– Også finsk har vært og er kvener/norskfinner sitt skriftspråk

For 17 år siden ble kvensk anerkjent som et eget språk. Anerkjennelsen førte til at utviklingen av eget skriftspråk for kvensk, som tidligere bare hadde vært et talespråk, startet.

Det er imidlertid noen som mener utviklingen av et eget kvensk skriftspråk ikke var absolutt nødvendig. En av dem er Kvensk Finsk Riksforbund (KFR), tidligere Kvenlandsforbundet, som helt fra starten av har hevdet at finsk dekket kvener/norskfinner sitt behov for skriftspråk.

Ifølge forbundet bygde alt skriftlig material kvener og norskfinner brukte fram til 2005 på finsk skrivemåte.

– Det betyr ikke at vi er imot kvensk, men finsk har i flere hundre år vært kvenenes og norskfinners minoritets- og skriftspråk, sier leder i KFR, Bjørnar Seppola.

Ikke tro på det kvenske skriftspråket

Ifølge Kvensk Finsk Riksforbund har folkegruppen som i Norge blir kalt både kvener og norskfinner, alltid hatt finsk som sitt skriftspråk. Dette begrunner de blant annet med bruken av den finske bibelen og andre religiøse tekster, begynte allerede på 1700-tallet.

– I flere hundre år har norskfinner og kvener brukt bibelen som grunnlaget for skriftspråket sitt. Om man går gjennom gamle dokumenter, ser man at den kvenske/norskfinske befolkingen alltid har brukt den finske skrivemåten, sier Seppola.

Derfor vil forbundet ikke bruke krefter på å standardisere det kvensk skriftspråk, men bruker det finske skriftspråket i skriftlige arbeider. Kvenske dialekter lever likevel videre som talemål blant de som snakker språket.

– I Norge snakker vi jo norske dialekter, men skriver på bokmål. Det er nemlig ingen motsetning mellom det å lese bokmål og samtidig snakke sin egen dialekt.

Forbundet har ikke tro på det kvenske skriftspråket som har vært under utviklingen siden 2008, og som det eksempelvis undervises i på UiT Norges arktiske universitet, vil bli et aktivt kommunikasjonsspråk i overskuelig framtid. Dette har lederen mange argumenter for.

– Det er blant annet av praktisk betydning å ha finsk som skriftspråk. Det gir muligheter til økonomisk samarbeid med vårt naboland og et språkmiljø hvor språket kan brukes. Kvensk er ikke et kommunikasjonsspråk som man kan bruke i dagens samfunn.

– Hva mener du med det?

– Det mangler ord for mange moderne uttrykk og begrep. Det er nesten som latin eller gammelnorsk. Det går an å ha gammelnorsk som en hobby, men det er mange år siden man har brukt det som et kommunikasjonsspråk.

Derfor vil forbundet at myndighetene også satser på det finske språket, og at finsk blir nasjonal minoritetsspråk for kvenene/norskfinnene. De kvenske dialektene, som forbundet også vil bevare, kan læres underveis.

– Det er ikke merkelig eller noe nytt at talespråk skiller seg fra skriftspråket. Og man kan jo bruke dialektord i skriftspråk. Det at kvensk er et minoritetsspråk, er politisk vedtatt, sier Seppola.

Inntil 2005 omtalte norske myndigheter det kvenske språket med betegnelsen kvensk/finsk. Etter et langvarig arbeid fra det kvenske miljøet vedtok regjeringen den 24. juni 2005 kvensk som eget språk med vern etter minoritetsspråkpakten.

– Da kvensk fikk status som minoritetsspråk i Norge, var vurderingen at finsk i Norge ikke oppfylte kriteriene i definisjonen i artikkel 1 i minoritetsspråkpakten, skriver statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) på e-posten. Hun kommenterer ikke hvilke av kriteriene finsk ikke oppfylte.

Flere elever velger finsk enn kvensk

I dag har grunnskoleelever i Troms og Finnmark med kvensk/norskfinsk bakgrunn rett til kvensk- og finskopplæring. I tillegg tilbyr Troms og Finnmark fylkeskommune finsk på tre videregående skoler.

I flere år har KFR hevdet at grunnskoleelever heller velger å lære finsk enn kvensk. I år fikk de bekreftelse på at flere elever tar finsk enn kvensk, da Utdanningsdirektoratet (Udir) kunngjorde sin årlige grunnskolestatistikk for skoleåret 2021–22.

For første gang separerte Udir nemlig tallene for finsk og kvensk opplæring, før har tallene vært presentert samlet.

Ifølge statistikken valgte 380 elever finsk, mens bare 46 valgte kvensk i skoleåret 2021–22. Det vil si at kun 9 prosent av elevene som hadde rett til finsk eller kvensk opplæring, tok kvensk.

– Vi har i flere år sagt at et stort antall av skoleelevene som har rett til finsk og kvensk opplæring, velger finsk. Denne grunnskolestatistikken beviser dette, sier Seppola.

Det finnes ingen informasjon om hvorfor disse skoleelevene heller velger finsk enn kvensk. Seppola mener det er fordi det er mer nyttig for dem å lære finsk enn kvensk.

– Finsk er et levende språk og derfor mer nyttig for barn og unge. Vi har Finland som naboland, og det er 6,5 millioner mennesker som snakker finsk.

Når det gjelder opplæring i kvensk, mener Seppola at de fleste kvenskelever bytter til et annet fag i løpet av skolegangen. Ingen elever har fortsatt med kvensk i 8, 9 og 10 klasse dette skoleåret, sier han.

– Disse elevene har ikke noe miljø der de kan bruke språket aktivt. Finskelevene derimot har finskspråklige medier og et land som de kan bruke som sin språkarena og oftest finsk også i hjemmet.

Seppola mener at statistikken bør være et klart signal til at myndighetene nå satser mer på det finske språket.

– Vi må høre på hva ungdommene våre sier og vil. De må ha rett til lære et levende og språk som har nytteverdi.

Norge ratifiserte Minoritetsspråkpakten i 1993, og dermed godtok de at staten har plikt til å beskytte og verne alle minoritetsspråk i Norge. Siden kvensk ble anerkjent som minoritetsspråk i 2005, og navnet til språket ble endret i den nye språkloven fra «kvensk/finsk» til «kvensk», omfatter regjeringens politikk for minoritetsspråk derfor nå kvensk, ikke finsk

– Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva de vil kalle språket sitt. Men det er kvensk som er minoritetsspråket vi som myndigheter har ansvar for å bevare og fremme, sier statssekretær Porsanger Anti.

Etter opplæringsloven er Norge allikevel pliktig til å gi opplæring i både kvensk og finsk i Troms og Finnmark.

– Ikke en grundig argumentasjon

Hilde Skanke, daglig leder i Kvensk institutt, et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, er kritisk til statistikken.

– Det å bruke disse tallene som argument for å ikke støtte det kvenske, er misvisende.

– Hvorfor det?

– Hvis kvensk og finsk hadde hatt samme forutsetninger i forhold til lærerkapasitet, så hadde jeg skjønt deres argumentasjon. Men dessverre er det slik at kvensk undervisning i skolen har store utfordringer.

Ifølge Skanke kan elever velge finsk som andre språk i de aller største kommunene i Troms og Finnmark. Men i de samme kommunene mangler man gjerne et kvensk tilbud på grunn av lærermangel.

– Alle barn som ønsker å ta kvensk i grunnskolen, har dessverre ikke mulighet til det.

Skanke forstår heller ikke hvorfor finsk bør være kvenenes skrift- og minoritetsspråk.

– Både kvener og tornedelinger har spesielt ønsket å utvikle sitt eget skriftspråk basert på den variasjonen som er unikt til deres talemål. Slik kan språkbrukerne lettere lære sitt eget skriftspråk.

Skanke mener allikevel at både kvensk og finsk undervisning bør styrkes i skoleverket. Hvis man ønsker å få framtidige språkbrukere i begge språk, burde man også satse på begge språkene.

– Å lære et av språkene åpner døren vidåpen til å lære det andre. Å styrke dets enes posisjon i Norge, styrker også det andres. I økonomiske termer kalles dette en synergieffekt, en effekt der summen av delene er større når de legges sammen, enn de vil være hver for seg.

Skanke mener allikevel at det finske språket akkurat nå er prioritert i skoleverket. Det er flere grunnskoler som tilbyr finsk enn kvensk opplæring, og i den videregående skolen er det i praksis ikke mulig å velge kvensk i det hele tatt.

– Man trenger enda mer ressurser slik at kvenske familier kan få muligheten til å gi sine barn en tospråklig oppvekst.

Språk overlever ikke uten skriftspråk

– En språkform må ha et skriftspråk for at den skal overleve.

Det sier Eira Söderholm, oversetter og forfatter av Kvensk grammatikk, og medlem av Kvensk språkting. Hun har vært med på å utvikle det kvenske skriftspråket helt fra starten av, og jobber nå med å utvikle det kvenske ordforrådet.

– Jeg skjønner Bjørnar Seppola sitt poeng, men om vi vil at det kvenske språket, som de vil holde som talespråk, skal overleve, må det skrives ned.

Det er ikke første gang utviklingen av det kvenske skriftspråket har fått kritikk. Inntil 2005 ble det kvenske språket regnet som en dialekt av finsk, og det foregikk mange grundige diskusjoner om det også skulle forbli en dialekt i fremtiden.

– Lingvistisk sett er kvensk og finsk ikke så mye mer forskjellige enn standardfinsk og min åbodialekt, men grensen mellom språk og dialekt har alltid vært et særlig komplekst tema.

Hva er et språk og hva skiller en dialekt fra et språk? Mange mener at en språkform er et språk når den ikke er gjensidig forståelig med andre.

– Vi hadde hatt veldig få språk i Europa om vi skulle fulgt de reglene. Eksempelvis ville de tre skandinaviske språkene vært ett felles språk.

Ifølge Söderholm er alle skandinaviske språk ulike «utbyggingsspråk». Det vil si at de er «utbygd» med ordbøker og grammatikk, og brukes i skole, kirke, presse, medier osv.

– Men de kunne like godt ha et felles skriftspråk. Og som norsk og svensk, er kvensk et utbyggingsspråk i forhold til finsk. Et språk blir et språk når vi bestemmer at det er et, og når det har et eget skriftspråk.

Selv om Söderholm vil holde kvensk som et skriftspråk, skjønner hun hvorfor KFR og mange andre ønsker å sidestille finsk med kvensk.

– Jeg er helt enig i at finsk også bør ha samme minoritetsspråkstatus i Norge som kvensk. Siden mange av denne folkegruppen identifiserer det som sitt språk. Helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor disse to språkene ikke har likestilt status i Norge.

Hun mener allikevel at man ikke kan bruke språkets nytteverdi som argument når man snakker om et minoritetsspråk som kvensk.

– Selvfølgelig hadde det vært mer praktisk å lære finsk enn kvensk. Men når vi snakker om et minoritetsspråk, kan vi ikke bruke det som et argument. Kvensk snakkes i Norge, ikke i Finland.

– Finsk må bli eget minoritetsspråk i Norge

Kvensk Finsk Riksforbund er allikevel redd for at statusen til finsk er truet så lenge finsk ikke blir et av Norges offisielle minoritetsspråk. Den statusen mistet språket etter Stortinget vedtok den nye språkloven i mars 2021.

– Vi er veldig bekymret for at det finske språket vil bli kuttet ut, sier lederen Bjørnar Seppola.

Derfor krever KFR at myndighetene fører opp finsk som nasjonalt minoritetsspråk i Norge.

– Finsk er minoritetsspråk i Sverige sammen med meänkieli. Og tysk er minoritetsspråk i Danmark. Det er ingen formell grunn til at finsk ikke skal kunne være et av Norges minoritetsspråk.

Situasjonen i Norge og Sverige kan ikke sammenlignes, mener Hilde Skanke, daglig leder i Kvensk institutt. Ifølge henne har finskættende språk en helt annen historie i Sverige enn i Norge.

– Der har man hatt en mye større finsktalende befolkning også etter 1960-tallet. Rundt 200 000 finlendere flyttet dit, og Sverige har ønsket å inkludere også denne befolkningsgruppens språk som et nasjonalt minoritetsspråk i Sverige.

Ifølge Seppola har det finske språket imidlertid hatt en stor betydning for den kvenske kulturen og hele Nord-Norge.

– Finsk har i praktisk vært minoritetsspråk i Norge i over 300 år, og er grunnspråket til det kvenske. Uten det finske skriftspråket ville den kvenske kulturen neppe ha klart å overleve slik den har gjort.

Derfor vil han sammen med sitt forbund gjøre det finske språket kvenene og norskfinnene bruker til et offisielle minoritetsspråk.

– Kvensk og finsk utfyller hverandre. Kvensk er en viktig identitetsmarkør for kvener/norskfinner, men man må også lære å skrive og lese finsk. Det er behov for begge deler, og det er plass til begge deler.