Oppfordrer lærerstudenter til å bli med å redde det kvenske språket

Torsdag går fristen ut for å søke på universitets lærerutdanning.

– For andre gang starter campus Alta opp med et begynnerkurs i kvensk for studenter som ønsker å ta det som den del av sin lærerutdanning, sier Olsen.

Oppfordringen fra dekan Olsen går særlig til dem som «har en liten kven i seg»: Søk på lærerutdanning med kvensk, enten som en del av lærerutdanningen eller som videreutdanning.

– Det er mange flinke lærere der ute som har en liten kven i seg, sier hun.

Muligheten til å ta kvensk som en del av lærerutdanningen er lagt til campus Alta. Men universitetet er fleksibel. De som nå tar kvensk får sin undervisning i Lakselv fordi studentene er fra Porsanger. Olsen sier det er viktig å kunne treffes for å kommunisere når man skal lære språk.

– For oss er det viktig å kunne gi et tilbud som passer for dem som ønsker å lære seg kvensk.

– Nå har lysta kommet tilbake

En av dem som nå tar studiet er Anneli Naukkarinen. Hun er fagleder ved Porsanger kvenske språksenter og har god bruk for å kunne kvensk i jobben. Anneli har kvenske besteforeldre på morssida, fra svensk Pello i Tornedalen. Dessuten er faren fra Oulu. Så det blei snakka kvensk hjemme. Faren snakker finsk, men har kommunisert på kvensk.

– Det finske og kvenske er en stor del av meg, men språket er ikke kommet med. Jeg hadde finsk på barne- og ungdomsskolen og i videregående, men mista interessen før jeg blei voksen. Men nå har lysta kommet tilbake igjen, sier hun.

Anneli har fra før PPU, Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere fra 2016 og har jobba som lærer. Nå tar hun kvensk som tilleggsutdanning.

– Med den bakgrunnen jeg har med PPU-en og har jobba litt som lærer, så passa det å bli kvensklærer.

Stor mangel på kvenske lærere

Det er stor mangel på kvenske lærere i skolen, samtidig som det blir flere og flere barn som vil lære kvensk.

• Les også: Språkdusj skal gi barna besteforeldrenes språk

I fjor vinter fortalte NRK om Todd Nolen fra Alaska som blei kvensklærer i Manndalen fordi de ikke fikk de tak i noen andre.

Instituttleder for lærerutdanning og pedagogikk Odd Arne Tunberg fortalte at han hadde problemer med å rekruttere studenter.

Anneli Naukkarinen forstår at det kan være vanskelig å få søkere.

– Det er ikke bare å studere kvensk hvis du ikke har et personlig engasjement. Men det virker som om flere og flere identifiserer seg som kvener og har lyst til å lære om det. Oppfordringa mi er at om man har en liten kven i seg og ønsker å lære mer om dette, så søk.

Hun mener det er viktig at folk søker, så kan de heller ombestemme seg etterpå hvis de føler at det ikke var rett for dem.

Stort revitaliseringsprosjekt

Olsen er enig i at man kanskje må være ekstra motivert for å velge kvensk. Men hun minner om at dette er et revitaliseringsprosjekt i kvensk språk som universitetet er veldig opptatt av og har arbeida med lenge.

– Det er kjempeviktig for at vi skal lykkes i denne prosessen at så mange barn som mulig får møte språket så tidlig som mulig. Vi tenker at hvis man er utdanna lærer og jobber i skolen, og har et hjerte for kvensk, er det et kjempebra utgangspunkt. Da er man også med på en del av det store prosjektet.

Nå ønsker hun at mange søker før fristen går ut torsdag

– Jeg skulle ønske at vi fikk ti motiverte studenter som har en kven i seg, som ønsker å bli lærer og som blir så flink i språket at de kan bidra til dette revitaliseringsprosjektet.

• Les også: Studer kvensk om du vil være sikra jobb

Også mulig å få stipend

Olsen gjør også oppmerksom på at det er mulig å få stipend.

Universitetet har et stipend på 5000 kroner for hvert 15. studiepoeng man tar. Det er også mulig å få nedskrevet studielån.

I tillegg har fylkesmannen en stipendordning som kommunene kan søke på. Det gir folk som ønsker å lære kvensk mulighet til å ta det mens de er i jobb. Anneli Naukkarinen har fått slikt stipend og er veldig glad for det. For henne er studiet blitt viktig, hun har fått et grunnlag, sier hun.

– Og så skal jeg jo jobbe videre med dette sjøl. Og det er jo et livstidsprosjekt for meg å lære meg kvensk.

– Så snart kan du snakke med far din?

–Jeg forstår veldig mye, stort sett alt.

Men hun sier det er vanskelig å snakke, det er en bøyg å komme over.

– Når man skal snakke må man tenke på setningen man skal si. Det gjør at bøygen for å snakke er verst. Men jeg har fått et tips om å snakke med dyr, så jeg prøver å snakke med hunden min, ler hun.