Hva skal mikrobølgeovn hete på kvensk?

Mikrobølgeovn, skistav, klesklype og sikkerhetsnål, dette er ord som Kvensk språkting har fått på bordet. De skal foreslå hva det skal hete på kvensk.

Katriina Pedersen, nestleder i Kvensk språkting og leder Egil Sundelin (2020-2024)

Nestleder i Kvensk språkting Katriina Pedersen representerer de yngre som har behov for mange nye kvenske ord, og leder Egil Sundelin er opptatt av at eldre språkbrukere får et ord med i laget.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg har et forslag: Mikro.

Det er medlem av Kvensk språkting, Eira Söderholm, som foreslår hva mikrobølgeovn skal hete på kvensk. Det er et av mange norske ord som Kvensk språkting skal ta stilling til kvensk oversettelse av når de sitter samla i Vadsø.

Gammelt språk trenger ord på moderne ting

For det norske språket er full av ord som er kommet til i nyere tid, benevnelser på ting som ikke eksisterte før. For et språk som kvensk, som fram til de siste ti-tjue årene har vært muntlig og i all hovedsak har vært brukt av en eldre befolkning, finnes det i dag ikke ord for mange slike moderne ting. Ord som mikrobølgeovn, skiskrape, bil og iskrem.

Dette var noe av det Kvensk språkting, som var samla nylig, hadde på bordet. Tinget blei etablert i 2008 og består av både eldre og yngre kvenske språkbrukere. Det blir satt ned av styret i Kvensk institutt.

Leder Egil Sundelin sier Kvensk språkting har flere oppgaver.

– Vi driver med både politisk og faglig behandling av hvordan språket skal utvikle seg og hva slags prinsipper fagfolkene skal legge til grunn når de jobber med å utvikle språket, sier han.

Yngre språkbrukere har behov for et skriftspråk

Kvensk blei anerkjent som eget språk i 2005. Etter det er det blitt jobba med normering av et skriftspråk, og ikke minst med å bygge opp en grammatikk. Den aller første kvenske grammatikkboka, Kainun kielen grammatikki, kom ut i 2015. Da hadde førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Eira Söderholm, arbeida med boka og grammatikken i ti år. Som lærer i kvensk opplevde hun et skrikende behov for lærebøker i det utryddingstrua språket.

Boka blei karakterisert som svært viktig og er siden kommet i en norsk oversettelse.

Møte i Kvensk språkting, Vadsø 25.9.2020

Kvensk språkting i møte i Vadsø der de blant anna vedtok tegnsettingsregler for kvensk.

Foto: Laila Lanes / NRK

Nestleder i språktinget, Katriina Pedersen, har som yngre kvensk språkbruker stort behov for et skriftspråk, ikke minst som språkkonsulent ved Kvensk språksenter i Kvænangen. Hun setter pris på debattene i språktinget.

– Mange av oss som er yngre jobber jo med kvensk i det daglige, vi jobber som lærere og på språksentre, og da er det fint å ha denne dialogen, sier hun.

Regler for tegnsetting

En av sakene som blei behandla denne fredagen var tegnsetting.

– Det er kanskje ikke alltid så nødvendig for den eldre garde som bare prater dette språket og kanskje ikke er så opptatt av å skrive, mens i mitt arbeidsliv møter jeg mange som har lyst å skrive og da blir jo tegnsetting viktig, sier Pedersen.

Egil Sundelin innser at det er en litt spesiell jobb Kvensk språkting har.

– Ja, det er ganske spesielt, sier han.

Fagfolkene som jobber med å foreslå nye ord har sine metoder. Sundelin syns derfor det er viktig med en dialog mellom de som kan språket og de som skal lage ordene. Sjøl ser han at det er behov for kvenske ord på mange ting.

– Vi ser at verden er en helt annen enn da vi vokste opp på femti- og sekstitallet da vi ikke hadde disse tingene, sier han.

Ord dukker opp i minnet

Naturligvis har kvenene ofte laga ord på nye ting når det har vært behov for det. Disse ordene er imidlertid ikke registrert inn det kvenske skriftspråket, dette blir mange av dem nå etterhvert.

I diskusjonene i språktinget kan slike ord dukke opp i minnet til de eldre medlemmene. Et eksempel er sikkerhetsnål, av noen av språktingets medlemmer kjent igjen som sikkersneula.

– Det er jo ord som er blitt borte hos oss også fordi de ikke har vært i bruk. Det dukker opp ord som vi har passivt i oss, de ligger der og dukker opp i en dialog i språktinget, sier Sundelin.

Det finnes tre ulike kvenske dialekter, eller varianter som de kalles. Det er Porsanger-, Varanger og den såkalte elvedalsvarianten, den siste mer vanlig i Nord-Troms. Også dette må de ta hensyn til, sier han.

De nye eller godkjente ordene blir lagt inn i en database, en ordbank på nett der det nå finnes rundt 8000 kvenske ord. Språktinget vil jobbe videre med å gjøre dette lettere tilgjengelig.