Greske Konstantina elsker det kvenske språket

– Av alle språkene jeg har lært er det finsk og kvensk, og særlig kvensk, som jeg trykker til mitt bryst, som jeg gir mest kjærlighet, sier hun.

Det merker de tre som har møtt opp på kurset i Skibotn denne torsdagen. De tar Universitetet i Tromsø sitt grunnkurs i kvensk. Diskusjonen går om partitiv og illativ og andre kvenske grammatikalske begreper. Konstantinas iver for grammatikken smitter.

Elsker språk

Konstantina er født og vokst opp i Athen og har gresk som morsmål. Så at hun endte opp som lærer i finsk og kvensk i Nordreisa og Storfjord var ingen selvfølge. Kjærligheten til språkene brakte henne hit.

– Det er på grunn av finsk og kvensk språks rike grammatikk. Jeg elsker hvordan språkene høres ut, jeg like alle disse variasjonene som språkene har i seg.

Hun er en språknerd og snakker mange språk. Foruten finsk og kvensk snakker hun norsk, engelsk, tysk bra og svensk relativt bra.

– Og så litt russisk og islandsk, jeg forstår dansk sammen med færøysk. Estisk snakker jeg ikke, men forstår. Og så har jeg begynt å forstå samisk fordi det ligner på kvensk. Det ligner til en større grad på kvensk enn det ligner på finsk, sier hun.

Lærte norsk i Bergen

Konstantina er ikke ukjent i Norge og har lært det norske språket i Bergen. Hun studerte nordisk i Bergen fra 2013 til 2016 og har også jobba som norsklærer i Norge. Etter utdanning flytta hun hjem til Athen og her jobba hun som norsklærer ved universitetet. Fra Athen tok hun kvensk og finsk via distanseundervisning ved UiT Norges arktiske universitet.

Det var studiene i kvensk og finsk som brakte henne til Nord-Norge. Til tross for at hun har bodd i Bergen i flere år, hadde hun aldri vært så langt mot nord før. Hun fikk jobb som lærer i kvensk og finsk i Nordreisa der hun fram til sommeren har en 40 % stilling. Fra høsten av blir det jobb ved Storfjord språksenter på full tid. Siden hun ikke kjører bil, har det vært litt tungvint å jobbe på to steder.

Det kalde været skremmer henne ikke.

– Jeg synes ikke det er så kalt i Nord-Norge, ullundertøy, en god jakke, riktige vintersko og du er ok ute, sier hun.

Språkinteressen har gått i arv

Språkinteresse hun har arva fra sin mor, mener hun.

– Jeg har hatt språk rundt meg hele mitt liv. Mamma er veldig språkinteressert så jeg tror jeg har fått denne kjærligheten til språk først og fremst på grunn av henne. Det begynte i tidlig alder, jeg oppdaga dansk, og svensk og norsk, både bokmål og nynorsk.

Etter å ha tatt kvensk og finsk via distanseundervisning, var målet å få seg en jobb i Norge der hun kunne jobbe med dette.

– Både mamma og pappa støtta meg i mitt valg med å finne en relevant jobb i Norge hvor jeg kunne jobbe med språket, sier hun.

Hun har undervist mora litt i finsk og sier at hun forstår noe.

– Mamma liker også kvensk mye fordi det er forskjellig, høres vakkert ut, – og gammeldags!

Men hun innrømmer at det er langt hjem til foreldrene i Athen.

– Det er så store avstander og bussforbindelser er veldig dårlige i forhold til Athen.

Synd at så vil lære seg kvensk

Konstantina har ikke PPU, praktisk pedagogisk utdanning som i utgangspunktet kreves for å kunne jobbe fullt som lærer. Hun er mest interessert i å jobbe som språkmedarbeider.

Det er stor mangel på lærere i kvensk og kvensk kompetanse på mange områder. Hun syns det er synd at interessen for kvensk er så liten her nord og mener det skyldes holdninger i samfunnet og lurer på om stimuleringstiltakene er gode nok.

– Kanskje finnes det ikke støtteordninger nok. Fins det stimulering og gis det oppfordringer? spør hun.

– Eller er finsk og kvensk bare oppfatta som utfordring, at det er så vanskelig? For å lære noe, for å jobbe med noe, må du ha motivasjon.

Hun spør seg hvorfor elever ikke har denne motivasjonen. Motivasjonen må starte med holdninger i samfunnet og i skolen.

– Først familien og så samfunnet, lærere og skole som påvirker på en veldig viktig måte.

Men den lave interessen var en av årsakene til at hun kunne flytte til Nord-Troms.

– For min del var det selvfølgelig akkurat denne situasjonen og min nøkkelkompetanse i kvensk, som ga meg denne enestående mulighet til å reise til Norge igjen og jobbe med det som jeg elsker. Forhåpentligvis vil flere arbeidsmuligheter med kvensk språk og revitaliseringen av den dukker opp for meg i nærmere framtiden!

For Konstantina mangler i hvert fall ikke motivasjon. For henne er det å jobbe med finsk og særlig kvensk, en stor glede.

– Jeg har blitt avhengig på en måte. Det gir meg glede, hvis jeg ikke jobber med det så kjeder jeg meg.