– Jeg vil at barna mine skal ha kvensk som morsmål

Villen Yttregaard Jakobsen er bare ti år, men hun har allerede et sterkt forhold til familiens kvenske historie. Fordi oldefaren snakka kvensk vil hun også lære seg språket.

– Familien min kommer fra Finland og jeg syns det er viktig å ta vare på det kvenske språket, sier hun.

Villen går i 4. klasse og har lært kvensk i skolen siden hun 1. klasse. Før det lærte hun språket i Kielitruisku (språkdusj) ved Halti kvenkultursenter. Det var da hennes interesse for det kvenske oppsto, forteller mora, Lise Jakobsen.

– Jeg tror hun var fire år da. Det ble en fin gjeng med unger og voksne som trivdes godt i lag og fikk spille, synge, opptre og gjøre aktiviteter på kvensk.

Kult å lære et annet språk

Det er kult å lære noe annet enn matematikk og språk og å kunne et annet språk enn de andre, sier Villen.

– Det som er litt bra er at jeg og Signe som går på kvensk kan gå på skolen og prate om akkurat hva vi vil, de andre forstår det jo ikke, det er litt kult, sier Villen.

Hun sier noen kanskje syns det er unødvendig å lære kvensk fordi det er så få som prater det.

– Men det er jo derfor jeg vil lære det.

Hun har bestemt seg for å lære kvensk helt til hun kan det og at også hennes framtidige barn skal få lære språket. Hun mener de må få undervisning på kvensk i skolen, at de først kan lære kvensk og så norsk.

– Så blir de jo blir flerspråklig.

– Da må du kanskje finne seg en mann som også snakker kvensk?

– Ja, det kan bli et lite problem. Men vi får se hvordan det går, kanskje jeg finner meg en finsk mann, ler hun.

Familiens historie har aldri vært hemmelig

Villen er opptatt av å vite hvor hun kommer ifra og at det er artig å ta vare på det som oldeforeldre- og tippoldeforeldre hadde. Familiens kvenske identiteten og historie har alltid vært noe familien har vært opptatt av.

– Den har ikke vært skjult eller hemmelig, og selv om språket ikke ble overført fra våre besteforeldre til de neste generasjonene, så husker jeg at språket var i bruk, forteller Lise.

De har brukt historien som en ressurs, en litt annerledes identitet som de har prøvd å holde levende i deres liv og for de kommende generasjonene.

– Og kvensklekser, øving til forestillinger og lignende gjør at vi bruker språket litt hjemme også.

Er med på kvensk teater

Lise Jakobsen forteller at Villen liker språk, lesing, sang og teater. Hun er med i Teatterilapset, teaterbarna, som er en teatergruppe for barn mellom 10 og 14 år i Nordreisa. Hun har vært med på teaterforestillingen Kyläpeli flere ganger, sist med en liten rolle der hun også fikk snakke litt kvensk.

– Jeg har alltid elska å spille teater og når jeg kan gjøre det på kvensk blir det enda bedre, sier Villen.

Hun syns at det er fint at de andre ungene får lære kvensk gjennom teatret.

I Nordreisa har det skjedd mye de siste årene innen den kvenske kulturen. Lise forteller at hun har tatt Villen med på flere arrangementer, konserter og spel og teater.

Villen forstår oldefars valg

Villen sier hun forstår hvorfor oldeforeldrene valgte å ikke lære kvensk til de neste generasjonene.

– Det er jo litt dumt, men jeg skjønner hvorfor de gjorde det. De sleit jo sikkert på skolen fordi de ikke kunne norsk og de ville kanskje ikke at ungene skulle gjøre det samme. Hadde ikke fornorskningen skjedd så hadde det ikke vært nødvendig, sier hun.

Sjøl om språket er utryddingstrua mener hun det er håp for språket.

– Det går an å sørge for at språket ikke forsvinner hvis man virkelig vil.

Hun syns det er bra at stadig flere unge nå vil lære kvensk.