Todd Nolen fra Alaska kom som en reddende engel

Det er stor mangel på kvensk kompetanse i Norge, og særlig gjelder dette lærere. Nå etterlyses det tiltak for å flere kvenske lærere.

Finsklærer fra Alaska blei redningen

– Do you remember, muistatko sie? sier Todd Nolen til en av sine tre elever.

For det går på engelsk og kvensk på Manndalen skole i Kåfjord i undervisningen her. Finsklærer Todd Nolen fra Alaska har løst lærerkrisa her og er kommet inn som lærer for de tre kvenelevene de har ved skolen.

• Les også: Med hemmelig språk på skolen

Ledelsen ved skolen og i kommuneadministrasjonen har strevd lenge med å finne lærer i kvensk og da Nolen, som er finsklærer ved Nordreisa videregående skole, dukka opp. Da de fikk vite at han kunne finsk, var de ikke seine om å be han om å ta undervisningen i kvensk.

Rektor Bård Gunnar Hansen sier de har strevd i flere år med å få tak i lærer i kvensk.

– Det har vært et stort problem å finne fagkompetanse i kvensk. Jeg har vært i kontakt med hele kvenskmiljøet, institutt, kvenforbundet, universitetet, har bedt de å sende ut til folk i miljøet, men vi har ikke fått napp så langt.

Dette er situasjonen i flere kommuner i Troms og Finnmark, man må ty til provisoriske løsninger for å få lærere.

Mangelen ble påpekt for ti år siden

Men problematikken bør ikke være ukjent for myndighetene. Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto har siden 2008 gjort oppmerksom på dette og har flere ganger etterlyst tiltak for å få en satsing på utdanning av lærere i kvensk.

I flere brev fra 2008 til 2010 har de tatt opp saken og i et nytt brev datert 11. november i 2010 skriver de:

«Viser til brev deres brev av 11.6.2008 og vårt brev av 17.4.2008. NKF har ikke registrert noen virksomme tiltak fra departement for å bedre situasjonen. Vi etterspør hva som er gjort og hva som er resultatet av de dialogene dere har innledet. NKF arbeider med sin skyggerapport til Europarådet. Dette er et sentralt punkt i vår rapport. Vi ber derfor om svar innen tre uker.»

Året etter, den 21. februar 2009, purrer de på brevet som de ikke har fått svar på og viser til at regjeringen ikke har besvart deres henvendelse.

«NKF har ikke registrert noen virksomme tiltak fra departement for å bedre situasjonen. Vi etterspør fortsatt hva som er gjort og hva som er resultatet av de dialogene dere har innledet og henviser til», skriver de i brevet.

Mange får ikke opplæring

Så når lærermangelen nå er stor, er det mange som ikke er overraska. Heller tvert imot. En av dem er tidligere nestleder i NKF, Egil Sundelin.

– Vi har holdt på siden kvensk blei eget språk i 2005, og tatt dette opp både muntlig og skriftlig og det ser fortsatt ut som at man ikke har fått en brukbar ordning som kan rekruttere kvenske lærere, sier han.

Og han fortsetter:

– Man kan følge dette helt fra 1990-tallet og fram til i dag hvor trengt det har gått med å få satt i verk tiltak både når det gjelder lærebøker og utdanning.

Utdanningsdirektoratet har hittil ikke kommentert dette.

Dette har ført til at mange elever som har krav på opplæring i kvensk ikke får det, sier dagens leder i NKF, Hilja Huru.

– Akkurat sånn som det er nå så er det jo bare tre-fire steder i Norge man får opplæring i kvensk og det er egentlig en rettighet som alle kvenske unger i Troms og Finnmark har, så det er altfor svakt, sier hun og viser til at grunnen nettopp er lærermangelen.

Hun etterlyser tiltak i kommunene, fra universitetes side og fra fylkene for å få rekruttert kvenske lærere.

Rektor i Manndalen, Bård Gunnar Hansen, er heller ikke fornøyd.

– Det er ganske frustrerende, det er jo en rettighet elevene som velger kvensk har. Så her må det gjøres noen ting, sier han.

Mangler søkere til lærerutdanning

Først de siste par årene er det satt i verk tiltak. Da regjeringen lanserte sin «Målrettet plan for kvensk språk», bevilga de blant anna 750.000 kroner til UiT Norges arktiske universitet til satsing på kvensk lærerutdanning.

Dette har ført til at UiT sist høst etablert grunnskolelærerutdanning der det var mulig å ta kvensk som et av fagene. Studiet skulle starte opp universitetets campus i Alta, men fikk ingen søkere. Men tre lærere tar kvenske emner som videreutdanning, et deltidsstudium som av praktiske grunner denne vinteren skjer ved Språksentret i Børselv.

• Les også: – Vil gjøre det lettere for lærerstudenter å velge kvensk

Instituttleder for lærerutdanning og pedagogikk, Odd Arne Thunberg sier det er vanskelig å rekruttere studenter i kvensk.

– Det har ikke vært noen stor søkning til det og derfor blei det ikke noe oppstart av eget kull, sier han.

Han viser til at de tre lærere som tar videreutdanning i kvensk er for lite og ikke bærekraftig.

– Vi må virkelig prioritere rekruttering og da trenger vi å få kommunene med på laget.

UiT har tidligere fått 500.000 kroner av fylkesmannen til rekruttering, dette er penger som er delvis brukt på kurset som nå pågår i Børselv fordi opplegget har gitt merkostnader på grunn av reiser, sier dekan ved campus Alta, Sonni Olsen. Men hun sier de har penger igjen og har oppretta et samarbeid med språksentrene med å arrangere forkurs for på denne måten å øke rekrutteringen.

Hun sier de kommer til å gå bredt ut for å forsøke å rekruttere flere søkere de neste årene.

Men det kan bli aktuelt å vente til 2021 med å starte et nytt lærerstudium med kvensk, sier hun. Og hun utelukker heller ikke at studiet denne gangen kan bli ved campus i Tromsø.

Nylig fikk UiT 2 millioner til lærerutdanninga der noe skal gå til kvensk og samisk. Det er fortsatt ikke avklart hvor mye av dette som skal gå til kvensk, sier Thunberg.

Språk handler om hjertet

Thunberg håper at interessen for å ta kvensk blant lærere øker, for da blir det også lettere for UiT å satse mer. For de vil satse, sier han.

– Ja, absolutt vil vi satse på det, derfor er vi glad for at også myndighetene satser på det og finansierer det. Så vi må prøve å komme inn i noe mere permanente modeller og ordninger slik at det ikke blir bare prosjekter.

Det er gjort en satsning i flere barnehager med kvenskopplæring i et forsøk på å redde det utryddingstrua språket. Det arbeidet må fortsette, sier Hilja Huru.

• Les også: Anna-Kaisa prøver å redde språket fra å dø ut

– Vi får etter hvert unger fra språkreir og de kvenske avdelingene, som jeg håper skal bli flere rundt omkring, og de skal ha et godt tilbud i skolen de også, sier hun.

• Les også: Språkdusj skal gi barna besteforeldrenes språk
• Les også: De dusjer kvenske ord over barna

I Manndalen er det tid for å lese kvenske tekster, og Levi Vangen er i gang.

«Aija oli vanha mies ja hän....», leser han under påhør av lærer Todd, som mener det er viktig å rekruttere kvenske lærere.

– Kvensk er eget språk, folk har eget hjerte, egen historie og identitet, så det må styrkes, sier han.