Det var på Kulturrådets årlige halvdagskonferanse forslaget kom.
Konferansen gikk av stabelen tirsdag. Tema var oppfølging av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. To av spørsmålene Kulturrådet ønska svar på var:
- Hva er det viktigste Kulturrådet bør ta tak som følge av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport?
- Hvordan kan samspillet mellom Kulturfondet, Sametinget og andre aktører best innrettes?
Kunstner Kristin Mellem snudde Nordkalotten på hodet for at kulturbyråkratene til å forstå en nordlig synsvinkel.
Foto: skjermdump
– Kvensk er en hvit flekk på kartet
Et av temaene som gikk igjen i flere innlegg var manglende kunnskap om minoritetene i de statlige organene og manglende deltagelse minoritetene selv opplever.
Det var en sentral budskap også i Kristin Mellems innlegg.
– Hvis man knapt har kunnskap om at kvenene finnes, ser man naturlig nok ikke verdien i å fordele penger til gruppa. Majoritetsbefolkningen merker ikke at kulturen dør, de vet ikke hva de går glipp av. Det kvenske er en hvit flekk på kartet, sa hun.
Hun viste en undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter som blei presentert for et år siden. Ni av ti svarte da at de ikke husker at det blei undervist om minoritetene i skolen.
Dette mener hun har forplanta seg oppover i systemene helt til topps i departement, blant politikere, i kirke, i helsevesen og i kunst- og kulturlivet.
Hun viser til at også kommisjonens rapport er tynn når det gjelder det kvenske. Mandatet var at det skulle bygge på eksisterende forskning, og det finnes lite forskning på kvenene.
– Hvor er den kvenske kompetansen i Kultur- og likestillingsdepartementet, i Kommunal- og distriktsdepartementet? Hvor er den kvenske kulturkunnskapen og medvirkninga i Kulturrådet, i fagutvalgene, i Kulturdirektoratet?, spurte hun.
Derfor foreslo hun et kvensk ekspertutvalg som kan bistå myndighetene når de trenger mer kunnskap om den kvenske minoriteten.
– Det trengs store strukturelle endringer, men som et strakstiltak kan man sette ned et ekspertutvalg som kan jobbe ambulerende på alle nivå. Helt opp til våre statsråder, som jo også kan trenge en oppgradering.
Kulturrådet starter oppfølgingen umiddelbart
Leder for Kulturrådet Sigmund Løvåsen vil ikke svare på om et ekspertutvalg er det riktige.
– Men fra Kulturrådet ser vi helt klart at vi trenger å styrke vår kompetanse både i sekretariatet og administrasjonen, de som tar imot søknader, men også i de 23 ulike fagutvalgene, sier han.
Leder i Kulturrådet Sigmund Løvåsen er forfatter har skrevet den første brede biografien om Kjell Aukrust.
Foto: Stein S Eide / NRKDet sitter rundt 140 personer til sammen i disse utvalgene og Løvåsen sier de må bli representative for befolkningen og ha den kompetansen som trengs.
I sin innledning til konferansen sa Løvåsen at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen er et nødvendig og vondt dokument. Det å få det hele bildet av hvordan fornorskningspolitikken har virka på samer, kvener og skogfinner har vært overveldende, mener han.
Han svarte også ubetinga ja på spørsmålet «har kulturrådet gjort urett». Det mener han alle organer som har makt og forvalter penger til kunst- og kultur og andre formål har gjort gjennom sine prioriteringer.
– Det må føre til endringer etter mitt syn, sa han.
Han lover at Kulturrådet vil ta tak i dette. Det skjer allerede på onsdag når rådet setter seg ned til et todagers møte der rapporten er en av flere viktige saker på dagsorden.
– Da må vi finne ut hvordan vi skal følge opp rapporten, hvilke organisasjoner og aktører må vi snakke med for å øke vårt kunnskapsnivå og for å komme fram til gode løsninger på hvordan vi skal forbedre oss.
