Mattias (21): – Flere unge bør ta tilbake forfedrenes språk

– Kuka sie olet? spør lærer i kvensk Saima Johansen på Porsanger kvenske språksenter, – hvem er du?

– Mie olen Mattias, kuka sie olet? Mattias Skare snur seg mot neste kursdeltager.

– Mie olen Ann Inger, sier Ann Inger Simonsen.

Dermed er kveldens språkkurs i gang på Porsanger kvenske språksenter. Det er sju stykker til stede, de ønsker alle å lære det utryddingstrua språket som deres foreldre eller besteforeldre har brukt.

Nyttig å lære

Mattias er den yngste med sine 21 år. Han er interessert i gammel kultur og folkeminner og også kvensk språk, ettersom både hans mor og far er av kvenske slekter.

– Og så er det veldig nyttig å lære, man kan jo snakke med folk i Finland og Estland og mange i Sverige, for eksempel, sier han.

Lærer Saima Johansen er svært fornøyd med sine elever.

– Jeg har veldig takknemlige elever, de er jo så positive. Og veldig interessert og engasjert. Jeg trives godt med disse studentene, sier hun.

Saima har sjøl vokst opp i et hjem der det blei snakka kvensk, men det var først som voksen hun lærte seg språket. Nå er hun glad for å kunne lære det videre.

Både Ann Inger Simonsen og Ragnhild Aronsen er opprinnelig fra Karasjok og er vokst opp med kvensk eller finsk hjemme. De kan også litt samisk.

– Jeg har vokst opp med finsk og har bestandig hatt et ønske om å kunne finsk fullt ut, sier Ann Inger.

Nå strever hun litt med å snakke kvensk og ikke finsk, men forskjellene er ikke så store, sier hun.

Også Ragnhild forteller om en oppvekst med finsk og kvensk.

– Der slekta vår kommer fra, der snakka alle de gamle kvensk.

Fordelen med å lære seg litt er også å kunne kommunisere med slekta. For når de snakker kvensk så kan man føle seg litt utafor, sier hun.

Det snakkes kvensk i Porsanger

Leder Anneli Naukkarinen på Porsanger kvenske språksenter sier hun ofte hører at det snakkes kvensk i Porsanger.

– Porsanger er helt klart en av kommunene hvor det snakkes mest kvensk. Jeg hører kvensk hver dag, jeg kan gå på Coop eller Spar og jeg hører folk som snakker kvensk, sier hun.

Det er stor interesse for kursene til språksentret.

– Det er første gang vi kjører dette kurset og vi har fullt kurs, ti deltagere som er det vi har kapasitet til.

I fjor hadde de kurs på universitetsnivå, i år har de lagt lista litt lavere. Pensum er det samme som skolene underviser 3. og 4.-klassinger i grunnskolen.

Også tilbud til foreldre med barn som lærer kvensk

De lyste ut kurset særlig med tanke på at foreldre med barn som lærer kvensk i barnehage og skole skal få et tilbud. Stadig flere barn lærer seg kvensk og da så de at også foreldre burde lære seg noe.

– Det er akkurat den foreldregenerasjonen som har mista mye av språket. For at ungene skal kunne bevare det de har lært på skolen så må de også kunne komme hjem og møte foreldre som kan bruke noe av det samme språket.

Akkurat på dette kurset er det ikke så mange foreldre som har barn i barnehage eller skole. Hun er likevel glad for at disse har meldt seg på. Hun håper flere foreldre vil melde seg på etter hvert.

– Vi ønsker å fortsette med dette. Vi har et ønske om at det skal foregå både på vår og høst.

Mattias mener også flere unge bør begynne på kvenskkurs ettersom det stort sett er eldre som idag snakker kvensk.

– Derfor er det viktig at folk på min alder og begynner å ta litt initiativ. Spesielt de som faktisk har kvensk i slekta aller familien.

For Ragnhild Aronsen er det viktig at minoritetsspråkene får utvikla seg og ikke dør ut.

– Både kvensk og samisk. Blir det samisk kurs i Lakselv så er jeg med der og, ler hun.