Det var nok en mektig kvinne som ble gravlagt i Osebergskipet, kanskje av kongsætt. Hun hadde i alle fall en høy status på gården, og styrte trolig gårdsarbeidet når mennene dro på vikingferd, og hun hadde sikkert ansvaret for de enkle hagene som fantes. Det har til og med vært antydet at det var dronning Åse, Halvdan Svartes mor som ble gravlagt her. Hun var datter av kong Harald Granraude på Agder.
Mange nytteplanter
Da Osebergskipet ble gravd frem i Slagendalen sommeren 1904 ble det rikeste vikingskipsfunnet i verden avdekket. Blant kjøkkenredskaper, matforsyninger og andre gjenstander fant arkeologene også frø som forteller oss noe om hvordan vikinghagen kan ha sett ut. Mange nytteplanter som kvann, villeple, løk, hestebønne, dodre, kål, hamp, karse, vaid og lin kan ha vært dyrket i inngjerdete vikinghager. Kanskje neper, erter og humle også fantes i noen grad. Disse første kulturplantene er ikke helt ukjente selv for dagens mennesker. Også ugressene var de samme den gang som nå, med bl.a. meldestokk, vassarve og gjetertaske. Men en av ugressplantene vet vi at i vikingtiden ble benyttet som nytteplante.
I dag trives brennesle best i fyllinger og i grøftekanter, i gamle dager levde den sitt liv i nærheten av utedoer og møkkakjellere, kort sagt på steder hvor det er mye av næringsstoffet nitrogen i jorda. Selv kan planten lagre mye nitrogen i små rom i cellene sine. Derfor brukes den ofte som gjødsel av folk som dyrker økologisk.
Brennesle
Selv om de fleste av oss har et dårlig inntrykk av brennesle, fordi vi tenker på den ubehaglige sviende smerten, så er det dumt å la første inntrykket avgjøre det videre bekjentskapet. Brennesle er en usedvanlig nyttig vekst med flere gode egenskaper som gjør at den kan brukes til både klær og mat.
Brennesle har sterke fibre, de likner mye på lin og ble brukt til å lage stoffer av. I Sverige var tøy av nesle forbeholdt rikfolk på 1700-tallet. En lov slo fast at konene til soldater og tjenere ikke hadde lov til å bære slike stoff. Foredling av neslefibrene er arbeidskrevende, så på 1800-tallet ble planta utkonkurrert av bomull. Under første verdenskrig hadde nesle igjen et kortvarig oppsving som råmateriale, fordi bomull av vanskelig å få tak i.
Helseplante
Brennesler er stappfulle av viktige næringsstoffer: jern, kalium, b og c-vitaminer, kalsium, og magnesium, for å nevne noen. Derfor er det sunt å lage neslesuppe av de første bladene om våren, eller drikke en kopp te av tørka blad. Men veksten har blitt brukt i medisinsk behandling i tidligere tider. Reumatiske pasienter ble anbefalt å rulle seg i en åker med brennesle. Virkningen skal være en slags kjemisk akupunktur. Det blir sagt at uttrekk har en vanndrivende virkning og derfor kan hjelpe folk med urinsyregikt.
Mot lus og ugress
Selv om du verken lager suppe eller bruker nesle som medisin, vær glad for å ha den i hagen. Neslevann beskytter roser mot angrep fra bladlus og meldugg. Får uttrekket stå og gjære en tid, kan det brukes til gjødsel. Glem ikke å fortynne væsken, det er kraftige saker. Bruk en dl. nesle-uttrekk for hver liter vann. Vil du gjør det vanselig å gro for annet ugrass, dekk jorda med nesler. Og skulle du føle deg plaget av trolldom, beskytter den brennende neslen. Hvis dette ikke er gode nok argumenter for å la planta få en plass i hagen : husk den er oppvekststed for larvene til flere forskjellige sommerfugler.