– Alt for mange kausjonerer for lån uten å stille betingelser

Unge mennesker er i dag mindre flinke til å spare enn før i tida. Samtidig ser vi et boligmarked som blir stadig vanskeligere å komme seg inn i. Det fører til et økende press på foreldre og besteforeldre til å hjelpe avkom og barnebarn økonomisk.

Dette fører til at mange kausjonerer for sine barn og barnebarns banklån, uten nødvendigvis å tenke så nøye gjennom det de gjør.

Når du stiller som kausjonist innebærer det at du garanterer overfor långiver for at en annen låntaker oppfyller sin forpliktelser. Om det ikke skjer kan du bli ansvarlig for deler av eller hele lånebeløpet.

– Mange kan få problemer

De siste årene har så mange som 60 prosent av alle unge som etablerer seg trengt økonomisk hjelp. I samme periode har boligprisene fortsatt å øke. Men om det skulle bli stagnasjon og et eventuelt fall i boligprisene kan mange kan få problemer. Det tror privatøkonom i Sparebank1 SMN tror Endre Jo Reite.

– Det store problemet blir når vi får utflating av boligpriser og et eventuelt boligprisfall. Da vil svært mange ha en økonomi som er flettet sammen med barna sin økonomi, og det vil kunne bli en kjempeutfordring for eldre som har behov for penger til egne formål. Det er altså mer en tikkende bombe enn en bombe som alt har gått av, sier han til NRK.

– Hva er ditt inntrykk av kausjonister – i hvor stor grad stiller de betingelser?

– For det første stiller de sjeldent betingelser og for det andre er det mange som ikke har oversikt over hva kausjonsansvaret innebærer.

– Vi ser at de som stiller kausjon burde oppsøkt sin egen bank og gått gjennom det de er i ferd med å gjøre med sin egen rådgiver. I dag skriver folk gjerne under på noen papirer de har fått sendt hjem, eller at de snakker med banken til barna eller barnebarna på telefon.

– Tenk grundig over hvordan

Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl, blant annet kjent fra Luksusfellen på TV3, bekrefter bildet av at stadig flere trenger hjelp til å komme seg inn i boligmarkedet og at mange kausjonerer for yngre familiemedlemmer.

– Boligbilletten har blitt dyr og med krav om 15 prosent egenkapital har det blitt vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet.

– Jeg forstår godt at man vil hjelpe barn eller barnebarn inn i boligmarkedet, men man skal tenke grundig over hvordan, sier hun til NRK.

Hun minner oss på at om man stiller opp med pant i egen bolig, så står man selv ansvarlig for den delen av lånet man har stilt sikkerhet for. Klarer ikke barnet å betale, må du. Og det er gjerne når uforutsette ting skjer at man får betalingsproblemer.

– Stiller du opp som kausjonist mener jeg at du bør stille visse krav, mener Sandmæl.

– Lånetager bør tegne en forsikring ved død og uførhet for det beløpet det kausjoneres for slik at du ikke får deg en økonomisk smell fordi du har vært snill og stilt opp med sikkerhet i egen bolig. En kausjon bør betales ned så fort som mulig.

– Still krav!

Endre Jo Reite mener også det er viktig å stille krav til egen sparing.

– Jeg tenker at man bør stille noen motkrav. Om en ung voksen har lyst til å kjøpe seg en bolig og trenger kausjon eller penger fra foreldre eller besteforeldre, så bør man si «hvis du sparer et gitt beløp, så kan vi hjelpe deg med resten». På den måten er man med på å bygge opp en ansvarlig adferd og samtidig få dem inn i boligmarkedet.

Når du stiller kausjon for et lån vil du automatisk få brev fra banken om låntaker skulle misligholde lånet. Reite mener man imidlertid bør gjøre et forarbeid for å slippe å komme i en slik situasjon.

– Man kan gjerne be om å få se litt på regnestykker banken har gjort, for å få vite om den man kausjonerer for har en solid økonomi, eller om det kanskje til og med er lagt inn en forventning om at man som foreldre skal bidra til den løpende betalingen av regninger.

– De eldste er mest usikre

Tall hentet inn av Sparebank1 SMN sier at 30 prosent av de over 67 år angrer i ettertid på at de har stilt kausjon eller bidratt med penger til boligkjøp.

– Det er de eldste som er mest usikre på det de har gjort. Mange av de yngre foreldrene har nok veldig positive erfaringer med boligmarkedet selv, for de siste årene har vært en sammenhengende prisfest på bolig. Noen av de eldre husker andre tider, og har kanskje satt seg mindre inn i situasjonen før de sa ja.

– Vil du si at folk er mer ukritiske til å hjelpe barn og barnebarn jo eldre man blir?

– Ja, fordi man kanskje stoler mer på at man har rom i egen økonomi, og fordi man kanskje også føler et større press for å hjelpe. De yngre foreldrene har nok mer gjeld selv, og derfor også mer behov for oversikt før de hjelper.

– Det er fortvilet at presset for å være snill og hjelpe er blitt så sterkt at mange glemmer seg selv oppe i diskusjonene om bolighjelp.

– Må lære ansvarlighet

Reite sier at det finnes flere forskjellige typer unge etablerere.

– Ungdomsgruppen er nok veldig todelt. Noen er veldig flinke til å spare sjøl, mens en annen gruppe er de som kanskje har vært vant til å ha foreldre uten økonomiske begrensninger, som har fått mye, og som er vant til å bruke veldig mye. Når disse skal etablere seg i boligmarkedet så går de kanskje til foreldre eller besteforeldrene, slik nesten alle unge i dag må. Men da er det etter min mening en del ting man må tenke over, sier Reite videre.

Han mener at man blant annet må tenke over at om man skal etablere seg i boligmarkedet, så må de ha lært ansvarlighet før man kjøper hus.

– Man blir ikke ansvarlige av å få hus-nøklene. Før besteforeldre eller foreldre hjelper unge inn i boligmarkedet bør de tenke gjennom om den unge er klar for det, og ikke minst om de bør stille noen krav til hva den unge sjøl skal bidra med.

– Man bør altså unngå å sy puter under armene på de unge?

– Det bør man unngå. Vi ser at dersom unge får hjelp til boligkjøpet, uten å bidra noe sjøl, er sjansen tre ganger så stor for at de misligholder lånet. Sjansen for det minker om de så bare har bidratt med et lite beløp selv i sparing.