De dusjer kvenske ord over barna

«Tulan-lulan-lei-tulan-lulan-lei – mikä sinun nimi oon». Det synges på kvensk i Vestre Jakobselv barnehage. «Tulan-lulan-lei-tulan-lulan-lei – Harald sinun nimi oon».

Åtte unger ligger på gulvet, dagens språkdusj skal starte. En gang for uka drar leder av Vadsø språksenter, Mari Keränen, hit for å gi ungene en liten dusj av kvenske ord. Og ungene er lærevillige, sier hun.

– Barna har ingen fordommer, språklig eller når det gjelder identitet eller tilhørighet, så det er veldig viktig å begynne så tidlig som mulig. De som er på språkdusj elsker å lære seg nye ting og er ivrig på å lære seg et nytt språk sier hun.

Økende interesse for kvensk språk

Vadsø kvenske språksenter/Vesisaaren kveenin kielisentteri blei åpna i mars i år, og har allerede gjennomført en rekke tiltak for å ta tilbake det kvenske språket, eller det finske som noen her vil kalle det.

De arrangerer språkkafé og språkkurs og et nettbasert språkkurs som blei lansert i sommer har tatt fullstendig av, her fikk de til slutt 75 påmeldte.

Og det er ingen tvil om at interessen for kvensk er økende, noe språkdusjen i Vestre Jakobselv er et klart uttrykk for.

Trist at folk har følt skam

Tomi Vaara jobber i 20 prosentstilling som prosjektmedarbeider ved språksentret. Han er finsk og kom Vadsø for to år siden. Han har registrert forandringer på de to årene har bodd her.

– Jeg føler at ordet «kven» eller «kvensk» har sterkere status nå i Vadsø. Jeg tror språksentret har gjort en god jobb, og kvenfestivalen. Det er mange som kan kvensk, noen uttrykk og setninger, og seks-sju stykker som jeg kjenner kan flytende kvensk, sier han.

Både han og Mari, som også er fra Finland, syns det er trist at det kvenske eller finske språket stort sett er gått ut av bruk i Norge.

– Folk burde ikke ha noen skam på grunn av sitt språk eller sin identitet, jeg syns det er forferdelig, sier Keränen.

– Helt enig, blant kvener her i Nord-Norge er situasjonen fortsatt ganske dårlig. Mange unge i Vadsø som jeg har snakka med har sagt at deres besteforeldre har snakka finsk, men de har glemt det fordi de har tenkt at det er skam å snakke finsk eller kvensk, så det er veldig trist.

Og i Vadsø har det gått litt tregere enn mange andre steder å ta tilbake språket, men nå skjer det ting også her.

Ordfører Hans-Jacob Bønå håper språksentrets arbeid gjør at det blir mer fart i saken.

– Det er akkurat som at du kaster en stein i vannet, det blir ringer i vannet og den ene aktiviteten avleirer ny aktivitet og sånn sprer det seg. Og sånn får vi håpe at det kvenske språksentret bidrar til at språket blir mer interessant å ivareta, sier han.

Håper barna kan hjelpe besteforeldrene

Tilbake i Vestre Jakobselv er pedagogisk leder Morten Kristiansen i gang med å hjelpe ungene.

– Kolme, altså nummer tre, den skal være vaaleasininen, sier Morten til barna som tegner farger på små ark.

Han har besteforeldre fra Finland og har lært finsk i skolen. Han syns det er godt at han kan bidra i barnehagen med sine kunnskaper.

Mari Keränen håper ungene skal bli et forbilde for de eldre.

– En tanke bak språkdusjbarna er at de skal kunne snakke kvenske med sine besteforeldre og få deres språklige arv, og så kan barna kan aktivere besteforeldrene til å snakke.