Hopp til innhold

Kvenfolket feirer dagen, men i skolene faller kvenskelevene fra

Flere frykter for opplæringa i det utrydningstruede kvenske språket. Elisabeth Eieland er en av dem som valgte bort språket fordi det ble for komplisert timeplan.

Barn i Bærtua barnehage Lakselv lærer kvensk

Barn i Bærtua barnehage i Lakselv lærer kvensk i barnehagen, men når de kommer opp i skolen kan det bli verre med opplæringa i språket.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Skoleledelse og Utdanningsdirektoratet bør legge til rette sånn at barna kan følge et livsløp i kvensk, sier daglig leder for Kvensk institutt Hilde Skanke.

Hun er bekymra over at det finnes så mange hindre i kvenskopplæringa som gjør at elever ikke fullfører faget. Bekymringen deles av Utdanningsdirektoratet.

Viktig å satse på de unge

I den kvenske avdelinga i Bærtua barnehage i Lakselv i Finnmark er barna i gang med å forberede kvenfolkets dag når NRK Kvensk besøker avdelinga. Barna skal lage kvenflagg til feiring.

Mikä flaku täma oon? spør barnehagelærer Grethe Johansen mens hun løfter kvenflagget. Her på avdelinga snakkes nesten bare kvensk med barna, som det eneste stedet i landet.

Personalet på Bærtua barnehage

Flere av personalet på den kvenske avdelinga har vokst opp med kvensk som hjemmespråk. Her er fra ve. Edel Skogen Andersen, Maija Lindbäck, Grethe Johansen og Krister Thorsen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Myndighetene er enige om at det er viktig å satse på de små og unge om det kvenske språket skal reddes.

Derfor gjennomføres det i dag ulike tiltak for barn og unge. Det skjer særlig i barnehager i Troms og Finnmark, som er det eneste fylket i landet der opplæringsloven gir barn rett til undervisning i kvensk eller finsk i skolen.

Les også: Anbefaler ikke at retten til kvenskopplæring skal gjelde hele landet

Kai Petter Johansen. Leder av Norske Kveners Forbund.
Kai Petter Johansen. Leder av Norske Kveners Forbund.

I Bærtua har de i fem år jobba med å lære de små språket som mange besteforeldre fortsatt snakker. Språkreiret, som det heter, er finansiert av Kvensk institutt.

I tillegg har Utdanningsdirektoratet i flere år hatt en satsing på kvensk i mange barnehager. Gjennom såkalt språkdusj lærer ungene om kvensk kultur og også ord og fraser, men her snakkes ikke kvensk hele tida.

Møter utfordringer i skolen

Men når barna kommer over i skolen starter utfordringene, utfordringer som fører til at mange faller fra. Det skjer særlig i ungdoms- og videregående skole.

I 2022 fikk 48 elever undervisning i kvensk, i følge Utdanningsdirektoratet.

Pedagogisk leder Maija Lindbäck i Bærtua barnehage har sjøl tre sønner som har lært seg litt kvensk. Hennes tiåring har hatt kvensk i barnehagen, han går i dag på barneskole og er motivert til å lære språket.

Jeg tror det kommer av at han mestrer språket. Han har motivasjonen oppe og det ønsker vi at han skal fortsette med, sier hun.

Men 15-åringen som går på ungdomsskole er det verre med. Han mista motivasjonen.

Det var mangel på lærere, rett og slett. Det var mye avlysninger av kvenskundervisningen.

Liss Renate Fredriksen har en sønn på ni år som sliter med motivasjonen.

Han kommer stadig vekk hjem og sier at timen blir avlyst og at de må være i norsktimen og da er det ikke vits å gå på kvensk.

Det syns de er trist.

Maija Lindbäck og Liss Renate Fredriksen

Maija Lindbäck og Liss Renate Fredriksen har barn i skolen som tar kvensk og opplever at det ofte er uregelmessigheter med undervisningen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Porsanger kommune nå en bra lærerdekning i Lakselv, men de fleste er eldre og går mot pensjonsalder. Og der er ikke mange yngre til å overta. Det kan også være vanskelig å finne en erstatter ved fravær på kort varsel.

I mange kommuner har interessen for å lære kvensk i skolen ikke vært så stor foreløpig, men den øker. Det viser en rundspørring NRK har gjort.

Men mange kommuner tilbyr i stedet finsk som det eneste alternativet. Det gjelder for eksempel kvenenes hovedstad Vadsø, som nå har en rekke barn som lærer kvensk i barnehage.

Interessen blant lærere for å ta videreutdanning i kvensk er også liten til tross for at det finnes stipendordninger. Det viser en rundspørring NRK Kvensk har foretatt i flere av kommunene med en kvensk befolkning.

Ikke kvensk i videregående skole

Elisabeth Eieland er en av de som begynte på kvensk, men har valgt det bort. Hun hadde kvensk i barneskolen fra 1. klasse til 7. klasse og ville fortsette å lære språket i ungdomsskolen.

Men det blei vanskelig å få timeplanen til å gå opp. Ved å velge kvensk måtte hun ha gjort andre fag hjemme, og det ville gitt henne mye ekstraarbeid etter skoletid.

Nå går hun Lakselv videregående skole og her har hun ikke fått tilbud om kvenskopplæring.

Hvis det hadde vært kvensk på videregående hadde jeg tatt det, sier hun og forklarer at hun kunne valgt det i stedet for et annet språkfag. I stedet går hun nå på samisk.

Elisabeth Eieland

Elisabeth Eieland valgte bort kvensk i ungdomsskolen fordi det ikke gikk å tilpasse en timeplan hun var fornøyd med.

Foto: Laila Lanes / NRK

Ingen videregående skoler i Troms og Finnmark underviser i kvensk i dag.

NRK Kvensk kjenner også til elever som lar være å velge kvensk i videregående skole fordi de har hatt så ustabil undervisning og føler at de har lært så lite i barne- og ungdomsskole.

Trist om språket forsvinner

Elisabeths bestemor snakker kvensk, og nå har også mora, Inger Lise Eieland, begynte å lære seg språket.
På kontoret til Norsk idrettsforbund i Lakselv, der hun jobber, henger postit-lapper som skal gjøre at hun repeterer de kvenske ordene og lærer seg dem.

Det er ingen hemmelighet at det er jeg som har bestemt at mine barn skulle ha kvensk når de begynte på barneskolen. Det handler om at jeg kommer fra en kvensk familie, et kvensk område, og har vokst opp med at alle rundt meg snakker kvensk. Men vi barna fikk ikke lære språket.

Inger Lise Eieland

Inger Lise Eieland lærer seg kvensk, språket hun er vokst opp med. Nå snakker hun litt kvensk hjemme med datter Elisabeth og sønnen som lærer kvensk i skolen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Hun syns det er trist at Elisabeth ikke ville fortsette fordi det blei så komplisert, det kvenske språket har vært en stor del av deres familie.

– Det må legges til rette

Hun har forståelse for at skolene har problemer med å skaffe lærere.

– Jeg forstår at det ikke er enkelt for skoleverket å få det til. Det er jo litt trist, for hvis det er et språk som vi skal prøve å bevare så er det litt viktig at vi får det til å fungere i skolen.

Daglig leder Hilde Skanke på Kvensk institutt Hilde Skanke sier hun forstår at elever velger bort kvensk.

Hilde Skanke, daglig leder Kvensk institutt

Daglig leder på Kvensk institutt, Hilde Skanke, mener elever må få et sikrere løp i skolen om de skal fullføre kvenskopplæringen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Spesielt når du kommer i ungdomsskolen og må velge mellom valgfag fotball og kvensk, da er jo valget klart. Eller at du får kvensk i siste time mens de andre kan gå hjem. Det er en kjempeutfordring, sier hun.

Hun mener både skoleledelse og andre skolemyndigheter må legge bedre til rette, det må legges opp til et løp for de som ønsker å lære kvensk.

Også stipendordninger for elever er for dårlig, mener hun.

Det hadde vært ønskelig å få samme stipendordning som samisk fordi det kan motivere og gi det lille ekstra som gjør at elevene er klar til høyskole og universitet for skolering i kvensk.

Maija Lindbäck er ikke i tvil om at myndighetene må sterkere på banen.

– Vi må få dekket utdannelse, vi må ha flere barnehagelærere og lærere i skolen. Det må rett og slett penger til, sier hun.

Les også: – Det må bli enklere å ta videreutdanning i kvensk

Wigdis Willysdatter With
Wigdis Willysdatter With

Deler bekymringen

Vi deler bekymringen over at elevtallet er lavt og synkende, sier Maria Grythaugen. Hun er seniorrådgiver i avdeling for barnehage og skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet. Hun viser til at lærermangelen er en av årsakene til at barn og elever ikke får oppfylt rettighetene i faget i dag.

Det legges ned stor innsats i mange barnehager, blant anna på grunn av pengene de bevilger, sier hun.

Maria Grythaugen; seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet

Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Maria Grythaugen.

Foto: Utdanningsdirektoratet

Vi er enige med Hilde Skanke ved Kvensk institutt i at det er viktig at disse barna får muligheten til å fortsette å lære kvensk når de starter på skolen.

For å løse den vanskelige situasjonen har Utdanningsdirektoratet satt i gang flere tiltak på ulike områder, som de håper på sikt kan forbedre situasjonen noe. Det gjelder blant anna utvikling av læringsressurser og kompetanseheving i kvensk i grunnskolen.

Det er veldig positivt at det er et så stort engasjement rundt faget og at det settes fokus på forbedringsområder. Vi er åpne for innspill og prøver å justere tiltakene våre slik at de treffer bedre.

Les også: Forsker: Barna er viktig om kvensk språk skal reddes – men er det nok?

Tove Raapana Reibo på Reisa montessoriskole
Tove Raapana Reibo på Reisa montessoriskole