Forsker: Barna er viktig om kvensk språk skal reddes – men er det nok?

– Keltanen, punanen, sininen ja musta, Barna i Reisa Montessoribarnehage på Snemyr i Nordreisa synger om fargene på kielitruiski eller språkdusj.

De er noen av de rundt 120 barna som nå tilbys kvensk språkdusj i barnehagene i kommunen. Halti kvenkultursenter starta med språkdusj for noen år siden på ettermiddagstid og i 2019 ble det også et tilbud i barnehager. Da de tok en ny runde om interessen i barnehagene i høst, var den stor, sier språkmedarbeider ved Halti kvenkultursenter, Tove Raappana Reibo.

– Det som er så fint i Nordreisa er at de fleste barnehagene har valgt å gi dette tilbudet til alle ungene i barnehagen i en spesiell aldersgruppe, ikke bare de som er spesielt interessert, sier hun.

På den måten får ungene en felles forståelse av at kvensk er et språk som finnes, og de får en interesse, mener hun.

Stor interesse i mange kommuner

Kvensk er av Unesco definert som et av Europas mest truede språk. I et forsøk på å revitalisere språket har man satt i gang med språkreir og språkdusj. Stadig nye kommuner har kommet på banen med et slikt tilbud.

Det er Kvensk institutt i Børselv som starta arbeidet med språkreir og språkdusj i Porsanger i 2016.

– Jeg syns faktisk at vi har oppnådd veldig mye når det gjelder språkrevitalisering av barn, sier daglig leder Hilde Skanke.

Hun viser til at antall barn som vil ha tilbud om å lære kvensk har økt kraftig i både Nordreisa, Porsanger og flere andre kommuner. I Lakselv finnes en egen kvensk barnehageavdeling der det bare snakkes kvensk. Også i skolen undervises det nå i kvensk i Porsanger og i Nordreisa.

Overføring fra en generasjon til neste er viktig

Men er det nok med satsing i barnehager og skolen om språket skal reddes?

Professor Pia Lane ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo, har forska på kvensk språk i mange år. Hun viser til modeller som er utvikla av forskere, blant andre forsker Joshua Fishman. Han var den første som laga en modell basert på et prosjekt med revitalisering av hebraisk.

– Det var et av de første forsøkene på å lage en systematisk oversikt for å kunne kartlegge hvor trua et språk er, sier hun.

Denne modellen viser åtte trinn, jo høyere på skalaen et språk ligger jo mer utsatt er det. For eksempel har et språk som bare snakkes av eldre personer som bor spredt liten sjanse for å overleve. Størst er sjansen hvis språket brukes i høyere utdanning, i nasjonal forvaltning og i media.

Modellen er et nyttig verktøy, men har noen svakheter og er modifisert i ettertid. Det gjør at det er vanskelig å si hvor kvensk befinner seg på denne oversikten, sier Lane. Men Fishman var banebrytende når det gjelder det med språkoverføring, sier hun.

– Joshua Fishman satte overføring mellom generasjoner som det vikigste kriteriet, og det tror jeg nok at alle språkforskere er enige i. Hvis et språk ikke snakkes til barn så er det stor sjanse for at det ikke overlever.

Trenger flere språkarenaer

Når det gjelder kvensk, er det ikke mange familier der språket overføres direkte fra foreldre til barn. Vil da tiltakene med språkdusj og språkreir hjelpe? Tove Raappana Reibo tror at det er en start, og at det er viktig å starte med barna mens de er små. Ungene syns det er gøy og hun håper de etter hvert også vil snakke kvensk.

– Kanskje blir de de neste voksne som kan lære språket til ungene sine sånn som det var for 100 år siden, sier hun optimistisk.

Men for at språket skal overleve er man også avhengig av at det brukes andre steder enn i skole og barnehage. Lane viser til at mange land i den vestlige verden har satt inn en rekke tiltak i utdanningssystemet, tiltak som Fishman opprinnelig mente gjorde et språk mindre trua.

– Men det at man får noen timer i uka med undervisning i kvensk betyr jo ikke at språket er trygt.

Man må samtidig lage områder utafor skolesystemet, utafor barnehage og skole hvor språket får en plass, sier hun.

– Hvis språket ikke har noen plass utafor skolesystemet er det ikke sikkert at spesielt ungdommen vil lære det.

Flere grader av revitalisering

Et tema er også hva vi mener med revitalisering av et språk, sier Lane.

– Betyr det at vi skal ta tilbake kvensk sånn som det var da jeg var barn eller da mine foreldre var barn, at kvensk blir brukt over alt i alle sammenhenger, hjemme i familie, på fiskebruket, på butikken? Det går an å komme dit, sier hun.

De språkene hvor de har klart det har de brukt intensive, kraftige språkbadmodeller. Der har man begynt i barnehagen med språkreir, foreldrene får språkkurs parallelt, man tar inn språkforbilder, altså eldre personer som kan språket som støtter opp om innlæringa.

I Porsanger har de brukt såkalte språkforbilder i barnehagene. Det er pensjonister som har kvensk som morsmål og som har hatt anledning til å være med på dagtid i barnehagene. Men det følger mange utfordringer med det, sier Skanke. Hun er ikke bare optimist når det gjelder framtida for språket.

– Med unntak av enkelte så tror jeg aldri vi oppnår morsmålskompetansen igjen. Så realistisk skal vi være. Men jeg håper og jeg tror at med den utviklingen som vi har hatt siden 2017 så kan vi i hvert fall oppnå tospråklighet. Det må være et absolutt mål.

Med andre ord det at flere enn i dag har kvensk som et andrespråk. Men det krever utrolig mye av alle, sier hun, ikke bare av de som skal utføre det. Det kreves et system som gjøre det enklere å lære seg kvensk. Og i tillegg:

– Vi må skape flere arenaer der man kan møtes og snakke kvensk på tvers av generasjonene. Det krever noen menneskelige ressurser, vi vet vi har det, men det krever utrolig mye pengeressurser, sier hun.

– Kreves mer innsats fra myndighetene

Også Pia Lane mener det må en økt satsing til om språket skal reddes, særlig fra de som sitter med pengesekken.

– Akkurat nå har vi ikke satt inn nok ressurser til å kunne revitalisere kvensk sånn at det kan brukes på mange områder i livet.

Hun er ikke optimistisk når det gjelder å klare å overføre det videre til nye generasjoner.

– Men det betyr jo ikke at kvensk språk blir borte. Hvis man har god opplæring i skolesystemet, gode bøker, mye støtte så er det mulig å bevare – eller jeg liker ikke ordet bevare – å styrke og bruke kvensk på noen områder i samfunnet.

– Så det er håp i hengende snøre?

– Det er håp, men vi må også ta en fot i bakken og spørre oss sjøl, hva vil vi, hvor høye mål setter vi oss. Og det haster jo selvfølgelig, for det er jo snart for seint.

Du kan lese mer om Joshua Fishman her.