Gammel & genial

Jeg frøs. Det var kaldt i det lille trekkfulle huset mitt. Og med dagens strømpriser hadde jeg heller ikke lyst til å skru opp varmen. Fantes det andre tiltak som kunne gjøre livet mitt varmere og billigere?

I sånne situasjoner bør man alltid se i bakspeilet. Hva gjorde menneskene før oss? Det er jo temmelig banalt å tro at vi er de første i historien som har hatt dette problemet.

Vedmangel

På 1700-tallet gikk Sverige tom for ved. De store skogene var brukt opp. Landet var en av verdens største produsenter av jern, og jernverkene trengte trekull.

I tillegg måtte befolkningen ha nok ved til varme om vinteren, og tømmer til hus og mølle året rundt. Kongens menn pønsket ut flere tiltak for å verne skogene.

Det ble forbudt å la geiter beite i utmark og bøndene måtte slutte med svedjebruk (som innebar at skogen ble brent ned).

I 30 år sto punktet «vedbrist» på agendaen hver gang rikets råd møttes på Stockholm slott. Likevel ble det stadig mindre skog og befolkningen frøs fortsatt.

På slottsmøtet 29. januar 1767 ble det endelig bestemt at to av landets beste ingeniører skulle reise ut i verden for å studere forskjellige ovner. Målet var å finne opp et system som kunne gi mere varme med mindre ved.

På vårparten dro de to, arkitekt Carl Johan Cronstedt og general Fabian Wrede, ut på en inspirasjonsreise Europa rundt.

Hvordan fanger man varmen?

I Italia lot de to ingeniørene seg inspirere av pott-ovner der tomme leirkrukker ble murt inn i støpen.

I Tyskland var de opptatt av bileggerovner der selve brennkammeret var i et annet rom enn arealet som skulle varmes opp.

Cronstedt og Wrede lot seg inspirere av alt de så, men likevel – de europeiske ovnene slapp mesteparten av varmen ut gjennom pipen, uansett utforming. Man fyrte for kråka, bokstavelig talt.

Luften fra et gammeldags ildsted holder 600-800 grader når den forlater pipen. Det var denne overskuddsenergien de to ingeniørene ønsket å temme. Klarte de dette, ville man ha nok varme til alle uten å bruke opp skogene. Høsten samme år ble følgende rapport levert til kongen:

«Beskrifning på Ny Inrättning af Kakelugnar Til Weds Besparing.»

Kakkelovnens hemmelighet

Cronstedt og Wredes rapport var genial. De beskrev en ovn med en innvendig labyrint av murt teglstein. I stedet for å slippe ut den varme luften av pipen, sperret man den inne så den vandret rundt og rundt i ovnen.

Rent praktisk var det slik: når et innlegg ved (fire-fem kubber) hadde brent ned til glør, ble spjeldet stengt. Da kom ikke varmen ut.

Også størrelsen på kakkelovnen var viktig. Jo større ovn, jo større lagringskapasitet og varmeoverflate.

Suksess

Cronstedt og Wrede hadde funnet opp den svenske kakkelovnen – vakker utenpå og genial innvendig.

Det ble en overveldende suksess. Hele Sverige konverterte til kakkelovner. De kom i alle varianter, helt enkle hvite uten dekor til de fattigste hjemmene og overlesset med pynt til de som kunne betale for dem.

Likevel, med eller uten pynt, kakkelovner var et energisparende tiltak.

For luften som slapp ut av pipen til en kakkelovn holdt ikke lenger 800, men bare 150-170 grader. Resten var blitt til varme i huset. Samtidig trengtes bare halvparten av vedmengden man før ville brukt i et vanlig ildsted.

De neste 150 årene var kakkelovn varmekilden i svenske hjem. Selv det mest fattigslige krypinn i byen hadde en kakkelovn, og et hus hadde gjerne flere.

Kakkelovnen kom til Norge også. Særlig i byene. Slottet ble for eksempel bygget med 52 kakkelovner.

Umoderne

Selv om kakkelovnen var genial da den kom, gikk den likevel av moten da strøm og fjernvarme banket på døren. Det er tross alt enklere å holde varmen ved å trykke på en knapp, fremfor å fyre opp i et ildsted.

Dessuten er en kakkelovn tung og tar mye plass. Etter hvert ble den også et symbol på fattigdom og gamle tider.

Hundretusener av kakkelovner ble demontert og kastet på 1960- og 70-tallet.

Men ryktene om kakkelovnens død var betydelig overdrevet.

For i tillegg til å spare energi når ovnen er i bruk, har kakkelovnen tilnærmet evig liv. Den kan tas ned og settes opp uendelig mange ganger. Mange valgte derfor å lagre de gamle demonterte ovnene sine som ikke lenger var i bruk.

Dette betyr at det finnes tusenvis av gamle kakkelovner stuet bort på låver og i uthus i Sverige enda.

Disse kan settes opp igjen når som helst, og en dag lå det en demontert gammel kakkelovn på bakken utenfor porten min.

Naboen min

Jeg visste at naboen hadde dilla på kakkelovner, så det var ikke et uvanlig syn. Det uvanlige var at jeg forelsket meg ... ikke i naboen, men i den kremgule kakkelovnen som lå i alle sine deler på bakken.

Kakkelovnen var slitt. Noen vil kanskje si «veldig slitt», men for meg var den et vakkert svar på mine kalde utfordringer.

Denne ovnen måtte bare bli min.

Slik kom jeg i kontakt med naboen, kakkelovn-entusiasten Atle Austad.

Til daglig er han psykolog. Du har kanskje sett ansiktet hans før. Atle Austad er psykologen fra Baneheia-saken som trodde på Viggo Kristiansen mange år før rettsvesenet snudde.

Hjemme i huset sitt har Austad mange kakkelovner.

I garasjen ligger det minst 20 pakket ned i esker. Han samler de aller fineste ovnene til et fremtidig lite museum (?) i Drangedal, og på Facebook driver han «Kakkelovnens venner».

Kulturhistorie

Atle Austad har samlet på kakkelovner i 20 år. Garasjen hans er et salig kaos av banankasser og rot. I hver av banankassene ligger deler til gamle kakkelovner. Den første gamle ovnen kjøpte Austad i 2004.

– Det var en hvit kakkelovn. Nesten alle begynner med en hvit, sier Austad og ler av sitt gamle jeg.

Nå har han både blå, brune og gule ovner hjemme og synes hvit er litt kjedelig.

– De fargede ovnene var de dyreste før i tiden. De kostet dobbelt så mye.

Innvendig er kakkelovner ganske like, så hvilken type man velger er en smakssak. Kakkelovner kan være runde, firkantete, stå i et hjørne eller langs en vegg.

De kan være tre meter høye med staselig krone, eller enkle modeller som minner om et vanlig garderobeskap.

At fargen hvit er mest populært nå, handler om interiørtrender. Når hjemmene våre er moderne og nøytrale i fargene, passer det ofte best med en hvit ovn.

Hvorfor gammel ovn?

En gammel kakkelovn består av brent leire (tegl) og ubrent leire (mørtel). Moderne kakkelovner består av olivinstein med fliser utenpå. Jeg spør Atle Austad hva forskjellen er mellom en gammel og en ny kakkelovn.

De er nokså like i bruk sier han før han legger til:

– Men de nye kakkelovnene kan ikke tas ned og settes opp flere ganger. Gamle ovner er bærekraft i praksis.

«Det er noe med håndverket»

Det er kakkelovnens «hud» som varer lenge. Denne «huden» består av kakler som ikke må forveksles med tynne fliser. En kakkel er en tykkmaget sak, vakkert glasert på utsiden, hul innvendig og laget for hånd.

Det er kaklene man tar vare på. Selve kjernen av en kakkelovn mures opp på nytt hver gang.

Atle Austad står med en kakkel i hånden. Kjæler med den. Snur den rundt. Beskriver hvordan den må ha vært laget.

– Det må ha tatt minst et par timer for en håndtverker å lage den ene kakkelen her, sier han.

Mitt liv med kakkelovn

Den kremgule, gamle ovnen jeg så liggende i veien, ble min på sensommeren i 2022. Nå kneiser den i stuen nesten 2,5 meter høy.

Men en ting skal du vite om du skaffer deg en gammel kakkelovn – alt tar tid!

Det tok en uke å mure den opp.

Og ikke visste jeg at den så måtte tørke i tre måneder før den kunne fyres i. Jeg ba til gudene om en mild høst. Sent i november (noen dager før frosten kom), fikk jeg endelig varme i huset.

En kakkelovn er rett og slett det motsatte av «quick fix». Når jeg blir spurt om hvordan det føles, svarer jeg at jeg har tre husdyr: to katter og en ovn. De trenger alle daglig mat og oppmerksomhet.

Dessuten holder det ikke å bare fyre opp. Du må vente til veden brenner ned til glør før spjeldet kan stenges. Og når er så punktet for «optimal stenging av spjeldet», sånn egentlig?

Det tar tid å finne ut. Gamle ovner har sin egen personlighet og min kremgule dame hadde 200 år på baken før vi møttes.

Foreløpige statistikk for livet med kakkelovn

Kakkelovn-prosjektet halverte nesten strømregningen. Jeg holder det lille huset mitt varmt med ca. 10 vedkubber i døgnet … hvis jeg har tid til å fyre opp og vente mens det brenner ned til glør to ganger om dagen.

Det har jeg jo ikke alltid. I hvert fall ikke om morgenen, så det kan være kaldt i huset når jeg kommer hjem fra jobb. Da tar det litt tid å få varme. Akkurat som på hytta.

Men liker du følelsen av å være på en evig hyttetur der du må tenke på ved og fyring hver dag, er en gammel kakkelovn ypperlig.

Dessuten kan den jo brukes som et hyggelig supplement til vanlig strøm. For vakrere og bedre kos i stua enn en stor deilig kakkelovn, finnes ikke.

Andre saker du kanskje vil like: