Tre av Laila Bertheussens vesker hun hadde med seg i retten
Foto: Berit Roald/Ole Berg-Rusten/Håkon Mosvold Larsen/NTB / Berit Roald/Ole Berg-Rusten/Håkon Mosvold Larsen/NTB

LOL med Laila

Samboeren til en tidligere justisminister har oppnådd kultstatus.

Rundt omkring i Norge flokker folk seg rundt skjermene sine. Nå følger vi ikke bare med på nyheter eller dramaserier lenger. Vi følger med på rettssaker.

Spesielt én har utmerket seg.

Rettssaken mot Laila Anita Bertheussen var en merkelig saga. En fortelling om makt, sladder, vennskap, kjendiseri – og raseri. Et teaterstykke. Samt noen gåtefulle brev, et pretzel-bakeri, en bil i flammer og en avgått justisminister.

Det er mange ting å ta av.
Fryktelig mange.

Tegning av Laila Anita Bertheussen som forklare seg i Oslo tingrett. I bakgrunnen f.v. sitter aktor Frederik Ranke, statsadvokat Marit Formo, forsvarer John Christian Elden, medforsvarer Bernt Heiberg og bistandsadvokat Ellen Holager Andenæs.
Illustrasjon: Egil Nyhus / NTB

15. januar i år ble hun dømt til ett år og åtte måneder i fengsel, men anket på stedet. Og det er ikke sikkert at hun selv ser frem til den dagen hun eventuelt skal stå oppreist i en rettssal nok en gang. Men det er stor grunn til å tro at mange andre gjør det. For under saken var det noe som skjedde med folk.

De likte ho Laila fra Lødingen.
Tror jeg i hvert fall.
Eller gjorde de narr?

Laila-kulten

Flere vennegjenger opprettet chattegrupper med samme tittel som Bertheussen hadde med venninnene sine fra Frp og Human Rights Service; «Hækaveh». Nå diskuterte folk gjennomgående dagene i Oslo tinghus i samtaler som gjerne ble avrundet med adjø-signalet «Må rekke polet» (t.o.: som lot til å være det viktigste for Bertheussen da hun ventet på politiets bombegruppe etter funn av pulver i postkassa).

Noen kjøpte eller lagde tøyvesker; kopier av Bertheussens egne tote bags som til stadighet dukket opp i sal 250.

I alle mulige nettfora – kanskje særlig på Twitter – tok det helt av med diskusjoner og memes.

Noen ble inspirert til å lage kreative Halloween-kostymer, slik som denne personen på Instagram.

Halloween-kostyme til ære for Laila.

EN TUSJ TIL BESVÆR: Kripos mener at en slik tusj (nei, ikke akkurat denne) ble brukt til å tagge «RASIST» samt et hakekors på bilen til samboerparet Wara/Bertheussen. På husveggen ble det spraytagget «RASISIT»

Folks fantasi var så å si endeløs.

Bare Egil Band lagde så mange låter at det sikkert rekker til en hel plate, blant annet med sporene «Jeg vet da ikke hvor alle printerne mine er» og «Tusenvis av tusjer».

Da VG-kommentator Astrid Meland skulle spise lunsj under en av rettsdagene, traff hun tre unge jenter i kantina i tinghuset.

– De hadde sneket seg inn dit, og var helt opphengt i Bertheussen-saken.

Hvorfor det?

– Nei, si det. Det er jo en veldig spesiell sak, da.

Meland tror at mye av grunnen til den voldsomme folkelige interessen for Bertheussen, er at karakteren hennes er så fascinerende.

– På mange måter litt som med Trump. Alle lurte jo på hva som ble det neste. Hva finner hun på , liksom? Og selv om hun ikke ville la seg avbilde eller intervjue, så kommuniserte hun jo med hele Norge da hun kom med disse veskene.

Men hva var det hun kommuniserte?

Bertheussen-vesker i rettssalen.

HVA NÅ? Et lite utvalg av de hjemmelagde tøyveskene som Laila Anita Bertheussen dukket opp i tingretten med.

Foto: NTB

Vin i glasset og rettssak på skjermen

Jeg har vært i dialog med mange Bertheussen-interesserte i forbindelse med denne artikkelen. De fleste av dem ønsker å være anonyme av hensyn til de øvrige involverte i saken.

Vi må nemlig ikke glemme at dette – oppi all surrealismen – er en sak med et alvorlig bakteppe. Bokstavelig talt, kan man si: Skaperne av teaterstykket «Ways of Seeing» fikk drapstrusler. Ekteparet Tybring-Gjedde mottok skumle brev. Man har fått bevis på forsøksvis under bordet-avtaler med personer med reell makt. En statsråd forlot sitt embete. Mye av det som kom fram etter PSTs grundige etterforskning er skakende.

Men likevel. Likevel er saken så absurd at det rører noe i folk, også hos dem som egentlig ikke har vært opptatt av norsk rettsvesen tidligere. Slik som denne personen, som skrev til meg i et av forumene jeg har vært innom:

Hei
Jeg har vært svært interessert i Bertheussen saken. Planlagt ukene mine rundt rettsdager, vinlunsj foran skjermen på viktige dager, live chat med venniner på facebook osv osv osv

Og videre:

Det er noe med Laila Anita som er SÅ fengende. Forklaringene og oppførelsen som ikke henger helt på greip, men likevel står i det.

Tror hun blir et homoikon om noen år, og må kanskje selv gjøre en drag-performance som henne.

Det er jo også vondt, og tar meg selv ofte i å kose meg litt for mye under rettssaken og får dårlig samvittighet over det. Om dommen er riktig er jo Laila Anita litt spess, men det er jo også derfor jeg er så glad i hu.

En annen skriver:

Jeg ser med glede at skattepengene mine går til rettsaker som dette. Det er det mest underholdende jeg har vært borti.

Folk syntes rett og slett det var kos.
Skjønt – ikke alle.

Når virkeligheten overgår satiren

Humorredaksjonen NRK Satiriks ble mer betuttet enn man skulle tro da Laila Anita Bertheussen ble pågrepet 14. mars 2019. Plottet var for uvirkelig, selv for dem. Nå ble det veldig kinkig å være satiriker.

Satiriks-redaksjonen

SATIRIKS REDAKSJONSMØTE: Her med Sturle Vik Pedersen, Fredrik Solvang, Randi Liodden og Markus Gaupås Johansen. T.o.: Solvang var ikke med i episoden om bilbrannen hos Wara og Bertheussen.

Foto: Brynjar Widerøe

De hadde lenge tullet mye med at Frp hadde loka bort fem justisministre allerede. Til alt overmål hadde de bare tre dager i forveien spilt inn en episode av podkasten «Satiriks redaksjonsmøte», hvor de drøftet den nylige bilbrannen hjemme hos den sjette, Tor Mikkel Wara.

– Er det konen som har tent på bilen? klang det på bergensk.

Den lo de godt av.

Men 14. mars satt de altså der og lurte på om de skulle legge ned hele satireprosjektet og heller starte spåkone-virksomhet.

Redaksjonsmedlemmet Randi Liodden kom seg fort, allerede dagen etter gjorde hun noe av det hun er aller best på: Å legge ut morsomme bilder på Instagram.

Randi Lioddens kunstverk.

TEMA I RETTEN: Politiet mener at det var Bertheussen selv som satte fyr på sin egen bil. Hun benekter dette. Det samme gjør advokaten hennes, John Christian Elden.

Akkurat dette bildet skulle senere vise seg å sette Randi i direkte kontakt med sakens kjerne. Men først: Som humorist har Randi gjort seg opp noen tanker om hvorfor vi så usjenert trekkes mot mørke gjerninger. Hun gjør det nemlig selv. Og det var en spesifikk podkast som gjorde det lettere å innrømme det.

True crime-eksplosjonen

Da «Serial» ble lansert i 2014, skapte den revolusjon på så mange vis. Sesong 1 satte søkelys på en drapssak fra 1999, hvor gjerningsmannen fremdeles satt i fengsel. Men serieskaper Sarah Koenig lurte på: Var mannen uskyldig dømt?

Serial Logo

Så gjorde hun noe helt nytt i podkast-sammenheng: Hun begynte å etterforske selv. Hver uke kunne lytterne høre sakens utvikling – i sanntid. Det var ekstremt spennende. Ryktet om serien spredte seg som en viss 2020-pandemi, og fortsatt viser tallene at sesong 1 av «Serial» er verdens største podkast: Den er lastet ned vanvittige 300 millioner ganger.

«Hoisann!» tenkte andre serieskapere da de fikk med seg hva som skjedde, «Dette liker folk.» Og dermed fulgte nye etterforskninger – i flere formater. Vi fikk utallige tv-serier og podkaster om uløste krimgåter fra virkeligheten.

Etter hvert kom også komikere på banen, som amerikanske Karen Kilgariff og Georgia Hardstark. I podkasten «My Favorite Murder» diskuterer de hver uke en drapssak iblandet humoristiske kommentarer. På en måte kan man si at de bare gjør som folk flest.

For folket hadde fått en ny hobby.

En videre konsekvens av «Serial», mener Randi Liodden, er nemlig at det har blitt stuereint å nerde om krimsaker. Til alle tider har slike ting fascinert oss mennesker. Men da det før kanskje ble oppfattet som et litt psyko interessefelt, har grensene flyttet seg. Vi ser ikke lenger bare på Poirot. Vi ser på den ville virkeligheten.

Å sette seg inn i krimgåter og lage egne teorier om handlingsforløp har blitt trendy, nærmest.
Og å være oppdatert og rik på detaljkunnskap viser smartness.

Live såpeopera

– Rettssaker er min nye kino.

Radiomann og komiker Espen Rustad Thoresen sitter på kafé med kompis og DumDum Boys-manager Steinar Vikan. Espen var til stede i retten både under Jensen-saken og Røkke-saken, hvor «Jannik» Iversen ble dømt for utpressing.

Steinar Vikan og Espen Rustad Thoresen.

EN DRAGNING MOT DET BISARRE: Steinar Vikan og Espen Rustad Thoresen er interessert i livets viderverdigheter i rettssalene. Bertheussen-saken ble fulgt nøye.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

– Det er jo live stream av et drama fra virkeligheten! Vi får en duell mellom aktor og forsvarer, og så ligger svaret i midten: Hos den tiltalte.

Bertheussen-saken sto selvsagt på lista. Men da Espen dro med seg Steinar dit, fikk de dessverre ikke plass i herberget. Det var altfor mange som var ute i samme ærend, og korona-restriksjonene gjorde sitt. Likevel ble ikke nysgjerrigheten parkert.

Steinar er en av de få i Norge som faktisk har sett teaterstykket «Ways of Seeing», og kjenner også flere av folka bak. Det var dette som gjorde at han ble interessert i saken i utgangspunktet.

– Men så bare bailla det på sæ.

Ja, det var noe med dét. Det tok liksom aldri slutt. Og det var ingen såpeopera, det var ekte.

Favorittøyeblikket hans fra rettsforhandlingene var da Bertheussen påsto at hun hadde koblet fra overvåkningskameraene midt på natta fordi hun skulle ut på verandaen og røyke reinkjøtt. Naken.

– Det er en så bisarr forklaring at man nesten blir imponert.

– Folk maler seg inn i et hjørne på ulike måter, sier Espen. – I Bertheussens tilfelle lagde hun hele tida nye hjørner. Alt ble uforutsigbart.

Freaky fascinasjon

God jul fra Randi Liodden

Randi Liodden skulle så gjerne ønske at hun hadde sittet og sett på det som foregikk inne i sal 250, men det gjorde hun ikke. Hun lagde video til «Satiriks» utenfor tinghuset i stedet. Selv mener hun at hun har tatt en bachelorgrad i Bertheussen-saken.

Hun kan også det meste om Josef Fritzl og Peter Madsen. På bursdagen sin dro hun til Lørenskog for å se på huset til drapssiktede Tom Hagen. Hun har pyntet juletreet med Orderud-sokker, og 22. mai 2019 reiste hun og to venninner til selve åstedet for det myteomspunne fotplagget: Orderud gård. Datoen var ikke tilfeldig. Det var nøyaktig 20 år siden drapsnatta.

Det skulle vise seg at flere hadde tatt turen til gården for å markere, eh ... «jubileet» denne dagen. På tomta traff Randi og venninnene en 15 år gammel gutt. Han var – om mulig – enda mer interessert i Orderud-saken enn dem, og hadde allerede vært borte og hilst på Per Orderud som holdt på med å klippe plenen. Gutten spurte ham til og med om det var mulig å få en liten omvisning i kårboligen. Det var det ikke.

Randi Liodden på Orderud gård.

ÅSTED: #CHECK. Randi Liodden på Orderud gård.

Fra krim til kjendisstatus

Bare så dét er sagt: Laila Anita Bertheussens mulige fikling med noen tusjer og litt rødsprit, blekner i alvorlighetsgrad sammenlignet med Orderud-saken. I sistnevnte ble tre mennesker brutalt tatt av dage. Men selv om alle de fire fengselsdømte har sonet ferdig, oser saken fortsatt av mystikk. Den inneholder nemlig noen intrikate ingredienser, og kanskje er det nettopp disse som bidrar til alle tolkningene, spekulasjonene – og vitsene:

  • Dramaet har foregått i en familie, noe som skaper identifikasjon hos mange.
  • Det har vært mye fokus på en sokk.
  • Personen(e) som utførte drapene er fortsatt ikke funnet.
  • Det resterende karaktergalleriet besto av motsetningsfulle – og dermed interessante – figurer: Et litt pussig ektepar. To søstre med ulik smak, og som etter hvert ble uvenner. En obskur «180-mann». Et lyssky miljø med håndvåpen og narkotika. Lista er lang.
De dømte i Orderud-saken.

ORDERUD-SAKEN: Imaget til gjengen gjør at man nesten skulle tro det var snakk om et band.

Illustrasjon: Arne Roar Lund / NTB

Det hjalp heller ikke på at Veronica Orderud i 2006 fikk permisjon fra Skien fengsel for å delta i NRK P3-programmet «Mina», hvor hun utbasunerte følgene:

– Hei, dette er Veronica Orderud, og jeg hører på Mina hver dag. Og hvis ikke du gjør det, så dreper jeg deg!

Det var jo morsomt. Men ikke for de pårørende.

Orderud-gjengen er ikke de eneste som har sikret seg berømmelse på grunn av sine dommer i alvorlige krimsaker. Noen har til og med brukt det som et dytt i karrieren.

Drapsdømte Joshua French holder foredrag, skriver bok og har vært intervjuet utallige ganger, blant annet i Norges største talkshow «Lindmo».

Pengeinnkrever Espen Lee er hyppig portrettert og har spilt i både filmer og tv-serier.

Ellers syntes en kompis av meg at det var svært underholdende da han en 17. mai observerte bankraner David Toska i potetløp på deres respektive barns skole.

Og så har vi evige Eirik Jensen. Den utro eks-politimannen som i en periode inspirerte store deler av Norge til å skrive «stille og sol» da vi skulle tøyse med hverandre på sms.

Don’t shoot the messenger

Da NRKs krimreporter Olav Døvik dekket Bertheussen-saken, kikket han bort på tilhørerbenken og la merke til ansikter han hadde sett der før.

– Mange av dem som satt i rettssalen under Bertheussen-saken, satt der under Eirik Jensen-saken også.

Men en forskjell var at mange engasjerte seg i Jensen-saken fordi de mente at han var uskyldig. Ofte blandet de seg inn i de ulike reporternes arbeid.

Dette fikk krimkommentator i NRK, Olav Rønneberg, smertelig erfare.

En dag han kom ut på tinghustrappa etter endt rettsdag i Jensen-saken, sto det en eldre dame der og var så sint at hun slo etter ham med paraplyen sin. Hun mente at han hadde snakket stygt om Eirik Jensen på Dagsrevyen.

Det var ikke helt sånn under Bertheussen-saken.

Olav Døvik, som først og fremst ønsker å bruke yrket sitt til å fortelle viktige historier, følte noen dager i rettssalen at han var med i en film med et surrealistisk manus.

Kvinnen på den grønne gren

Det var mye rart som kom frem under akkurat denne saken.

Men det var særlig én ting som gjorde både Espen Rustad Thoresen og Steinar Vikan ganske betenkt: Hvor overvåket vi er. Alle sammen. At vi virrer rundt med telefonene våre uten å tenke på at det dermed er easy peasy å finne ut hvor vi er, til enhver tid. For ikke å snakke om alle samtalene vi har med vennene våre på Messenger: Det er virkelig ikke alt vi vil skal komme frem i lyset. Men om politiet finner det nødvendig, så klarer de å få tak i alle chatter de ønsker.

Steinar Vikan og Espen Rustad Thoresen.

– HVORFOR SNUR VI OSS ETTER EN BILULYKKE? spør Espen. Når det gjelder Bertheussen, kjenner han på en blanding av sympati og nysgjerrighet.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Det er derfor vi vet så mye om Laila Anita Bertheussens liv og levnet. Espen er fascinert av henne fordi hennes privilegerte tilværelse virker så kontrastfylt.

– Hun er ingen taper av samfunnet, hun er helt øverst. Hun bor i byens beste strøk, mannen hennes er justisminister og selv kan hun drikke champagne dagen lang. Likevel blir hun så rasende over noe som for andre virker som en bagatell. Dette gjør henne spennende, synes jeg. Hva er det med den dama? tenker man. Hvorfor går det så fullstendig galt?

Liker du henne?

– Det er kanskje å dra det litt langt. Men jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en prat med henne over et par flasker rødvin. Spurt henne om hva det er som gjør henne så jævlig sint. For det er ikke rasjonelt. Jeg forstår det ikke.

Direkte kontakt

Tilbake til bildet som Randi Liodden la ut på Instagram i 2019: I 2020 la hun det ut på nytt.

Liodden kunstverk på Insta

Da fikk hun en overraskende kommentar. Fra ho mor sjøl. Selveste Laila Anita Bertheussen.

Instagram-kommentar fra Laila Anita Bertheussen.

Men ikke bare dét. Bertheussen stjal bildet hennes!

Laila Anita Bertheussen på Instagram.

På flere måter: Hun lagde veske av det i tillegg.

Tiltalte stilte med ny veske med påskriften «Piken som lekte med Elden» under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett torsdag. Bertheussen, som er samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, er tiltalt for angrep på demokratiet og trusler mot ledende politikere.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Da Randi påpekte dette tyveriet på Instagram, fikk hun jaggu svar:

Laila Anita Bertheussen og Randi Liodden.
Laila Anita Bertheussen og Randi Liodden.

Enden på visa ble altså at Bertheussen oppfordret Randi Liodden til å lage en ny veske til henne. En stor ære for Randi – selvsagt. Men tok hun bestillingen?

– Nei. Jeg ville ikke manipulere kunstverket Laila Anita Bertheussen.

PS. Det vites ikke hva Bertheussen selv tenker om å ha blitt en kultfigur. Hun har fått anledning til å uttale seg i denne saken, men har ikke svart på henvendelsene.

Kilder:

Instagram, Facebook, Twitter, Underskog, Kvinneguiden, Foreldre & barn og Terrengsykkelforumet (!).
Rettssaken mot Laila Anita Bertheussen.
Episoden av «Satiriks redaksjonsmøte», hvor de uvitende traff spikeren på hodet.
Podkastene «Serial» og «My Favorite Murder».
Samt en liten godbit til slutt.

Hei!

Har du noe på hjertet etter å ha lest saken min? Da blir jeg glad for en e-post!

Les også gjerne det jeg har skrevet om dumme fotballspillere og «Døden på Oslo S».

Her finner du forresten alle langlesningene fra Kulturavdelingen - send oss gjerne tips.

Likte du denne saken? Da setter du kanskje pris på disse også: