Mer penger til språkdusj: – Det er som en julegave

– Det kan man godt si at det er, sier Skanke til NRK Kvensk.

Hun er glad for Utdanningsdirektoratets satsing på kvensk i barnehager.

– Direktoratet har vært helt fantastisk glad i konseptet kvensk språkreir. De har jobba i to-tre år for å få på plass en tilskuddsordning, sier hun.

En million for å lære flere barn om kvensk

Nærmere en million drysser ut over flere barnehager i Troms og Finnmark og gjør at stadig flere barn får et kvensk språktilbud.

Det var i oktober Utdanningsdirektoratet inviterte barnehageeiere til å søke om penger til prosjekter der formålet er å fremme kvensk språk for barnehagebarn.

– Det å gi et språktilbud til barn før skolealder er egentlig den beste rekrutteringsmåten vi har. De er jo så lærevillig og de tar det så fort. Derfor er det veldig viktig, sier Skanke.

Også direktoratet syns det er viktig.

«Dette arbeidet er et viktig bidrag til å bevare og styrke kvensk språk, særlig med tanke på at den naturlige overføringen av kvensk mellom generasjonene til dels har blitt brutt», skriver Maria Grythaugen ved Avdeling for barnehage og skoleutvikling i en e-post.

Nye prosjekter får et tilbud om kvensk

I Porsanger har de holdt på med språkreir i flere år og der har de nå landets eneste kvenske barnehageavdeling. I Vestre Jakobselv barnehage i Vadsø har de holdt på med språkdusj i flere år og fra i høst har Vadsø språksenter gitt et tilbud til alle barnehager i kommunen.

Også i Nordreisa har de holdt på i flere år, siden 2016. Siden har det vokst sakte, men sikkert. Nå skal tilbudet utvides ytterligere. Det er Kvensk institutt som står for dette.

– Jeg har nesten ikke ord, det er helt fantastisk, sier Skanke.

Hun viser til at det starta med sju barn i 2016, i år har det vært 77 og i 2022 ønsker de å utvide til 100.

Også barn i Tromsø får tilbud om kvensk

Tromsø og Kvænangen er nye kommuner som skal i gang språktiltak for kvenske barn til neste år.

Tobarnsmora Merethe Eidstø i Tromsø er glad for.

– Det er utrolig viktig. I dag har vi egentlig ingenting, bare det at vi snakker hjemme, sier Merethe Eidstø som daglig snakker kvensk med sine barn.

Norske kveners forbund og Tromsø kvenforening har tatt kontakt med Kvensk institutt for å få til språkreir også her.

At barn vokser opp med kvensk som hjemmespråk er ikke vanlig noen steder i landet ettersom språket blei borte i de yngre generasjonene i de fleste familier.

– Det viser seg at det også er sju barn i Tromsø som har kvensk eller finsk som hjemmespråk og det er jo helt unik i denne sammenhengen, sier Skanke.

I januar skal de i møte med Tromsø kommune for å finne ut hvordan dette kan organiseres.

Merethe Eidstø glad at hennes to barn kan få tilbud om kvensk ikke bare hjemme når hun snakker til dem. Hun savner en annen arena der barna kan snakke språket.

– Det er bra at de hører at også andre snakker det. Man kan jo ikke tvinge dem å snakke kvensk med de andre barna, men da får de i hvert fall en mulighet, sier hun.

Hun ser at det ikke holder at hun snakker kvensk til barna. De trenger andre rollemodeller og et miljø der andre snakker kvensk.

Skanke sier det i Tromsø vil være viktigere at språkdusjen motiverer familiene til å beholde kvensk som hjemmespråk. Ettersom ungene lærer kvensk hjemme vil det ikke være så viktig å lære dem språket.