For første gang gir UiT tilbud i kvensk som en del av lærerutdanninga. Dette skjer fra campus Alta. Nå ringer de rundt til søkere på lærerutdanningen for å høre hvor mange som kan tenke seg å ta kvensk som en del av utdanningen.
Det haster litt for fristen for å søke går ut lørdag.
Viktig å få lærere i kvensk
Universitetet satser litt ekstra nå for å gi utdanning i kvensk.
Dekan Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning i Alta håper de får mange søkere til den kvenske lærerutdanningen, for behovet er stort.
Foto: UiT– Vi tenker langsiktig, vi ser at kvensk er et trua språk, det er ikke så mange som snakker det. Men vi ser også at interessen er økende, det er mange som ønsker å finne tilbake til det språket generasjoner før dem har snakka, sier dekan Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning i Alta.
Universitetet har lenge jobba med å utvikle kvensk grammatikk og forska rundt det.
– Det er et viktig neste skritt vi tar nå, det å gjøre kvensk som en del av lærerutdanninga, sier Olsen.
Hun mener det er spesielt viktig i de kommunene hvor den kvenske befolkningen er et tydelig innslag og hvor det er en bevissthet rundt det språket man har hatt.
At det er stor mangel på lærere i kvensk er ingen nyhet. Derfor var satsing på lærerutdanning viktig da regjeringen i mars i fjor lanserte sin «Målrettet plan for kvensk språk». UiT Norges arktiske universitet fikk da 750 000 kroner til bygge opp en lærerutdanning i kvensk.
Tre ulike ordninger
Fra denne høsten kan man derfor velge tre forskjellige muligheter til å lære seg kvensk:
- Om man begynner på lærerutdanningen kan man ta kvensk som en del av utdanningen.
– Studiet er organisert fleksibelt, med fysiske samlinger og nettstøttet undervisning. Man får 60 studiepoeng i løpet av tre studieår, og det bør derfor være mulig å følge studiet ved siden av jobb, sier Olsen.
- Om man er ferdigutdanna lærer, kan man ta kvensk som videreutdanning.
Disse studentene vil komme i samme studentgruppe som de fra grunnlærerutdanningen og dermed følge både nettundervisning og fysiske samlinger også her.
- Man kan også ta et nettbasert tilbud gjennom det såkalte EVU-programmet (etter- og videreutdanningsprogrammet) og lære seg kvensk uten at det er innretta mot skolesektoren.
– Dette er lagt opp som moduler slik at man skal kunne ta det veldig fleksibelt og i eget tempo. Det er vanskelig å lære seg språk og vi ser at det er vanskelig å rekruttere til fulltidsstudium, sier Olsen.
Både i Alta og i Tromsø er det mulig å ta nettbaserte studier i kvensk, oversikt over studier finnes på universitetets nettside under Etter – og videreutdanning.
- Les også: Vil ha større fokus på kvensk i skolen
Anbefaler andre å ta studiet
En av dem som har begynt å lære seg kvensk, er Maija Lindbæk. Hun er pedagogisk leder på Kvensk avdeling i Bærtua barnehage i Lakselv og trenger språkkunnskapene i jobben.
Men den viktigste årsaken er at hun vil lære seg språket hun mista.
Maija Lindbæck jobber som pedagogisk leder i kvensk avdeling i Bærtua barnehage og lærer seg kvensk fordi hun har bruk for det i jobben, men mest fordi det er et språk hun har mista.
Foto: Laila Lanes / NRK– Språket som er en stor del av min identitet, et språk jeg vil videreføre til mine egne barn, sier hun.
Maija har tatt grunnkurs i kvensk i vinter, et deltidsstudium med samlinger i Alta.
– Grunnkurset var et flott og oversiktlig studie med god foreleser, som gir grunnleggende kunnskap i kvensk. Siden målet mitt er å etter hvert kunne snakke kvensk mer eller mindre flytende, vil jeg fortsette med neste studiesteg, sier hun.
Grunnkurset ga henne motivasjon til å lære mer.
– Når det skal sies, er kvensk et noe krevende språk og lære. Jeg er glad for at jeg hadde noe kunnskap i bunnen før jeg begynte. Jeg anbefaler absolutt studiet videre til de som ønsker å lære kvensk.