Å slå en mester

Vi møttes ved havet, den mørkkledde norgesmesteren og jeg. Hun hadde tatt med sitt profesjonelle backgammonbrett i en spesialveske av tykt svart skinn. Scenen var rigget. Fotografen sto klar. Så slo vi terning om hvem som skulle starte spillet ...

Marianne Husum er regjerende norgesmester i speedbackgammon, et mesterskap der det spilles rask backgammon. Som lynsjakk. I fjor dro hun i land en sølvmedalje i Frankrike. Husum er kjempegod.

Jeg spiller også backgammon. Jeg er faktisk ganske god, synes jeg selv. Dessuten er jeg stor i kjeften. Nå øynet jeg sjansen til å slå en norgesmester og utfordret henne til duell. Vi ble enige om en dato.

Jeg hadde to uker på å kvesse knivene.

***

Det finnes omkring 140.000 brettspill i verden akkurat nå. Jeg skriver akkurat nå fordi antallet øker hele tiden. Felles for de fleste spill er at de blander strategi og flaks i ulike mengder. Stigespillet krever ganske lite strategi og tenkning, mens det moderne spillet Settlers of Catan i større grad krever kløkt og spillferdigheter.

Likevel, flaks er en faktor i de fleste brettspill. Man kan være fullstendig blåst for strategi, men vinne på flaks og tilfeldigheter. Hvis man er heldig med terningene. Det var dette jeg håpet på i duellen mot Husum. At tilfeldighetene, altså terningene, ville gå min vei.

Og jeg er langt fra den første som har tenkt akkurat dette.

Det var en gang ...

Spill kom før språket.

Det er ikke min påstand, men den nederlandske historikeren Johan Huizinga sin. Han skriver i boken «Homo Ludens» at spill er selve utgangspunktet for menneskelig samvær. Det er starten på alt.

Dette er min tolkning av Huizingas tekst:

Et steinaldermenneske kjedet seg en dag og rotet rundt blant alle knoklene etter forrige middag. Da fant hen noen små kubiske knokler. Disse stammer fra ankelen på bakbena til dyr de hadde spist.

Denne knokkelen (talus) har fire helt forskjellige sider. En side er flat og lett å få når man kaster knokkelen på bakken. Motsatt side er derimot vanskelig å få. De to siste sidene av knokkelen er midt mellom vanskelig og lett.

Terningen ble altså oppfunnet ved oppvasken etter en god middag.

Og den som hadde flaks med terning-knokkelkastet følte at ALT var på hens side. Som om universet spilte med. Berusende. Det er dette vi trakter etter, vi spillere – den sanne lykken ved et godt terningkast.

Ikke tilfeldig?

Men i tillegg til den grenseløse gleden ved et godt kast rundt leirbålet, begynte man å tenke at terningen kanskje viste mere enn bare seg selv. At det var Gud som viste seg i kastet. Hva skulle det ellers være, liksom?

I en uoversiktlig verden kan Guds finger høres ut som en fornuftig kilde til flaks og uflaks. Selv Bibelen sier så, i Salomos ordspråk. Der står det at selv om menneskene kaster terningene, er det Gud som bestemmer utfallet. Med et slikt tankemønster var veien kort til å bruke terninger til langt alvorligere saker – hvem som skal få dødsstraff i en rettssak, for eksempel.

I 1774 drepte de to småbøndene Carl Hindrichsson Hjort og Erik Jakobsson en offentlig tjenestemann i Selö i Sverige.

Morgenen 21. november 1775 måtte de to spille terning i rettssalen. Ettersom det kun var ett offer i saken, men to gjerningsmenn, ga det ikke mening for retten at begge skulle få dødsstraff. Carl og Erik fikk hver sin trekopp og to terninger. I første omgang fikk begge 9. De slo igjen. Da fikk Erik Jakobsson 7 og Carl Hindrichson Hjort 10.

Gud hadde talt. Jakobsson fikk dødsstraff … men først etter at de hadde kappet av ham høyre hånd og knust alle bena i kroppen hans. Hvorfor?

Den siste kjente rettssaken i Sverige der terning bestemte straffeutmålingen var i 1806. Da måtte et ektepar kaste terning mot hverandre om hvem av dem som skulle få dødsstraff, etter at de to skal ha drept en omstreifer.

Mannen tapte.

I 1841 kom en lov mot bruk av terningkast i rettssaker i Sverige. Da var man blitt helt sikker på at det ikke er Guds finger som styrer terningene, selv om Bibelen sier så. Terninger er med andre ord tilfeldige.

Er det mulig å få kontroll over tilfeldigheter?

For å vinne over norgesmesteren i backgammon måtte jeg altså få orden på eventuelle tilfeldigheter, hvis der er mulig. Så da ringte jeg Yngve Vogt. Han kan mye om dette.

– Stokastikk er den eksakte læren om tilfeldigheter.

Yngve Vogt er forfatter av boken «Tilfeldig!» der han skriver om alt fra hvem som vinner i vinlotteri på jobben, hvordan forsikringsbransjen fungerer, eller pengepolitikkens dilemma – kort sagt – hvordan tilfeldighetene styrer livet ditt.

(Nå var ikke Yngve Vogt så heldig med tilfeldighetene rundt lanseringen av boken. Den ble lansert samme dag som landet ble stengt på grunn av korona, så boken druknet i pandemi. Man kan trygt si at de hersens tilfeldighetene ikke var på forfatterens side.)

Vogt regner ut tilfeldigheter og sannsynligheter i matematiske formler. Det har han gjort siden han var barn og forelsket seg i statistisk årbok som seksåring. Det ble hans yndlingsbok og han fikk den så av foreldrene til jul hvert år etter dette.

Jeg inviterte Yngve Vogt på et slag vanlig yatzy i kjelleren på Marienlyst. Vogt stilte med flere digre ark med utregninger over sannsynligheter for alle tallkombinasjoner i spillet. Jeg stilte med min vanlig intense lyst til å vinne og ståltro på egen flaks.

Det begynte bra for Vogt og dårlig for meg. I andre omgang måtte jeg sette fire på toere. Det var ikke bra. Da så han på meg over brillene og stakk fingeren ned på et regnestykke som skulle være bevis for hvor usannsynlig det var at jeg nå ville vinne.

Det handler bare om å gjøre noe nok ganger

Yngve Vogts briller dugget lett. Taleflommen var overveldende. Med ord og fakter viste han meg sine tilfeldige og sannsynlige utregninger.

Ifølge Vogt kan menneskeheten deles inn i to grupper: De som tror og de som ikke tror på tilfeldigheter. Og – som han tilføyde – de som tror at det finnes noe forutbestemt rundt det som skjer, lider av tallsperre – de liker ikke matematikk.

For, skal man regne eksakt på tilfeldigheter må man opp i store tallmengder.

– Slår du en terning én gang, er kanskje utfallet tilfeldig. Men om du slår 1000 ganger vil du få omtrent samme antall av alle sidene, sa Vogt.

Det handler altså bare om nok forsøk. Høye nok tall. Da vil alle tilfeldigheter jevne seg ut til slutt.

Det er dette punktet et spill utfordrer. Det inneholder ikke nok kast til at tallene jevner seg ut. De kan tvert imot være dypt urettferdige. Som for eksempel da Yngve Vogt og jeg spilte yatzy i kjelleren i NRK. På tross av et utall sannsynligheter og tilfeldigheter regnet ut i brøk av en skolert mann som elsker statistikk – så vant jeg.

Og jeg vant ikke uten lyd, nei.

Jeg brølte ut og stakk armene i været. Sånn er det for noen av oss spillere. Vi må gni seieren inn i taperen uansett om Yngve Vogt var en hyggelig gjest som bare ville hjelpe på veien.

Spill er nemlig det eneste området i livet hvor det er lov til å være slem mot andre. Du kan tvinge motstanderen i fengsel, ta fra hen brikkene, tomtene, pengene eller rett og slett kaste vedkommende ut av hele spillet.

Fordi terningen, tilfeldigheten, er til stede, er dette lov. For innerst inne vet vi alle at flaks eller uflaks ikke sier noe om deg som menneske. Derfor kan man leve ut sitt indre barn i verbal støy. Alt er greit i spill mellom venner. Det finnes bare én regel – man må ikke være en dårlig taper når spillet er tapt.

Duellen

Oppgjørets time var kommet. Nå skulle duellen stå - norgesmester Marianne Husum mot storkjefta amatør. Vi møttes ved havet.

Backgammon er et av de eldste spillene vi fremdeles spiller. I noen tusen år har to konkurrenter flyttet sine brikker gjennom hele spillet og ut på andre siden. To terninger hver. Førstemann vinner. Det er enkelt, men utrolig besettende.

Rundt Middelhavet sitter ofte eldre menn utendørs og klasker terningene i vangene på trebrett mens de roper ut i glede eller irritasjon over spillets gang.

Slik spiller ikke en norsk backgammonmester. Tvert imot – Marianne Husum var rolig og lavmælt. Hun fortalte om hvordan hun systematisk tar opp spill på video og analyserer trekkene fra gamle partier.

Ikke engang spillbrettet hennes laget lyd. Underlaget var av filt og risteboksene manglet den velkjente klangen. Det ga selve spillet autoritet og alvor. Jeg ble nervøs.

Første omgang vant hun enkelt, men spill nummer to gikk min vei. Det sto 1-1.

Herrejemini så ivrig jeg ble. Jeg ristet som besatt på terningene og kastet så hardt at de havnet feil sted og jeg måtte gjenta slaget. Skikkelig amatør, men jeg øynet en sjanse til å slå selveste norgesmesteren på hennes hjemmebane …

I tredje og siste omgang ble jeg ydmyket – jeg ble spilt gammon. Det er det nest verste man kan bli. Dessverre kan jeg ikke skylde på motstanderens flaks. Jeg vil jo ikke være en dårlig taper (selv om hun fikk dobbelt 6 flere ganger altså 😊).

I stedet må jeg skrive om det forsmedelige tapet og vise for all verden da jeg begikk hybris: å utfordre norgesmesteren i backgammon. Det minner meg om noe annet jeg har lest, men tydeligvis glemt – ikke lek katt og mus hvis du er en mus.

Musas råd om du absolutt vil vinne i spill:

1. Ikke spill mot katter (nå husker jeg det).
2. Press ned antall omganger du skal spille, og stol på flaksen.
3. Om du vinner, ikke gå med på revansj.
4. Til foreldre: Spill med barna dine. Enten vinner du, eller så vinner genene dine.