Foto: Silje Østmoe
Livet kan være et vanskelig prosjekt. Alle mennesker vil som en naturlig del av livet oppleve livskriser. Man mister noen som står en nær, opplever sykdom, skilsmisse, man mister jobben, eller opplever rusmisbruk i familien. Noen ønsker seg sterkt barn, men erfarer å være ufrivillig barnløs.
Vis at du bryr deg om den du vet er i en krise. Vis tålmodighet, og gi den andre mulighet til å avreagere.
Mange som erfarer slike livskriser opplever at mennesker rundt dem trekker seg unna og ikke tør å ta kontakt. Det er da man bør kunne yte mental førstehjelp. Men hvordan gjør vi det, og hvorfor skal vi kunne det?
Katastrofer og kriser
Ifølge boka «Katastrofer og kriser» er det viktigst å vise medmenneskelighet, lytte og være tilstede når noen rundt deg er i en krise.
Noen kan trenge profesjonell hjelp. Men det kan aldri erstatte den omtanken og hjelpen omgivelsene kan gi. Problemet er at vi ofte er redd for å bli oppfattet som innvaderende, sier professor i psykiatri Lars Weiseth.
En løsning er å si til den som har det vanskelig: hvordan vil du at jeg skal forholde meg til situasjonen? På den måten har man stilt seg villig til å være der på den andres premisser.
Menneskevettsregler i krisesituasjoner
Gi den andre mulighet til å avreagere. Det er lov å gråte eller være sint.
Berolige og oppmuntre. Det er viktig å si at du tror den andre vil klare dette.
Godta, og ikke bebreid. Det er naturlig å reagere på urimelige påkjenninger.
Aktiviser dere. Gå på tur sammen. Hjelp den andre med praktiske ting i hverdagen.
Gi mulighet for hvile og søvn. Kriser tar krefter.
Du er den største hindringen
Den største hindringen for å yte mental første hjelp er en selv. Du bør unngå å si ting som: jeg hadde det akkurat slik selv en gang! Du må sette den andre først.
Det er også viktig å akseptere at vi er forskjellige, og at vi har forskjellige måter å reagere på.
Det kan oppleves som svært sårende om du gir inntrykk av at alt blir bra, bare den andre tar seg sammen. Samtidig er det lurt å ha en optimistisk holdning, og gi uttrykk for at den som er i vanskeligheter sannsynligvis er i stand til å mestre situasjonen.