Nytt språktilbud for barnehagebarn i Tromsø

Tromsø kommune skal være med og tilby kvensk språkreir til barnehagebarn i Tromsø . – Vi håper å møtes til kielikylpy, språkreir, om ikke lenge!

Eventyrstund på kvensk i Nordreisa

I Nordreisa har kommunen tilbudt kvensk lenge for barn i barnehage -og skolealder. På bildet forteller Tove Reibo eventyret om geitekilling som kunne telle til ti på kvensk.

Foto: Laila Lanes / NRK

Snart blir kvensk språktilbud for barn i barnehagealder i Tromsø en realitet, sier Nora Maria Ollila, ungdomsmedarbeider for Kvenungdommen – Kvääninuoret og mor til en snart ett år gammel datter.

I fjor ble det kjent at Utdanningsdirektoratet ville satse nesten en million kroner for å opprette kvensk språktilbud i barnehager. Barnehagene i Tromsø får en del av denne potten gjennom Kvensk institutt sitt prosjekt.

Sammen med Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kvenungdommen og Tromsø kvenforening skal instituttet etablere kvensk språkreir. Det skal være en felles møteplass hvor kvensksspråklige barn kan bruke språket sitt sammen med andre.

– Jeg er veldig glad for at barnet mitt får muligheten til være en del av denne språkarenaen tilrettelagt for lek og utforsking med andre kvenske barn.

Åsne Mellem og Nora Marie Ollila, begge fra Kveeninuoret/Kvenungdommen

Nora Marie Ollila jobber som ungdomsmedarbeider i den kvenske ungdomsorganisasjonen, Kvenungdommen/Kvääninuoret. På bildet er Nora (h.) sammed med leder Åsne Kummeneje Mellem.

Foto: Laila Lanes / NRK

Kommune stiller med lokale

Før jul tok institutt kontakt med Tromsø kommune med ønske om et samarbeid. I går møtte kvenske organisasjoner kommunen for å finne ut hvordan språkreiret kan organiseres.

David Moen, kulturplanlegger i Tromsø kommune, kan bekrefte at kommunen nå er med i prosjektet og skal bidra med et lokale der samlingene kan holdes.

David Moen

Kulturplanlegger David Moen ledet møtet mellom Tromsø kommune og de ulike kvenske organisasjonene.

Foto: Hans-Olav Landsverk, NRK

– Kvensk institutt har fått midler til å starte dette så kommunen sitt bidrag er å skaffe dem et lokale. Det er det eneste som gjenstår før prosjektet kan settes i gang.

I Tromsø er det syv barn som har kvensk som sitt hjemmespråk, og i starten skal samlingene være for dem. Moen håper at flere familier blir interessert i tilbudet når det kommer i gang.

– Vi håper selvfølgelig at dette kan vokse og etter hvert bli enda større.

For kommunen er et nytt språktilbud en gladnyhet. Selv om alle som ønsker undervisning på kvensk i Tromsø kommune, har rett på det, er språkreir en ny type tiltak.

På kvenseminaret la kommunen også fram at de ville gjøre mer for det kvenske.

– Det ble klart at Tromsø kommune kanskje ikke hadde foretatt seg så mye hittil, så vi håper at dette kan bli en god start.

En ukentlig samlingsplass

Kvenforbundet og den kvenske ungdomsorganisasjonen håper å få i gang første samling allerede innen måned. Mens kommunen leter etter lokale, jobber forbundet på med å finne et tidspunkt som passer for alle.

I tillegg blir det med tre språkforbilder, altså morsmåltalere, som kan snakke språket med barna og ha ansvar for de ulike aktivitetene som skal tilbys.

Når alt er på plass, kan språkreiret settes i gang.

– Vi ser for oss faste ukentlige treff, iallfall til å begynne med. Det er ikke fastsatt om tilbudet skal være på dagstid eller på ettermiddagstid, sier Ollila.

Ivar Johnsen

Generalsekretær i NKF-RK Ivar Johnsen er glad for at flere kommuner nå har kvensk språktilbud for barn.

Foto: Privat

Ivar Johnsen, Generalsekretær i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, er glad for at barnehagebarn i Tromsø får tilbud om et språkreir. Han mener at språkreiret har et stort potensiale.

– I Nordreisa startet de samme type tilbud med syv barn. I dag deltar 77 på språkreiret der. Vi håper at dette tilbudet kan bidra til å styrke det kvenske språket i Tromsø.

Et slikt språktilbud har tidligere bare eksistert i Nordreisa og Porsanger. I Porsanger snakkes det for det meste kvensk, mens i Nordreisa bruker de mest norsk. I Tromsø skal kvensk være samlingenes hovedspråk.

Derfor vil Johnsen spesielt takke ungdomsorganisasjonen for innsatsen.

– Selvfølgelig hjalp det at det bodde syv kvenskspråklige barn i området, men det var Kvenungdommen som fikk tak i dem og tok initiativet, og nå gir det resultater, sier Johnsen.