og fremst i forbindelse med idrett, men fordi man ønsker å bli større og få penere kropp, sier avdelingsleder for samfunn, marked og oppdrag i Antidoping Norge, Frode Hestnes til NRK.no.

Les også: Mesteparten er laget i Norge

Brukes med ønske om økt aggressivitet

– Det har dessuten vært kjent lenge at anabole steroider kan ha andre effekter, som økt aggressivitet, og vi er kjent med at det også brukes i nettopp den hensikt, sier Hestnes.

Mannen som er dømt for drapet på Faiza Ashran i februar i fjor skal også ha misbrukt anabole steroider før ugjerningen.

I Sverige ble anabole steroider forbudt i 1999 og flere land har kommet etter. Antidoping Norge har et uttalt ønske om at det skal kriminaliseres på lik linje med narkotiske stoffer også i Norge.

Les også: – Forby anabole steroider

Vil ha forbud mot anabole steroider

– Et lovforbud vil være et av flere virkemidler som kan tas i bruk for å sette større fokus på anabole steroider, både hos politiet ute på gata og i forbindelse med forebyggende arbeid, sier Frode Hestnes i Antidoping Norge til NRK.no.

Hvorvidt anabole steroider skal bli forbudt i Norge har vært gjenstand for diskusjon tidligere, men det har ikke lykkes NRK.no å få verken Helsedepartementet eller Helsedirektoratet til å uttale seg om hvorvidt denne saken vil kunne påvirke en eventuell kriminalisering av stoffgruppen.

Helsedirektoratet opplyser at anabole steroider også har en medisinsk bruk, for eksempel i forbindelse med behandling av enkelte kreftformer.

Les også: Til kamp mot anabole steroider

– Behring Breivik kan bli dypt deprimert

Hestnes understreker også viktigheten av at helsepersonell og andre får informasjon om anabole steroider, så de kan kjenne igjen bruken og hjelpe for eksempel ungdom til å slutte.

Anabole steroider har, i tillegg til ovennevnte effekter, også en rekke andre bivirkninger (se faktaboks).

Ifølge Tommy Moberg er det for eksempel ikke usannsynlig at Anders Behring Breivik blir deprimert når han nå avslutter bruken av anabole steroider etter tre måneder, fordi kroppen slutter å produsere det mannlige kjønnshormonet testosteron selv.

Les også: Ventet å bli torturert i fengselet

Vanlig med selvmordsforsøk

– Man kan gå inn i dyp depresjon etter en rus på anabole steroider. Vi ser mange selvmordsforsøk, så det er vanlig å følge litt ekstra med i fengselet, sier Moberg til NRK.no.

– Det er vel å merke viktig å understreke igjen at Behring Breiviks handlinger ikke skyldes bruken av disse preparatene. Den er bare en veldig liten del av det hele. Hva er det som gjør at noen kan gå over styr - over så lang tid? Det er dét vi må finne ut nå, så vi kan forhindre at noe liknende skjer igjen, legger han til.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.