Folkets favoritt

Hele Norges Sputnik har blitt 80 år.

Du vet, lastebilsjåføren fra Telemark som tok innersvingen på musikk-Norge ved å selge nesten 1,5 millioner CD-er og kassetter mens musikkanmelderne sto og måpte.

I anledning bursdagen drar vi på besøk til «kassett-raketten».

Det er lett å se hvor Sputnik bor om du først har kommet deg til bygda Bostrak i Telemark. Han bor høyt og fritt på en liten topp i et ganske vanlig hus, på et ganske alminnelig tettsted.

Men når du kommer inn på gårdsplassen, er alt helt uvanlig. Det står en rød rakett parkert utenfor husveggen, i tillegg til en gravemaskin og nok hagenisser til å befolke en hel landsby.

Dette er ikke bare Sputniks hjem, men også et av Telemarks mest besøkte museer – Sputnikmuseet.

På denne plassen har Knut T. Storbukås alias Sputnik og kona Vivian bodd i over 40 år, og her tar de imot besøkende til museet i sommersesongen.

Helst burde de holdt museet åpent døgnet rundt, ifølge enkelte.

Samme morgen som vi ankommer, hadde en ivrig besøkende fra Stavanger ringt på døren kl. 08.30. Han ville ta selfie med selveste Sputnik. Da sa kona Vivian nei. Knut er tross alt blitt 80 år.

Drivstoffnivået begynner å minke i raketten.

En imponerende karriere

På tunet står sjefen sjøl klar med capsen full av pins. For hatten må på når det kommer folk. Den ligger alltid klar ved utgangsdøren. Da er det det artisten Sputnik som snakker.

Uten hatt, er han Knut – lastebilsjåfør, ektemann og pappa.

Nå er hatten på.

– Vivian har dekket på bordet i hagestuen, sier Sputnik. Det er så kaldt ute.

Knut T. Storbukås alias Sputnik er et musikalsk fenomen. Han slo for alvor gjennom midt på 1980-tallet og solgte over en million kassetter, før han tok steget over til CD-er og solgte noen hundre tusen av disse også.

Nå, snart 40 år senere, er han på Spotify og holder koken med to millioner avspillinger siste måned av låta «Gamleveien», med Staysman og Hagle.

Sputnik har alltid vært bygdefolkets favoritt.

Sånn er det ikke hos middelklassen i byene. En kjent journalist kalte Sputniks musikk for en mellomting mellom melkespreng og kolikk. (Ikke godt å si hvorfor Finn Bjelke valgte akkurat disse metaforene, men hverken melkespreng eller kolikk er særlig behagelig. Hilsen mor til tre.)

I tillegg til svimlende salgstall og eget museum i Drangedal, finnes det mye annet å si om Sputnik også. Jeg dykket ned i arkivene før jeg dro til Bostrak, og det er ikke måte på hva denne mannen har gjort i løpet av en lang karriere.

Han har latt seg avbilde iført minimal truse opptil flere ganger.

Han er kjent for å skrive autografen sin på kvinnfolkpupper (og ønsker at folk skal huske at han var flink til nettopp dette, når han er død – jepp, han sa det selv!) Her gjør han et slags unntak for Synnøve Svabø:

Og Sputnik sto stolt frem i Telemarksavisa og fortalte at han ga Viagra i bryllupsgave til kronprinsesse Mette-Marits far Sven O. Høiby, da Høiby giftet seg med stripperen Renate Barsgård i 2005.

Jøje meg for en CV.

Men først og fremst har Sputnik spredd glede landet rundt, uansett om du ler av ham, eller med ham.

Ikke så kresen

– Har du en spesiell gitar du er veldig glad i?

Det er mitt første spørsmål. Jeg tenkte det var greit å begynne å snakke om noe enkelt. Alle har jo et favorittverktøy hvis man driver med noe et helt liv. Jeg ville høre historien om «god-gitaren».

– Nei, sier Sputnik. Det spiller ingen rolle. Jeg spiller på alt, jeg.

Det var likevel noe som fikk ham til å kjøpe en rådyr Gibson-gitar for sju år siden. Hva det var, er ikke godt å si. Han har nemlig ikke åpnet kofferten. Han sier han ikke merker forskjell på gitarer.

– Men den er verdt 55.000 kroner nå, sier Sputnik fornøyd om investeringen.

Jeg grep til neste spørsmål om 80-åringens fysikk.

– Hvordan er det med øving for tiden – fingertuppene dine, for eksempel, er de fortsatt i god form?

– Nei huff, jeg har fått sukkersyke, sier Sputnik og kikker ned på hendene sine.

I samme øyeblikk kommer kona Vivian inn i hagestuen med gryterett og salat. Hun overtar for mannen sin og sier:

– Jeg setter sprøyter på ham hver dag. Morgen og kveld.

Hun sier mye annet også, for Vivian er vesentlig mere pratsom enn sin mann. Det er hun som styrer «butikken». Vivian holder orden på alt – avtaler, oppdrag, penger, kontrakter, mat, omsorg ... og slik har det vært siden de giftet seg for over 50 år siden.

Strengt tatt hadde aldri Sputnik blitt et fenomen uten kona Vivian. Knut T. Storbukås er nemlig en sjenert mann og hadde ingen planer om å bli landskjent artist.

Jeg tror det er dette som er mest oppsiktsvekkende ved Sputniks suksess – at han aldri har strevd for å bli populær og berømt. Musikk er bare en gøyal hobby han har drevet med ved siden av å kjøre lastebil.

– Du vet, sier Sputnik, musikk kommer og går, men folk trenger alltid grus.

Sjenert spellemann

Så hvordan kom dette sirkuset i gang? Da må vi tilbake til 1950-tallet.

Lille Knut lærte å spille gitar av sin mor. Det var langt til folk og lite å gjøre på landet, så Knut øvde på bedehussangene og skillingsvisene mamma kunne.

Ryktet om den lille karen spredte seg, og da folk skulle ha slektstreff eller bryllup i bygda, spurte de om den unge trubaduren kunne spille på festen. Lille Knut kom med gitaren, men var så sjenert at han måtte spille bak et teppe eller en gardin.

– Det hendte jeg spilte på kjøkkenet mens gjestene satt i stua.

Denne sjenertheten har vært en livslang følgesvenn for Knut T. Storbukås.

Han sier at han fremdeles ofte lukker øynene når han spiller konsert så han skal slippe å se publikum. Det blir for skummelt å se ut på alle menneskene.

– Hvor mange må det være til stede før du blir sjenert for å spille da?

– Nei, det trenger ikke være flere enn en håndfull det.

En gang Sputnik spilte på en cowboyfest for advokater i Bærum, gikk brannalarmen. Brannvesenet kom for å evakuere folk ut av bygget, men innelåst på toalettet satt Sputnik og nektet å komme ut.

Han ville heller dø på do enn å gå ut blant publikum.

Pussig nok, i all sjenertheten har Knut likevel alltid hatt et sterkt ønske om å opptre for publikum, selv som tenåring.

Knut og kusinen Lillemor spilte til dans for seks kroner og brukte lønna til å betale drosje frem og tilbake. På dagtid jobbet han i skogen som alle de andre unge guttene i bygda. Drømmen var å kjøpe en lastebil.

Knut T. Storbukås har et lidenskapelig forhold til lastebiler og han har en klar favoritt – Scania. Alle lastebilene hans har vært Scania. Du kan se bilde av hver eneste en inne på museet.

– Hvilken var aller best?

– Det var den fra 1977, skyter Vivian inn.

Selv lastebilene hans holder kona oversikt over.

Det var også lastebilenes skyld at han fikk kallenavnet Sputnik, etter den russiske raketten Sovjet skjøt opp i verdensrommet i 1957. Knut kjørte tre lass med grus der andre bare kjørte ett.

Smørbukk & Elvis

Vi snakker om stort og smått i hagestuen. Sputnik peker ned på gården der han fikk 50 øre dagen for å være med på slåtten da han var guttunge. Det ble ikke så mye skole på lille Knut. Han måtte ut i arbeid fra han var 13-14 år.

– Jeg har bare lest en bok i mitt liv og det var Smørbukk, sier Sputnik.

Han synes det var en riktig god bok

– Jeg har lest at du bare har sett en eneste film også, og det var en Elvis-film.

– Stemmer det, sier Sputnik.

– Hva gjør du om kveldene, da? Ser du ikke på TV?

– Nei, jeg spiller gitar.

– Han har et eget rom til det oppe, sier Vivian.

Sputniks kometkarriere begynt først da han var i 40-årene. Året var 1985.

Lokalt næringsliv ville lage en kassett med artister fra Telemark, og ba om hjelp fra publikum til å finne kandidater. En nabo tipset om Sputnik, og sangen «Skilles Johanne» fikk være med på kassetten.

Det var en hit fra første øyeblikk og Sputnik ble spurt om å spille inn en helt egen kassett.

Tja – han var ikke helt sikker på det, sjenert som han var.

Knut måtte overtales til å gå i studio, men stilte da han fikk ta med seg sine beste venner – kusinen Lillemor og mannen hennes, samt deres gode venninne Berit og hennes umusikalske mann Magne. (Som måtte ta til takke med å spille tamburin i orkesteret grunnet manglende musikalske ferdigheter).

Nå var de tre ektepar i garasjeorkesteret. Sammen med dem ble Knut modig nok til å spille inn sin første kassett med navnet «Sputnik 1». (Det tok tre timer og han tok aldri jakka av).

Så begynte det elleville livet med tusenvis av konserter rundt om i Norge, turne i Amerika, opptreden på den røde plass i Moskva og Zanzibar i Tanzania.

Dessuten kom Sputnik inn i Guinness rekordbok i 1993 med 36 opptredener fra Mandal til Tromsø på 72 timer.

Men først og fremst kom det 15 kassetter på markedet med Sputnik og Garasjeorkesteret.

I kjølvannet av denne suksessen kom tilleggsproduktene som kona Vivian solgte etter konsertene. Sputnik-gensere, T-skjorter, hatter og ikke minst truser.

Sistnevnte begynte som en spøk på en konsert.

Sputnik sa fra scenen at folk kunne kjøpe sputnik-truser, og straks var det kø av folk som etterspurte produktet, selv om det ikke fantes. Da startet de like godt produksjon av nettopp Sputnik-truser, og de er fremdeles populære. Dagen før vårt besøk var sju motorsyklister fra Lyngdal innom for å sikre seg litt undertøy.

Viagra og p-piller

– Sven O. Høiby var en fin mann, sier plutselig Vivian, helt ut av det blå

Det forbauset meg litt at det var hun som nevnte Sven O. Høiby – kronprinsesse Mette-Marits far. Jeg hadde lest om dette samarbeidet og trodde det ville bli litt vanskelig å ta opp temaet.

Særlig å spørre om det med Viagra i bryllupsgave og sånt.

Sputnik og Sven O. turnerte sammen i tre år, og ekteparet Storbukås var begge forlovere da Sven O. Høiby giftet seg med Renate Barsgård i 2005.

Men grunnen til at Vivian begynner å snakke om sin gamle venn, er at de ønsker å si fine ting om ham. At Sven O. var et godt menneske. Hvor gøy de hadde det sammen på turné. Hvor flink han var til å danse med damene. Hvor belest han var.

– Det var da en litt spesiell bryllupsgave?

Svaret ekteparet Storbukås ga meg, var interessant. Det var nemlig den eneste gangen de ikke var helt samstemte. Sputnik lo litt, mens kona mumlet en slags fornektelse av det hele.

For hun lever farlig, Vivian. Plutselig forteller mannen hennes intime ting til pressen. Hvor ofte de kliner eller ligger sammen for eksempel. Nylig fortalte han ukebladet Her og Nå at han og Vivian fremdeles kliner hver dag. Resultatet av dette oppslaget er at ukebladet ble utsolgt i deler av Telemark og at alle naboer kan lese om samlivet (og kliningen) deres. Igjen.

Men hun kan skylde seg selv. Det var hun som ga mannen sin rådet om å si høyt hva han tenker, uten sikkerhetsnett. Da pressen tråkket ned dørene deres og sjenerte Knut ikke visste hva han skulle svare på alle spørsmålene de stilte, sa Vivian at han bare skulle være ærlig og si det han tenker.

Siden har hun måttet leve med konsekvensene av dette rådet.

Og det har vi andre også.

I år fyller ekteparet Storbukås 150 år til sammen. Knut blir 80 i disse dager, mens Vivian fylte 70 for litt siden. Dette har blitt feiret på alle vis med barnebarn og venner hjemme på tunet, med musikere og produsenter på restaurant. Og forrige helg spilte de til fest på danskebåten, siden hotellet der den årlige Sputnikfestivalen holdes er under oppussing.

I tillegg slipper Sputnik en ny CD og er aktuell på hitlistene med sangen «Gamleveien» med Staysman og Hagle .

Inne på museet setter han på anlegget. Musikken strømmer ut i lokalet. Jeg tar meg i å smile.

For det skal du ha, Sputnik – Norge er et morsommere land med deg, enn uten deg.

Gratulerer med 80 år, Knut T. Storbukås!

PS. Dette bør du vite om sangen «Skilles Johanne».

Teksten forteller om en mann som ikke får ligge med kona si på bryllupsnatten, og derfor vil han skilles. Sangen er en gammel hvalfangersang fra Sandefjord som visstnok er en helt sann historie.

Det sier Sputnik, i hvert fall.

Her er noen andre saker du kanskje vil like:

Taperen som vant folkets hjerter

Unge, gamle og nye nordmenn har i årevis trykka Fleksnes til sitt bryst.

Av Magne Hansen og Javier Ernesto Auris Chavez

Slik ble Lillebjørn Nilsen hele Norges gitarlærer

Lillebjørn Nilsens gitarbok har skaffet utallige nordmenn en venn for livet.

Av Oddvin Aune, Mona B Riise og Jon Anton Brekne