Studer kvensk om du vil være sikra jobb

For etterspørselen etter kompetanse i kvensk er svært stor nå. Og fristen for å søke på studium går ut 1. desember.

Merethe Eidstø jobber selv som språk- og kulturmedarbeider ved Kvensk institutt. Hun har aldri oversatt så mange tekster til kvensk som hun gjør akkurat nå, sier hun.

– Det er lovtekster, det er barnebøker, det er oppskrifter. Jeg oversatte en strikkeoppskrift nylig. Ja, det er alt mellom himmel og jord, så det er veldig interessant, sier hun.

Stor mangel på kvensk kompetanse

Til uka går fristen for å søke på studium i kvensk ut, både årsstudium og enkeltemner. Har du forkurs eller litt forkunnskaper i kvensk eller finsk bør du kjenne din besøkelsestid. For dette er en utdanning der jobbmulighetene er store etter endt studium.

Behovet for kvensk kompetanse i arbeidslivet er skrikende for tida. Det bekrefter daglig leder ved Kvensk institutt i Børselv, Hilde Skanke.

– På Kvensk institutt har vi et sterkt behov for folk med språklig kompetanse og kulturell forståelse, sier hun.

De mangler blant anna folk som kan jobbe med språkspørsmål og terminologi mot kvensk språkting. Og de har mye de ikke får gjort på andre områder fordi de mangler folk.

Også eller i samfunnet er det stort behov, ikke minst i skolen.

– Det mangler folk med kvensk kompetanse i alle yrkesgrupper. Men det som er mest prekært og har vært det noen år nå er i barnehage- og skolesektoren. Der mangler det ikke bare førskolelærere og lærere, men også barnehageansatte med kvensk kompetanse, sier Skanke.

• Les mer: Todd Nolen fra Alaska kom som en reddende engel

Det er satt i verk en rekke prosjekt for å ta tilbake det kvenske språket, blant anna kvensk språkreir og språkdusj i barnehager. Disse prosjektene har skapt behov for flere med kompetanse etter hvert som de gir resultater, sier Skanke.

Hun nevner også kultur, som teater og museum, og media der både NRK og Ruijan Kaiku nylig har søkt etter medarbeidere innen kvensk.

– Det er ikke bare å revitalisere og utvikle kvensk språk og kultur, vi har også en plikt til å ta vare på den arven som vi har. Da er vi avhengig av kunnskap innafor alle disse yrkesgruppene.

• Les også: Drømmen om et eget kventeater lever fortsatt

Fikk ingen søkere med kvensk kompetanse

Også ved Halti kvenkultursenter bekrefter daglig leder Pål Vegard Eriksen at behovet for kvensk kompetanse er stor. Nylig ansatte de en språkarbeider som behersker finsk, de fikk ingen søkere med kvensk kompetanse.

– Men det er viktig for meg å understreke at det var en todelt stilling med språk- og prosjektarbeid, og det kan selvfølgelig ha vært utslagsgivende. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at de som vil arbeide med kvensk språk har lyst eller kompetanse på prosjektsiden, og visa versa, selv om kvenkultursenteret gjorde et forsøk, skriver Pål Eriksen.

Det er den store oppvåkningen, revitaliseringen, blant folket i hele landet med kvensk eller finsk bakgrunn som skaper dette behovet.

Frist for å søke studium i kvensk

Og for dem som kan tenke seg å jobbe med kvensk språk og kultur er det UiT Norges arktiske universitet som har et utdanningstilbud.

Ved UiT kan man studere kvensk helt fra nybegynnernivå til mastergrad.

I januar starter årsstudium i kvensk og samtidig er det også mulig å starte på ulike emnekurs, 10-studiepoengskurs, der frist for å søke altså går ut 1. desember. Ved avdelinga i Alta kan du ta lærerutdanning med kvensk som fag, her er det søknadsfrist til våren.

Alt dette kan også tas desentralisert og universitetet gir også stipend til studenter som søker kvensk utdanning. Det kreves litt forkunnskaper for å komme inn på årsstudiet, men universitetet vil gjerne ha søkere til de ulike studiene.

Studier i kvensk gir i tillegg til elementære språkferdigheter også en god oversikt i kvenenes kultur og historie. Og man lærer seg også om de etniske minoritetens kultur og at kvenene ikke er alene i sin situasjon som minoritet.

Årsstudium i kvensk gir 60 studiepoeng, her får man både språklig kompetanse og man får grunnleggende kjennskap til kvensk kultur og litteratur.

– Det gir kompetanse i kvensk språk, men det er ikke en umiddelbart retta mot et yrke, sier professor i kvensk og finsk språkvitenskap, Leena Niiranen.

– Men dette studiet kan tas i tilknytning til annen utdanning, som profesjonsstudier, for eksempel lærerutdanning eller disiplinstudier som historie, sier hun.

Hun legger til at det er viktig å nevne at de er ønskelig med forkunnskaper, det vil si ti studiepoeng i kvensk eller tilsvarende.

– Det er ikke meningen å skremme vekk folk, men studiet er ganske tøff og man kan bli skuffa om man tenker å gjennomføre dette uten å ha lært noe på forhånd.

– Ta bachelor!

Det er ingen tvil om at det er behov for kompetansen, bekrefter førsteamanuensis finsk og kvensk kultur og litteratur, Anitta Viinikka-Kallinen ved UiT Norges arktiske universitet. Og det gjelder ikke bare i Nord-Norge, men også for eksempel i hovedstaden.

– Det finnes ansatt i for eksempel i sentraladministrasjonen i hovedstaden som har fått jobb de har kompetanse i og om kvensk. Det er spennende arbeidsplasser der man får brukt sin kompetanse på flere områder, sier Viinikka-Kallinen.

Hun anbefaler bachelorstudiet i kvensk og finsk. Om det står det i studiekatalogen at:

Studiet passer for deg som vil arbeide innen kultur, oversettelse, utdanning, reiseliv, museum, kommunikasjon eller medier.

Dette gjelder også for 1-årig studium i kvensk.

UiT har ingen statistikk over hvor kvenstudentene har havna, men mange har fått gode jobber i organisasjoner, administrasjon og kulturliv.

Vil være jobber å få i mange år

Og mens mange før har tatt kvensk for å finne ut mer om sin egen bakgrunn og styrke sin egen identitet, gir slik utdanning nå nye muligheter.

– I arbeidslivet spesielt i Nord-Norge, men også på nasjonalt nivå er det kommet veldig mange muligheter til arbeid for den som har kompetanse i kvensk, sier Viinikka-Kallinen.

Hun legger til at det naturligvis ikke er grenseløst behov for kvensk kompetanse.

– Men det er større behov enn det er kandidater, så det ser ut til at det i mange år vil være slik at kvensk kompetanse er priviligert på arbeidsmarkedet.

Det tror også Pål Vegard Eriksen.

– Jeg er ganske sikker på at det ikke vil være mangel på etterspørsel etter den type arbeidskraft i årene som kommer, og at det vil være en jobb som venter for dem som tar studiene, sier han.