Foto Silje Østmoe
— Jeg føler at tida mi blir sløst bort. Jeg føler meg fengslet i mitt eget hjem, fordi jeg ikke har råd til å gjøre noe, sier hun.
Hun må si nei når vennene spør om de skal gå ut, dra på hytteturer, kinobesøk og handleturer i byen.
— Jeg liker ikke å gå i butikker og se på klær. Orker ikke gå inn, da blir jeg bare frista og frustrert. Jeg skulle ønske at jeg av og til kunne gå inn og kjøpe meg en t-skjorte eller noe uten hele tida å måtte regne ut hva jeg har råd til, sier Gina.
Gina liker ikke å gå i butikker. Det gjør henne fristet og frustrert.
Var skolelei
Gina sluttet skolen da hun var 17 år.
— Jeg var skolelei og fullførte ikke videregående. Dermed har jeg heller ingen utdannelse. Det er vanskelig for meg å få jobber på grunn av det. Jeg vil ha en fast jobb slik at jeg kan tjene penger og leve et stabilt liv. Jeg har lyst til å stifte familie, og da er jo viktig å ha en fast inntekt, slik at barna får et stabilt og trygt hjem, sier hun.
Gina er mye sammen med venner og familie og hun ser en del på TV.
— Jeg sover også mye, for da går tida fortere til de andre kommer fra skole og jobb. Og da slipper jeg å tenke på hvordan jeg skal få tida til å gå, sier hun.
Føler seg behandlet som et barn
Gina Walde opplever det som vanskelig å forholde seg til sosialkontoret.
— De behandler meg som et barn, og det er veldig frustrerende. Det er så masse regler å forholde seg til, og jeg føler det nedverdigende at jeg må oppom der hver måned for å bevise at jeg har betalt husleia mi. Det er som de ikke stoler på meg, sier hun.
Hun føler seg både liten og like verdt.
— Jeg synes også det er vanskelig at noen hele tida følger med på hva jeg bruker pengene mine til, sier hun.
Gina har forståelse for at sosialkontoret faktisk sjekker dette, men synes ikke de hadde trengt å gjøre det så ofte. Hun skulle også ønske at hun kunne få noe mer av dem, at de kunne hjelpe folk med å komme i jobb.