Anna-Kaisa prøver å redde språket fra å dø ut

Språkreir er bra, men er ikke nok til å redde språket, sier språkforsker Mari Keränen

Les artikkelen på kvensk: Anna-Kaisa auttaa pelastamhaan kielen

Det er eventyrstund i Bærtua barnehage i Lakselv i Porsanger kommune.

– Kuka kloputta minun sillan päälä?, sannoi trolli.

Det er språkmedarbeider Anna-Kaisa Räisänen ved Kvensk institutt i Børselv som er i gang med eventyret om de tre bukkene bruse. Sju unger sitter som tente lys og følger intenst med.

– Trolli sannoi: Mie tulen ja otan sinun!

– Interessen for kvensk blomstrer

Her i Porsanger har de hatt språkreir i ett og et halvt år. Her får 20 unger samt foreldrene og de barnehageansatte som jobber med språkreiret lære seg det kvenske språket. De bruker også språkforbilder, pensjonister fra bygda som kommer til barnehagen for å snakke med barna. Og det går framover, sier Anna-Kaisa Räisänen.

– De har lært en del, de har lært fraser som jeg ofte bruker, de kan fargene og telle til ti og de kan mange sanger, og de forstår det meste, sier hun.

Og hun registrerer at barna gleder seg til stundene med eventyr på kvensk. Også de ansatte syns det er morsomt, pedagogisk leder Maija Linbäck er den ansvarlige for opplegget i barnehagen. Hun har en far som snakker kvensk, og syns det er fint å få lære språket selv og å lære det til barna.

– Det har vært kjempeartig, det artigste er egentlig å se ungene sin progresjon og interesse for det kvenske språket som blomster mer og mer, de har lært en masse, sier hun.

Ei av få bygder der språket fortsatt lever

Etter jul kommer de i gang med språkreir også i Nordreisa kommune i Troms.

Men ståa for det kvenske språket er ytterst kritisk. Mens man for 50-60 år siden kunne høre kvensk, eller «finsk» som det ofte ble omtalt som, i mange bygder i Nord-Troms og Finnmark daglig, er språket sakte, men sikkert forsvunnet som dagligtale. Den eldre generasjonen som har brukt språket, dør sakte, men sikkert ut.

Børselv er en av få bygder der man fortsatt kan høre at språket blir brukt, blant annet på Coopen.

– Päivää, hilser Nanna Salamonsen og Else Olsen i det de kommer inn fra en litt kald vinterdag.

– Päivää, svares det.

Her i bygda er det fortsatt folk som er trespråklige, slik det har vært i mange bygder i Nord-Troms og Finnmark inntil for en del år siden, det snakkes både kvensk, samisk og norsk til daglig. Men det er en hake:

– De unge kan ikke kvensk, selv om de har lært det på skolen, sier Ester Haldorsen.

– Det er vår egen skyld når vi ikke har lært dem det, skyter Nanna Salamonsen inn.

Trengs satsing på utdanning

Denne situasjonen gjør det kvenske språket til et av Europas mest utryddingstruede. Senest sist sommer anbefalte Europarådet strakstiltak for å hindre at språket dør ut.

– Situasjonen har vært kritisk lenge, men nå begynner det virkelig å haste med å iversette tiltak for å redde det kvenske språket, sa leder i Norske kveners forbund, Hilja Huru den gang til Klassekampen.

Og for kvenene i Børselv og Lakselv, som ellers i nord, er utfordringen nå at språkreir ikke strekker til, de trenger en skikkelig satsing på språket om den skal bevares.

– Akkurat nå er det for lite å ha kun to språkreir og en dag pr. uke, det er ikke nok for revitalisere et språk, selv om det er en god start. Selvsagt trenger vi mye mer, sier Räisänen.

Det er også et problem at ungene ikke får fortsette å lære kvensk når de begynner i skolen. Det er stor mangel på lærere i kvensk over hele landet.

– Motivasjonen for å lære kvensk når de er ferdig i barnehagen slutter da, sier hun.

Og hun får støtte av språkforsker Mari Keränen. Selv om språkreiret betyr mye, er det ikke nok, sier hun. Hun mener det trengs satsing i alle utdanningsledd.

– Vi må se på hele skolegangen, at det finns lærere, vi trenger lærerutdanning i kvensk og det krever mye ressurser, sier hun.

• Les også: Sliter med å finne folk som kan bli med å redde kvensk

Norske Kveners Forbund ønsker å endre Opplæringsloven for å sikre opplæring i kvensk, i dag har kvenske barn ikke lovfestet rett på kvensk språkundervisning, de får stort sett tilbud om finsk. Hilja Huru i Norske Kveners Forbund har vært i møte med Kunnskapsdepartementet for å be om endring i Opplæringsloven.

Rammet av fornorskingspolitikken

Historien til kvenene er, i likhet med den samiske historien, preget av fornorskingspolitikken som startet på midten av 1800-tallet.

Fornorskingspolitikken førte til at folk sluttet å lære språket videre til nye generasjoner, selv om de eldre i familiene fortsatte å snakke kvensk seg imellom. Etter krigen ble det mer og mer slutt på å lære språket videre til nye generasjoner, og det har ført til at minst to generasjoner ikke kan snakke kvensk. I dag er det svært få unge som bruker språket til daglig, enn si kan kvensk i det hele tatt.

Og til tross for at krafttak er etterlyst gjentatte ganger gjennom de siste årene, har ikke de store tiltakene kommet.

– Kvensk er i en veldig truet situasjon. Hvis man skal høre kvensk om 20-30 år her i landet så må det skje mye, sier nestleder i Norske Kveners Forbund, Trygg Jakola.

Bevilgningene til samiske formål har økt betraktelig over de siste tjue år (se faktaboks).

Men den sterke økningen til samiske formål, der Sametinget selvsagt utgjør en stor del, gjør at mange mener det er en skjevfordeling som ikke bare kan forklares av at samene er anerkjent som urfolk, mens kvenene ikke er det.

I et Brennpunkt-program som ble sendt i 1998 blir det satt fokus på denne skjevfordelingen, der ble det blant annet påpekt av det ble bevilget en krone pr. medlem i tilskudd til samiske organisasjoner, men medlemmene i de kvenske bare fikk 30 øre i tilskudd. Det ble fra Samisk avdeling i Kommunaldepartementet lovt en økning til kvensk den gang, men økningen har nok ikke vært så høy som de kvenske organisasjonene har forventet.

Se programmet her:

Optimisme tross alt

Men til tross for dette er det en viss optimisme i kvenske miljøer. Flere og flere kommuner vedtar at det skal skiltes på tre språk, den siste ut var Nordreisa. I Tana har formannskapet nylig vedtatt å etablere et kvensk språksenter i kommunen. Også Kvænangen vil ha et kvensk språksenter.

– Det blåser – om ikke en storm eller orkan så en kvensk bris – over landet, sa nestleder Jakola på Norske Kveners Forbunds 30-årsjubileum i forrige uke.

Han viser blant annet til at Troms fylkesting har vedtatt en handlingsplan for kvensk språk og kultur og at Finnmark fylkeskommune jobber med det samme. På nyåret kommer også kommer regjeringen med sin handlingsplan, for første gang i historien. Jakola sier de har forventninger til den.

– Man kan jo ikke bare lage en plan, det må komme noen tiltak og penger som følge av det, sier han.

Må selv ta språket i bruk

Og selv om Norske Kveners Forbund fortsatt forventer en satsing fra myndighetene er de også mer og mer opptatt av at de selv må begynne å bruke språket oftere.

– Vi må selv også ta ansvar for å føre språket videre til de som kommer etter oss, sier Trygg Jakola.

I en slik sammenheng kan språkreir, som involverer både de unge, foreldrene og besteforeldregenerasjonen være særdeles viktig, mener Mari Keränen.

Anna-Kaisa Räisänen gleder seg over engasjementet til ungene, de har alltid forventninger til det som skal skje når hun kommer.

– Det er viktig for det betyr at de føler seg trygge med det kvenske språket og at de forstår, sier hun.

I Bærtua barnehage går eventyrstunden mot slutten, trollet havner i elva og de tre bukkene bruse får spise seg god og mett.

– Ja hipp happ hoppu, tässä oon loppu, sier hun til ungene. Nå skal de prate litt sammen og synge på kvensk før dagens språkreir er over.