Hva skjer med oversetterutdanningen?

Det vises en stor mangel på kvenske oversettere i landet. Hvordan ser framtiden ut for det truede språket om ikke noe gjøres for å utdanne nye oversettere?

I februar 2023 arrangerte Kvensk institutt i Børselv et oversetting- og skrivekurs på kvensk. Dette skulle være et startpunkt for de som kanskje ønsker å oversette mer og lære språket.

Under kursdagene fikk Mari Keranen, oversetter ved kvensk institutt, en e-post fra Universitetet i Agder. Der fortalte de at de planlegger studieprogram i kvensk oversetting.

Det som en «nødhjelp» til den akutte oversettersituasjonen. Der skal du kunne ta et års videre – og etterutdanningsstudie med 60 studiepoeng.

– Men i framtiden håper de å fullføre et fullt studieprogram på bachelor – og masternivå, sier Mari Keranen.

Videre – og etterutdanningsstudie starter sannsynligvis på høstterminen 2024.

Fjernet kvensk valgfag

Samtidig er kvensk valgfag fjernet fra grunnskolelærerutdanningen ved UiT Alta, som er innenfor det regjeringen anser som et «kvensk område».

– Vi er mildt sagt ikke fornøyd, sier Mari Keranen.

Nå må man flytte til Tromsø for å få undervisningskompetanse i kvensk.

Framtida har nylig omtalt UiT Alta sitt valg å droppe kvensk valgfag, og universitetet svarer at det var snakk om midler og kapasitet, men at de skal forsøke å få tilbake et kvensk tilbud.

NRK har tatt kontakt med UiT Alta for å høre om fremgangen.

Instituttleder for språk og kultur, Cathrine Theodorsen, kunne fortelle at de har årsstudium i kvensk, bachelor i kvensk og finsk, og master i kvensk og finsk.

– I tillegg har vi et godt samarbeid med fire språksenter, der vi tilbyr innføringsemne i kvensk når språksentrene ønsker det, sier hun.

Innføringsemnet er på 10 studiepoeng.

Men på Grunnskolelærerutdanning (GLU) er kvensk fortsatt manglende. Cathrine Theodorsen grunner dette i manglende interesse blant studentene.

– Én av våre ansatte underviste riktignok de kvenske emnene da kvensk var valgfag på GLU i Alta. Emnene ble også utlyst som EVU-emner, det vil si at de kunne tas som enkeltemner. Ingen studenter valgte kvensk innenfor GLU, men det var et par som tok emner som enkeltemner.

– Burde tilrettelegges

– Når det er sagt, så tenker jeg at det tilbudet vi har på vårt institutt er godt egnet for alle som ønsker å lære seg kvensk slik at de kan undervise i faget, legger hun det.

Hilde Skanke, daglig leder ved Kvensk institutt i Børselv mener fortsatt noe kunne vært gjort annerledes.

– UiT kan kanskje bli bedre på å profilere og synliggjøre akkurat slike tilbud. Kjøre en direkte rekrutteringskampanje rettet mot alle kommuner i Troms og Finnmark.

Hun trekker også from utfordringen de har hatt med at det kun var førsteårsstudenter som kan velge tilbudet, slik at de som allerede hadde startet sin lærerutdanning da tilbudet kom, ikke fikk begynne.

– Kvenskfaget er i for de spesielt interesserte og kvensk er et truet språk, så det burde kunne legges til rette for at de som ønsker å ta det får det, uavhengig av hvor de er i utdanningsforløpet sitt.

Umulig

Kaisa Sundelin tok Grunnskolelærerutdanning ved Alta UiT. Kvensktilbudet som valgfag kom ikke før andreåret hennes på universitetet, og da fikk hun beskjed om at det ikke var mulig for henne å søke. Det var reservert til førsteåretstudenter.

Selv om hun ble nektet deltakelse, slet UiT med manglende interesse.

Om Kaisa skulle ha tatt kvensk under utdanningen sin, ville hun måtte ta det som ekstra fag eller etterutdanning.

– Sånn det står nå er det ikke mulig å ta kvensk som en del av grunnskolelærerutdanningen – det må tas som et ekstra fag – noe som er vanskelig i lærerutdanninga da den er lagt opp med samlinger og praksis som er obligatorisk. Eller som etterutdanning, sier hun.

Komplisert utdanning

Siw Skrøvset, instituttleder på institutt for lærerutdanning, mener saken er litt komplisert.

– Det å innlemme et nytt fag inn i vår grunnskolelærerutdanning er svært komplisert, da tilbudene i Alta går som samlingsbaserte studier med allerede få studenter, og siden det er rammeplanstyrte utdanninger, er det mange krav til. Det gjør at det er kompliserte og rigide strukturer, noe som vanskeliggjør å ta nye fag inn.

Hun trekker fram at deres foreløpige løsning vil være oppfordring til videreutdanning eller annen vei til lærerutdanning.

– Og så håper vi at kvensk kan bli et fag i videregående skole i større grad enn i dag, slik at antall aktuelle studenter kan øke.

Siw Skrøvset trekker fram at det nå foregår store endringer i grunnskolelærerutdanningen.

– Grunnskolelærerutdanningene er nå inne i en fase der det skjer endringer på nasjonalt nivå, og det er mulig at kommende endringer vil gjøre det enklere å inkludere nye fag i utdanningene.

– Signalene så langt er at institusjonene selv, for eksempel UiT, vil få større lokalt handlingsrom, men her er ingenting avgjort ennå. Det vil i så fall vise seg gjennom en kommende stortingsmelding om profesjonsutdanningene som kommer i løpet av 2024.

Forslaget oppleves skuffende

Kunnskapsdepartementet kom nylig ut med et forslag til ny opplæringslov. Dette opplevdes skuffende blant mange kvener.

Det vil også påvirke framtiden til kvenske oversettere.

– Det oppleves igjen som om at man ikke tar på alvor situasjonen til kvensk språk. Vi vil jo aldri kunne få arbeidstakere med kvensk språk som fag så lenge det ikke ligger en opplæringsrett der ved lovgivning, sier Hilde Skanke.

– Vi trenger oversettere, lærere, førskolelærere, journalister, helsepersonell rett og slett mennesker som kan bruke det kvenske språket i sitt yrkes valg.