Mange fibromyalgipasienter opplever legen som en slags fiende.(Foto: NRK)
– Mange opplever å bli møtt med skepsis og manglende interesse på legekontoret. For disse pasientene kan det å ikke bli tatt på alvor gå på verdigheten løs. Det kan i seg selv være en helserisiko, sier sosiologen Anne Werner, som har vært forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.
Nylig tok hun en doktorgrad der hun studerte utfordringer og forventninger i legekonsultasjonen og dagliglivet for kvinner med kroniske muskelsmerter.
Fibromyalgi
Lidelser som f.eks. fibromyalgi er helseplager som oppfattes som ubestemte av lege og helsevesen. Kvinnene har vondt i kroppen, men legen finner ikke medisinske sykdomstegn. Begrepet fibromyalgi er altså først og fremst en symptomdiagnose. Legene mener gjerne at muskelspenninger fører til smertene, men vet ikke helt hvorfor og kan heller ikke gi noen helbredende behandling.
– Bortsett fra smertestillende medisin mener mange leger at de har lite å tilby pasienter med kroniske muskelsmerter, sier Anne Werner til Puls.
– Med slike plager kan man lett havne i en ensom og sårbar posisjon. Å leve med smerter som er usynlige for folk flest og som ikke lar seg påvise ved medisinske undersøkelser, gjør at mange av disse pasientene jobber hardt for å framstå som «akkurat passe syke», forteller hun.
– I møtet med legen anstrenger de seg for å ikke virke verken for sterke eller for svake. De må ikke framstå som for friske, men heller ikke for syke. De sørger til og med for ikke å være for velkledde, men samtidig ikke for uflidde!
Skyldfølelse er ikke uvanlig for kvinner med kronisk muskelsmerter. (Foto: Scanpix)
Hysteri?
– Kvinner med kroniske muskelsmerter jobber hardt for at helseplagene skal bli forstått som medisinske sykdommer og ikke som tegn på psykisk ubalanse. Noen leger ser nemlig på fibromyalgi og tilsvarende helseplager som «motediagnoser» og pasientene som vår tids hysterikere, så å si.
– Også pasientene kan være preget av stereotypier. Skyldfølelse er for eksempel ikke uvanlig. For å imøtegå alt dette føler mange pasienter at de må trå meget varsomt for i det hele tatt å bli tatt på alvor.
Å betrakte pasienter med «ubestemte» helseplager som vanskelige eller sytete kan være en effektiv kontrollmekanisme, mener Werner. Gjennom studien sin ønsker hun å formidle hvordan samfunnsmessige maktstrukturer kommer til uttrykk gjennom individuell atferd.
Flere av de kvinnene hun har intervjuet opplever legebesøket som en troverdighetstest der legen framstår som en slags fiende, en velferdsstatens vokter i pasientens kamp for hjelp.
– Gjelder dette kun kvinner?
– En svensk undersøkelse har vist at også menn med «ubestemte» helseplager opplever å ikke bli trodd av helsepersonell. Men samtidig var legene forsiktige med å gi menn en «feminin diagnose», noe som kan oppfattes som «umandig».
– Mine funn tilsier at arbeidet for å framstå som en troverdig pasient med disse helseplagene krever andre uttrykksformer av kvinner enn av menn. Mannen trenger for eksempel ikke å vurdere fram og tilbake hvor mye sminke han skal ha på eller om han har pyntet seg for mye når han skal til legen.
Ni av ti
Dobbelt så mange kvinner som menn sliter med kroniske muskelsmerter. Og blant dem som får diagnosen fibromyalgi er hele ni av ti kvinner. I følge en annen norsk undersøkelse er dette sykdommer med lav prestisje både blant leger og folk flest. For pasientene blir det hele et spørsmål om verdighet.
Legehjelp kan også bli en kontrollmekanisme, mener sosiolog Anne Werner. (Foto: privat)
– Så hva bør legene gjøre?
– Først og fremst bli flinkere til å møte pasientene med forståelse og respekt. Heldigvis opplever mange å få slik hjelp av legen. Det å bli trodd kan utgjøre den støtten kvinnene trenger for å konsentrere seg om et bedre liv på tross av smerter og kroniske helseplager. De trenger ikke lenger bruke alle kreftene sine på kampen for å bli trodd, sier Werner.
– Samtidig er det viktig at de «vanskelige» konsultasjonene ikke blir forstått som personlige problemer hos pasienten eller legen. Svaret på dette er endringer innen medisinen selv.
– Når vanlige helseplager hos kvinner bryter med medisinens forventninger til hva sykdom er og hvordan sykdom oppstår, blir hjelpen ikke bare en hjelp men også en kontroll av «riktige» sykdomstegn og sykdomsatferd, sier Anne Werner.