NRK Meny
Normal

Blomster fra Henrik Wergeland

Wergeland ble født 17. juni for 200 år siden. Tekstene hans er fulle av blomster.

Henrik Wergeland skrev teksten til "Vi ere en nasjon, vi med"
Foto: NTB / SCANPIX

Wergeland gir blomstene liv og personlighet samtidig som han beskriver dem med stor botanisk kunnskap.

Henrik Wergeland var mer enn en vanlig blomsterelsker. Botanikeren Knut Fægri skriver at det er en opplevelse «å møte en så rik og stort sett så «riktig» litterær blomsterhage som Henrik Wergelands». Wergeland fulgte forelesninger i botanikk og var god venn av Mathias Blytt som senere utga Norges første flora. Han kjente også Jens Rathke som var den første bestyreren i Botanisk hage på Tøyen.

Et løvetannbarn?

Løvetann, sier Wergeland i diktet «Den første gang», er «den Urt der groer, jo meer den trædes».

Wergeland møtte mye motgang. I selvbiografien Hasselnødder beskriver han løvetannen som sitt symbol – en blomst som tåler det meste.

Jeg smilede og rakte ham en Løvetand. «Der er mit Symbol,» sagde jeg. «Har du seet et kosteligere Blomstertæppe? Dog har tusinde Fodtrin traadt derpaa. Asinæerne kunne ikke formørke denne blaa Himmel, ikke gjøre disse grønne Blade sorte. Og meer behøver ikke Jeg til min Lykke.»

Blomstene lever

Når Wergeland dikter om blomster og annen natur, er naturen levende. Blomstene blir ikke bare symboler på noe menneskelig, men får sitt eget liv i Wergelands dikt.

Yngvar Ustvedt skriver om dette at «Blomsterdiktene hviler på den forutsetning at dikteren har nedsenket seg mellom blomster blad, kjent dens glede over vår og sollys og regndråper…»

Her er et utdrag fra diktet Godt aar for Norge:

Flagg i løvetann-eng

17. juni 2008 er det 200 år siden dikteren ble født.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Derfor, o milde Regn, bliv ved!

Lad dine Sølverplektre klinge!

Du skræmmer ikke Blomstens Fred.

Se Rosen luder kun paaskrømt!

Den smiler under Grenen ømt,

og hører, mens den er i Badet,

henrykt paa dette Underspil,

der toner rundt omkring dens Bed

og højt i Luft fra Poppelbladet.

Paasned dens skjønne Hoved gjemt,

den ligner Amor, lænet til

sin Bue, vred paa Skjemt

Florilla

Suttung-bevegelsen feirer Wergelands fødselsdag med blomstertog, første gang var i 1938.

Det er tradisjon å lese Florilla-diktet fra farsen «Lyv ikke» i denne feiringen. Florilla er et «feaktig barn» som begraver dikterens motstandere i blomster og lar blomstene ødelegge løgn og sladder.

Med en ustandselig

Regn af Violer

og honningsmeltende

Kristi Bloddryp

din Sjeleørken

jeg omfortryller

til Paradiser.

Med prægtige Qvaster

af Purpurnelliker

og Gyldenlakker

jeg feje Smudset

vil af dit Hjerte

og jage Støvet

ifra dit Øje.

Les mer om Wergeland som botaniker og blomsterdikter på nettstedet Wergeland2008

Oversikt over Wergeland-feiringer landet rundt

Kilder:

  • Ustvedt, Yngvar. Det levende univers : en studie i Henrik Wergelands natur-lyrikk. - Oslo : Gyldendal, 1964
  • Fægri, Knut. Dikteren og hans blomster : Florula Wergelandiana.- Oslo: Universitetsforl. 1988
  • Nordhagen, Rolf. Henrik Wergelands blomster. Samtiden, 1954, s. 401–413.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.