«Det var umenneskelig»

Oslo, januar 2016: En genierklært regissør, filmstjerner og ansatte i det anerkjente produksjonsselskapet Working Title kommer til Norge. For første gang skal en Hollywood-film i sin helhet spilles inn i her. Manus er basert på Snømannen, boka til den verdenskjente krimforfatteren Jo Nesbø. Den handler om en seriemorder som dreper kvinner ved årets første snøfall.

Om lag 400 nordmenn er klare for å jobbe med det britiske produksjonsselskapet for å få prosjektet i havn. På toppen troner det amerikanske Hollywood-studioet Universal. Det er de som betaler for filmen.

Norsk filmbransje har i mange år jobbet for å få slike store produksjoner til Norge. Politikerne har jobbet på høygir for å innføre en insentivordning for å få slike filmer hit. Nå er de endelig her. Det er til og med masse snø.

En filmarbeider med flere års erfaring gleder seg til å jobbe med verdensstjerner som skuespiller Michael Fassbender og regissør Tomas Alfredson. Men det ble tøffere enn forventet.

– Det var en fysisk og psykisk påkjenning. Etter at jobben var gjort, satt jeg bare og stirret i veggen.

Filmarbeideren forteller om krangling med den britiske ledelsen om arbeidstider og overtidsbetaling, og om arbeidsdager som ofte ble 15–16 timer. NRK har sett timelister som bekrefter dette.

Etter tre måneder var filmarbeideren helt på felgen.

– Jeg var så psykisk sliten at jeg ikke klarte å forme hele setninger, og gråt for ingenting.

NRK har snakket med over 20 personer som har jobbet med Snømannen. Mange er stolte over å ha vært med på filmen, har tjent godt og lært mye. Men de forteller også om ekstreme arbeidstider, utskjelling og redsel for å si fra om forhold de mener var kritikkverdige.

Hverken Universal, Working Title eller Snømannen A/S, som hadde ansvaret for de norske arbeiderne, vil la seg intervjue om saken.

Ingen av de ansatte tør å stå frem med navn. De skrev under på en omfattende taushetserklæring da de startet å jobbe med filmen. Snømannen har søkt om å gjøre såkalte restopptak i Norge til våren. Arbeiderne frykter at de ikke vil få jobbe med Snømannen eller andre filmer igjen hvis de forteller åpent om innspillingen.

– Sovnet gående

NRK har likevel fått se timelister, kontrakter og lønnsslipper til filmarbeidere med ulike roller, fra mellomledere med mye ansvar til produksjonsassistenter og sjåfører.

De syv personene NRK har sett timelistene til, jobbet i snitt litt over fem timer overtid hver dag. I snitt hadde de arbeidsdager på mellom 12 og 13 timer. Innspillingen varte fra januar til april 2016.

På en av lønnsslippene NRK har sett, fikk arbeideren betalt for over 190 overtidstimer på en måned. Det betyr at personen jobbet i snitt 16 timer per dag den aktuelle måneden. Det blir 8,5 timer overtid hver eneste dag.

En annen person jobbet 160 overtidstimer samme måned.

NRK har vist timelistene til Arbeidstilsynet. De understreker at de ikke har vært på tilsyn på filmen, og uttaler seg på generelt grunnlag. Men at timelistene viser overtid som går langt over grensen for hva som er lovlig.

– Det å jobbe opp mot 190 overtidstimer i måneden og 18 timer i døgnet, er alvorlig. Det er alvorlig brudd på arbeidstidsbestemmelsene, sier tilsynsleder Morten Kjerstad Larsen.

Han sier at det er helsefarlig å jobbe så mye. Det kan føre til søvnproblemer, blodtrykksproblemer, og på lengre sikt kan det føre til hjerte- og karlidelser.

Arbeidstilsynet skal ha fått tips om arbeidsforholdene på Snømannen, men Larsen vil ikke bekrefte dette.

– Normalt sett vil vi gå på tilsyn hvis vi får så klar dokumentasjon som NRK har vist oss nå. Men dette ligger nesten et år tilbake i tid. Da er det lite Arbeidstilsynet kan gjøre. Hvis dette er normalen i bransjen så har vi blitt mer observante på det nå enn vi kanskje var tidligere.

En av filmarbeiderne forteller at han kollapset av utmattelse flere ganger.

– Etter en 18 timers arbeidsdag var jeg så sliten at jeg sovnet gående på vei hjem fra jobb. Jeg fikk blackout. Jeg husker ingenting.

Han forteller også at han en gang sovnet sittende på do og ble vekket av kjæresten dagen etter.

– Etter at produksjonen var ferdig, fikk jeg en fysisk knekk, sier filmarbeideren. Han er fortsatt ung, men sliter med å se en fremtid i filmbransjen.

NRK har sett innspillingsplanene, som viser at produksjonen la opp til arbeidsdager på 11 timer. Mange måtte være på plass før dagen startet, og bli igjen etterpå for å rydde opp.

En annen arbeider kaller innspillingen «umenneskelig», og peker på arbeidstidene.

– Var redde på veiene

Produksjonen av en Hollywood-film er delt opp i flere avdelinger, og mange er avhengig av bil for å hente folk, bringe kostymer og rekvisitter til ulike innspillingssteder.

Produksjonen beveget seg mye rundt i Oslo, Rjukan og Bergen. NRK har snakket med flere kilder som var redde for egen og andres sikkerhet i forbindelse med bilkjøring.

– Jeg jobbet 12 timer på Rjukan, for så å kjøre seks timer i snøfokk til Oslo. Det var ubehagelig, og jeg visste at det var farlig, men jeg følte meg presset til det, sier en av filmarbeiderne til NRK.

Kildene mener at det var en fryktkultur, spesielt blant dem som var lavest på «rangstigen», som gjorde at de ikke satte foten ned. Flere som prøvde, skal ha blitt utskjelt av det britiske produksjonsselskapet.

– Det var mye hersketeknikker. Ovenfra og ned. De kunne henge deg ut foran produksjonen om du klagde på noe. Jeg har aldri opplevd noe slikt før. Jeg ble vel kanskje redd for å si fra fordi det var en stor produksjon med store stjerner, sier en annen arbeider.

Så hvorfor sluttet de ikke, om de var så misfornøyde?

Å jobbe på Snømannen er stor prestisje for mange, og de ville gjerne ha filmen på CV-en for å få nye og spennende jobber.

Frykt og kulturforskjeller

At det var store kulturforskjeller mellom norsk og britisk arbeidsliv, kom også tydelig frem under innspillingen. Norske arbeidstakere er vant til en flatere struktur enn britene og amerikanere. Kilder forteller om kommunikasjonsproblemer og kjefting.

– En i den britiske ledelsen kjeftet høylytt og mente jeg var frekk og utakknemlig da jeg spurte hvorfor jeg ikke fikk overtidsbetalt, forteller en kilde.

Sverre Pedersen er generalsekretær i Norsk Filmforbund, fagforeningen til filmarbeiderne i Norge. Han kjenner til at det var krangling og kjefting under innspillingen, og at folk var redde.

– Det er noe jeg har hørt om, og som jeg har opplevd på mange norske produksjoner også. Det er dessverre en del av film og TV-arbeiderens virkelighet at man blir dårlig behandlet. Så får du her i tillegg en kulturutfordring fordi amerikanerne og britene har en mye mer hierarkisk modell enn vi har i Norge. Jeg har fått tilbakemeldinger om utfordringer med de britiske fagsjefene.

Han sier at medlemmene hverken var kunnskapsmessig eller mentalt forberedt på å skulle jobbe i en produksjon der fagsjefene stort sett var britiske. Hadde bransjen hatt tid til en bedre forberedelse for å lære om kulturforskjeller og hverandres arbeidsmåter, hadde nok dette blitt løst på en bedre måte.

– I etterkant har vi drøftet hvordan vi skal bruke erfaringene i samarbeid med produsentene på insentivproduksjonene.

Han er ikke overrasket over at folk ikke tør å snakke om dette.

– Vi har i altfor stor grad en fryktkultur i bransjen. Det henger sammen med at det er midlertidige ansatte. De er redde for at de ikke skal få den neste telefonen. Noen har opplevd å være varslere, og det ble ensbetydende med at da er du strøket fra listen.

Det hører også med til historien at noen er kjempefornøyde med arbeidsforholdene de hadde, og stolte over å ha vært med på Snømannen. Lønningene var også høye sammenlignet med mange norske produksjoner. Noen er redde for at kritikk av produksjonen skal gjøre at bransjen ikke får flere Hollywood-filmer til Norge.

Mener de ikke fikk overtidsbetalt

Samtaler med kildene og dokumentasjon NRK har sett, gir inntrykk av forskjellsbehandling når det gjelder overtidsbetaling.

Flere av arbeiderne med minst erfaring og kompetanse mener at de ikke fikk betalt overtid, selv om de jobbet lange dager.

– Det ble overtid de fleste dagene. Det sto i kontraktene at vi skulle få overtidsbetalt, men jeg tror ingen i vår gruppe fikk det, sier en kilde.

NRK har sett den felles lønnsavtalen som ble inngått av tillitsvalgt på filmen og produksjonen. Der står det at gjennomsnittsberegning ikke skal brukes, og at filmarbeiderne skal ha overtidsbetaling dersom de jobbet mer enn 7,5 timer.

Likevel har noen av de ansatte fått flat betaling per uke uten overtid, viser dokumentasjon NRK har fått tak i. En person som skrev timelister med over 200 timer overtid over en periode, fikk overtiden strøket over. Vedkommende fikk beskjed om at det var flat betaling som gjaldt.

Andre høyere opp i systemet forteller at de måtte krangle seg til å få overtidsbetalt, mens for andre gikk dette problemfritt.

– Jeg har solgt helsen min for overtidspenger i flere år. Dette er så vanlig i denne bransjen. Jeg håper på en endring. Det er en ekstremt usunn og usosial livsstil å jobbe så mye som jeg gjør i perioder, sier en av dem som fikk betalt for overtiden sin.

Pedersen i Filmforbundet er ikke fornøyd med arbeidsmengden.

– Jeg synes det er helt ugreit at det har blitt jobbet så mye overtid. Vi skal følge tariffavtaler og arbeidsmiljøloven. Det sier seg selv. Vi skal være en ryddig bransje som tar vare på folk. Dette er dessverre noe som skjer på veldig mange produksjoner, norske som utenlandske, sier Pedersen, og peker blant annet på at arbeidsmiljøet under innspillingen av suksesserien Lillyhammer var lovstridig på flere punkter.

– Når vi gjør våre årlige medlemsundersøkelser sier over sytti prosent av våre medlemmer at de har hatt en psykisk eller fysisk smell etter for lange dager eller for hard jobbing.

Han mener hele bransjen må jobbe bredt for å få forhold som gjør at folk ikke blir utslitt på en måte som er fare for folks helse.

Ingen vil kommentere

Filmens amerikanske produsent Universal henviser til filmens engelske produsenter Working Title Films, som trass gjentatte henvendelser ikke har besvart NRKs spørsmål.

Heller ikke ledelsen i det norske selskapet Snømannen A/S, som var ansvarlig for alle de norske ansatte på filmen, vil la seg intervjue om saken. Selskapets leder, Tor Arne Øvrebø, skriver i en e-post til NRK at det ikke er registrert noen uoppgjorte saker fra opptakene.

• Les også: Dette vet vi om filminnspillingen av «Snømannen»