Hopp til innhold

Kritisk mangel på kvenske oversettere

– Situasjonen er tragisk egentlig, sier leder for Kvensk institutt, Hilde Skanke. En fersk rapport viser kritisk mangel på oversettere i kvensk og søsterspråket i Tornedalen, meänkieli.

Agnes Eriksens bok om Kummitus og Tähtipoika

Agnes Eriksen har skrevet sine barnebøker om Kummitus og Tähtipoika på både norsk og kvensk og var således ikke avhengig av å ha oversetter tilgjengelig.

Foto: Laila Lanes / NRK

Rapporten slår fast at det er stort behov for en oversetterutdanning.

I dag er det omtrent bare Kvensk institutt i Børselv som har oversettere i kvensk. Skanke sier etterspørselen er stor.

– Behovet for kvenske oversettelser øker fra år til år. Vi har tre ansatte som sitter og jobber med oversettelser på heltidsbasis.

Hun sier de stadig oftere må si nei til nye oppdra. Og da er det svært få andre som da kan komme inn og gjøre jobben.

Hilde Skanke

Leder Hilde Skanke ved Kvensk institutt sier det er stort behov for flere oversettere. De må ofte si nei til oppdrag fordi de har for mye å gjøre.

Foto: Annikken Pedersen / Kvensk institutt/Kainun institutti

Fersk rapport bekrefter en kritisk situasjon

Og nettopp denne situasjonen bekreftes i en fersk rapport som slår fast at det er behov for en utdanning i oversetting i både kvensk og meänkieli.

Rapporten kommer som en del av prosjektet «Samarbetsplattform för minoritetsspråk i Nordkalotten» som blei lansert i juni 2020. Flere oversettere kan styrke og revitalisere kvensk og meänkieli, var budskapet den gang.

Formålet med prosjektet er å skape et digitalt og fysisk nettverk for minoritetsspråk-samarbeid i Nordkalotten, særlig meänkieli og kvensk. Dette er et samarbeidet mellom Övertorneå kommune, Kvensk institutt og Uleåborg universitet og er Eu-finansiert,

Gjennom prosjektet har man kartlagt hvordan oversettersituasjonener. Det er også laga en i en utviklingsplan for en oversetterutdanning i meänkieli og kvensk.

– Fint å ha det svart på hvitt

Rapporten blei nylig presentert på www.kieliarena.com/publikationer. Den viser at det er store utfordringer i både Norge og Sverige. «Situasjonen er akutt fra et språkrevitaliseringsperspektiv, det er vanskelig å finne oversettere og bedømme kvalitet på arbeidet, og det mangler nettverk, material og støtte til oversettere», heter det i pressemeldinga som kom da rapporten blei presentert.

Skanke er glad for rapporten, for den forteller det hun vet svart på hvitt.

– Vi har sagt i ganske mange år at etterspørselen øker og at vi ikke klarer å levere. Nå har vi en rapport som viser til at det faktisk er sånn.

Lene Hansen

Spesialrådgiver Lene Hansen i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Foto: Pressebilde / Beaivváš

Ifølge rapporten er det også ofte utfordrende for de som trenger oversettere å få oppdrag utført i tide. Det bekrefter spesialrådgiver ved Troms og Finnmark fylkeskommune, Lene Hansen.

– Vi har behov for oversettelser til ulike seminarer og konferanser og planer. Vi har en avtale med Kvensk institutt som nesten er de eneste som kan oversette. De er pressa og vi må av og til vente på de oversettelsene som vi ønsker. Så det er en utfordring, sier hun.

Det å være oversetter er mer enn det å kunne snakke og skrive et annet språk, sier Skanke.

– Det å oversette er ikke noe du bare gjør. Det er jo metodikk og metoder som også må læres. Det er ikke bare det å kunne skrive kvensk, du skal jo også kunne gjøre en god oversettelsesjobb og det er jo en kunst i seg selv.

– Det må til en oversetterutdanning

Derfor er en oversetterutdanning det neste steget. Og siden utfordringene er de samme for kvensk og meänkieli, som begge er definert som minoritetsspråk, er det naturlig å samarbeide over grensen.

Stefan Aro på webinar fra Övertorneå

Initiativet til prosjektet kom fra Stefan Aro som også var prosjektleder. Han presenterte det digitalt våren 2020 fra Lassinantti-rommet på Nordkalottens kultur- og forskningscentrum i Övertorneå.

Foto: Laila Lanes / NRK

En egen utviklingsplan for en oversetterutdanning er også laga som en del av rapporten.

Den foreslår at følgende gjennomføres:

  • et etterutdannelseskurs på meänkieli rettet mot kommunale oversettere innen Sveriges forvaltningskommunene
  • et etterutdannelseskurs på kvensk med oversettelsesteori og språkutdanning,
  • et mere omfattende oversetterkurs på meänkieli og kvensk, med noen særlige deler for landspesifikke emner

Det bør også etableres nettverk over grensen for oversettere som kan gi støtte til hverandre.

Det er Raisa Leussu i Övertorneå kommune som nå er prosjektleder. Hun sier det vil være viktig å fortsette samarbeidet med alle som jobber med minoritetsspråkene meänkieli og kvensk.

– Vi trenger faktisk alle. Og naturligvis er det viktig at også myndighetene i Sverige og Norge tar våre resultat på alvor og at det etableres smidige finansieringsmuligheter, sier hun.

Også Skanke syns samarbeid over grensen er viktig.

– Det er jo ikke så veldig stor avstand mellom kvensk og meänkieli så man kan samkjøre mange av de her kursene eller opplæringa, sier Skanke.

Lene Hansen imøteser dette med glede.

– Alt som hjelper å løfte kvensk språk er bra, så det høres ut som et veldig godt forslag, sier hun.