Delte meninger om årets Kontaktforum: Flere kritiserer myndighetenes holdninger

– Jeg opplevde at det var en god og åpen meningsutveksling mellom deltakerne og myndighetene under årets Kontaktforum.

Det sier statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) etter årets møte mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter.

Forumet arrangeres årlig av Kommunal- og distriktsdepartementet i Oslo, og har som formål å gi minoritetsgruppene en mulighet til å gi sine tilbakemeldinger direkte til myndighetene.

Blant deltakerne er det imidlertid delte meninger om årets forum. Flere av minoritetsorganisasjonene opplever at de blant annet ikke ble ordentlig hørt av myndighetene.

Særlig, når diskusjon handlet om medbestemmelse og en egen statssekretær for nasjonale minoriteter, melder noen av organisasjonene.

– Myndighetene var mer opptatt av å fortelle hvorfor forslagene våre ikke gikk an, heller enn ha dialog med oss forteller varaleder Unni Elisabeth Huru ved Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk).

Kritiserer holdningen

Kravet om en bedre medbestemmelse i saker som angår minoritetene var en av de temaene som nesten hver eneste organisasjon tok opp under årets Kontaktforum.

Nkf-Rk, Taternes landsforening og Skogfinneforening hadde også på forhånd skrevet en felles uttalelse hvor de stilte spørsmål om staten oppfyller en av de kravene Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter pålegger – nemlig effektiv deltakelse.

– I tillegg var ønsket om en statssekretær for nasjonale minoriteter en klar fellessak under årets møte, forteller Huru til NRK Kvensk.

Da disse temaene ble tatt opp, opplevde Huru at myndighetene imidlertid var mer opptatt av å avvise forslagene, enn å ha en konstruktiv dialog.

De kom eksempelvis ikke med noen alternative forslag om hvordan staten ellers kan sikre minoritetens medvirkning i samfunnet, mener hun.

– Istedenfor brukte statssekretæren mye tid på å fortelle hvorfor det ikke kan opprettes en egen statssekretær. Og om vi ønsker det, må vi selv engasjere oss i politikk.

Varalederen mener at holdningen viser hvordan myndighetene er tilbakeholdne med å legge til rette for faktisk medbestemmelse. Ansvaret legges på minoritetene selv, sier hun.

– Det var et tungt svar å få. At det er den eneste veien å gå for å få mer medvirkning.

– Det blir flere oppgaver for oss å jobbe med, selv om vi tok oss god tid til å fortelle hvor stor del av vårt arbeid som allerede gjøres gjennom frivillighet.

Huru mener at det også var mye bra på forumet.

– Jeg synes det var bra at de la opp til samarbeid på tvers av de nasjonale minoritetene, noe som forsterket at vi har mange felles innspill til myndighetene

Vil forklare beslutningsprosessen

– Jeg forsøkte å fram at for å bli statssekretær så man være aktiv politiker i et politisk parti som sitter i regjeringen, svarer statssekretæren Porsanger Anti på kritikken.

Hun er enig i viktigheten av at partene samarbeider for å finne effektive måter for nasjonale minoriteter å delta i beslutningsprosesser som angår dem.

– I den sammenheng mener jeg det er nyttig å forklare hvordan beslutningsprosessene skjer i departementet, hvor statsråden har ansvaret for alle avgjørelser som blir tatt.

Ifølge henne har nasjonale minoriteter i dag allerede rett til å delta effektivt i beslutningsprosesser som gjelder dem, og myndighetene har ansvar for at det skjer.

Dette foregår blant annet gjennom høringer, representasjon i referanse- og faggrupper, og gjennom innspill til regjering og Storting.

– Når vi hadde medbestemmelse som tema, var det med håp om at vi skulle få større forståelse av hva deltakerne legger i begrepet, og mer konkret i hvilke saker gruppene ønsker medbestemmelse.

Hun skulle fortsatt gjerne hørt mer om det, skriver hun i e-posten.

– Vi kan gjerne ta opp temaet på nytt i neste kontaktforum, dersom deltakerne ønsker det.

Følte seg nedprioritert

I tillegg til de kvenske og norskfinske organisasjonene deltok også Taternes landsforening, Skogfinneforeningen, Skogfinnenes interesser, Det mosaiske trossamfund og Landsorganisasjonen for romanifolk på årets Kontaktforum.

Lillan Støen, en av representantene for Taternes landsforening, satt også pris på at det hadde blitt lagt opp tid for samarbeid mellom minoritetene.

– Neste år ønsker vi en ekstra dag som bare en ment for oss til å samarbeide.

Hun er enig med Unni Elisabeth Huru når det gjelder måten temaene medbestemmelse og en egen statssekretær ble behandlet på under Kontaktforum

Begge er utrolig viktige saker for deres forening, sier Støen.

– Vi har ingen medbestemmelsesrett i saker som angår oss. Vi har lov å si hva vi mener, men det står ofte «ting er gjort i en dialog med minoritetene». Selv om det aldri står om vi egentlig har vært for eller imot forslaget som har blitt vedtatt.

I tillegg opplevde Støen på møtet at Kommunal- og distriktsdepartementet nedprioriteter arbeidet med nasjonale minoriteter.

– Statssekretæren fikk spørsmål om arbeidsfordelingen i avdelingen for urfolk og nasjonale minoriteter. Hun sa at de bruker 70 prosent av arbeidstiden på urbefolkningen, resten deles av de fem nasjonale minoritetene, forteller Støen.

Det samme opplevde Huru. Ifølge henne kom det tydelig fram hvordan vektleggingen skjer i departementet.

– Vi fikk høre at vi nasjonale minoriteter er veldig nedprioritert.

Støen understreker at samene fortjener alt som de har fått til, og vil ikke ta noe vekk fra dem. Nasjonale minoriteter vil imidlertid også bli løftet mer fram.

– Jeg opplever at vår statssekretær ikke har mulighet til rekke over alt hun skal involveres i.

– Ikke uttrykk for en politisk prioritering

– Stemmer det at 70 prosent av arbeidertiden er rettet mot urbefolkningen?

– I møtet ble det spurt om hvor mye ressurser som blir brukt i embetsverket i departementet på saker som gjelder nasjonale minoriteter, og hvor mye som blir brukt på samiske saker, skriver statssekretæren i e-posten.

Ifølge henne var svaret fra departementet at det varierer over tid, blant annet avhengig av hvilke saker som kommer inn.

– Det ble opplyst at cirka 30-35 prosent av arbeidstiden i den aktuelle avdelingen, altså 5-6 årsverk, blir brukt på saker som gjelder nasjonale minoriteter.

Dette skyldes at det for tiden er mer arbeidskrevende å følge opp de samiske sakene som departementet har ansvar for, noe som ser naturlig ut fra det politiske bildet, forteller Porsanger Anti.

– Det er ikke uttrykk for en politisk prioritering av hvor det ene er mer viktig enn det andre, avslutter hun i e-posten.

Kontaktforum for nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter ble holdt på Litteraturhuset i Oslo den 27. og 28. november.