– Det er snakk om å få betalt for den kompetansen man har, sier Martin Velky.
Han er barnehagelærerstudent ved Samisk høyskole og mener at barnehageansatte med kompetanse i samisk og kvensk bør få et lønnstillegg.
I dag er det barnehagene selv som velger om de ønsker å betale denne type språktillegg, men det er bare noen som gjør det, forteller Velky.
– Derfor må det heller på plass en nasjonal ordning som sikrer at alle som jobber i barnehager, hvor behovet for denne type kompetanse finnes, også får betalt for den.
En nasjonal ordning
Velky begrunner kravet blant annet med ansvaret de samiske og kvenske barnehageansatte har.
Både kvensk og de samiske språkene er truet i dag, og derfor har ansatte et spesielt ansvar for å bringe disse språkene videre til neste generasjon, forklarer han.
– De ender med mer jobb enn de andre ansatte og uten noen lønnsøkning. Det kan ikke være riktig. Det blir som å revitalisere på dugnad.
Martin Velky er opprinnelig fra Slovakia, men lærte seg nordsamisk da han flyttet til Norge for noen år siden. Nå jobber han som en samisktalende barnehagelærer i Nesseby – uten lønnstillegg, sier han.
Foto: PrivatI tillegg kan mangelen på denne type tillegg være en grunn til at det er så stor mangel på kompetanse i kvensk og samisk i barnehagene, mener han.
Det gjør opplæringsinstitusjonene i hvert fall ikke mer attraktiv for kvensk- og samisktalende, understreker han.
– Lønnstillegg hadde motivert flere kvensk- og samisktalende til å utdanne seg som pedagoger, eller gjort at flere ferdigutdannede barnehagelærere hadde lært seg kvensk eller samisk.
– Nå får man lik lønn som før, selv om man har brukt flere år på å lære seg et språk, og i dette tilfellet et truet språk.
– Et godt innspill
Utdanningsforbundet, fagforeningen for pedagoger, støtter Velky sitt forslag om en nasjonal ordning.
Isabelle Hansen Wesmajervi, kontaktperson for barnehager i Utdanningsforbundet i Troms, sier at det generelt er et stort problem at barnehageansatte ikke får betalt for den kompetansen de har.
– Og det gjelder også kompetansen i både samisk og kvensk. Det er et viktig revitaliseringstiltak.
Isabelle Hansen Wesmajervi, kontaktperson for barnehager i Utdanningsforbundet i Troms.
Foto: PrivatIfølge henne finnes det muligheter i en sentral tariffavtale for at barnehager kan gjøre lokale forhandlingsbestemmelser for å gi tillegg for ulik kompetanse.
Tromsø kommune gir eksempelvis som rekrutteringstiltak 25.000 kr i språktiltak til pedagoger og 10.000 kr til assistenter og barns- og ungdomsarbeidere som er samisktalende.
– Vår erfaring er imidlertid at slike muligheter sjeldent blir brukt for våre medlemmer. Derfor mener vi at det er nødvendig med en nasjonal ordning, sier hun.
Les også Flertallet vil ikke utvide retten til kvenskopplæring for å gjelde hele landet: – Skuffende
Departementet svarer
NRK Kvensk tok kontakt med Kunnskapsdepartementet (KD) for å spørre hva de mener om en nasjonal ordning som hadde sikret et språktillegg til kvensk- og samisktalende barnehageansatte.
I en e-post skriver departementet at denne type lønnstillegg må avtales mellom partene.
– Kunnskapsdepartementet opplyser at spørsmål om lønnstillegg for særskilt kompetanse som samisk/kvensk språkkompetanse må avklarer i ordinære lønnsforhandlinger mellom partene.
Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvar for barnehager, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, forskning, voksnes læring og kompetansepolitikk.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpixI tillegg opplyser KD at regjeringen aktivt jobber med å fremme samisk, kvensk og finsk språkkompetanse i barnehager og skoler med en rekke andre tiltak.
– Sametinget mottar midler gjennom rammeoverføring fra staten. Midlene nyttes blant annet til tilskudd til samisk språklæring i barnehagen og til kompetansetiltak til ansatte i samiske barnehagetilbud.
Ifølge KD har Utdanningsdirektoratet også en ordning der barnehage- og skoleeiere kan søke prosjektstøtte til å dekke vikarutgifter for ansatte som tar et grunnkurs i kvensk, står det i e-posten.
– Dette for å bidra til å øke kvenskkompetanse i barnehager og skoler.
Isabelle Hansen Wesmajervi ved Utdanningsforbundet mener imidlertid at mangelen på kompetanse og personell i barnehagene er så stor at det må høyere på den politiske dagsordenen, både lokalt og nasjonalt.
– Det er tiden for de minste. Også i spørsmålet om revitalisering av kvensk språk og kultur.
Kvener, også omtalt som norskfinner, er en av Norges fem nasjonale minoriteter.
De er etterkommere etter folk som vandret til Nord-Norge fra dagens Nord-Finland og Tornedalen fram til 1945.
De første kom til området på 1500-1600-tallet. Flyttebølgen startet imidlertid for alvor på 1700-tallet, særlig til Nord-Troms, Vest-Finnmark, Indre Finnmark og Ofoten-området.
I 1522 ble første kven registrert som skattebetaler i Norge.
Ved folketellingen i 1875 ble 24,2 prosent av befolkningen i Finnmark registrert som kvener.
I Troms var tallet 7,7 prosent.
I dag er kvenene en av de største folkegruppene i Nord-Norge i tillegg til nordmenn og samer.
«Tre stammers møte» er et uttrykk som formidler at bosetningen i et område hovedsakelig har bestått av disse tre folkegruppene.
Flere kommunevåpen i Nord-Norge har også tretallssymbolikk som er ment som en henvisning til de «tre stammers møte».
Motivasjon
Martin Velky er heller ikke enig med departementet. Når man snakker om språk som kvensk, som står i fare for å dø ut, må det på plass mer effektive tiltak.
– Et lovfestet språktiltak på 50-60.000 kr per året hadde motivert folk og vist at det lønner seg å ta en språkutdanning eller bruke språket som man kan fra før.
I tillegg er hensyn med slike nasjonale tiltak å synliggjøre minoritet og urfolk i barnehagene – og andre steder.
– Egentlig bør denne type ordning handle om alle yrker hvor det er behov for disse språkene.
